Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
I januar leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
9 bøker ble lest i januar og er ikke fornøyd med det. 12 - 13 bøker hadde vært bedre. Det er ikke det at jeg ikke har tid.
3 av 6 planlagte bøker ble lest, noe jeg må bli flinkere til. Den siste tiden har det vært stort sett tre bøker jeg har tenkt å lese, som bare er blitt fullført. De jeg leste og som var planlagt lesing for januar var; Kongen av Tom Egeland, Mot mørket av Peter Serck og Skjebnesteinen av Sven Petter Næss. Den nye jenta av Silva og Tusenårsriket av Tonny Gulløv, ble jeg ikke ferdig med i desember, og de andre bøkene var veldig spontant. Jeg liker å ha planlegging både litt løst og fast. Hekseknuten 3: Skyggenes øy av Johan Rundberg, ble jeg ikke ferdig med før i natt, og Alle fugler små av Hanne Gellein blir jeg ferdig med i morgen. De to var også en del av leseplanen for januar.
Det var ikke helt den store lesemåneden, men skal heller ikke klage, for likte likevel de fleste bøkene jeg leste.
Og hvilken bok likte jeg best i januar?
Et noe overraskende valg, i hvert fall for meg. Trodde dette ville bli en tung bok å komme seg gjennom, før jeg begynte å lese den, men det var det ikke. Alltid noe som skjer, fascinerende karakterer, og spennende å lese om en annen tid det er lenge siden jeg har lest noe fra.
Det er første bok i en serie og tror det er blitt utgitt fire bøker i skrivende stund, men er høyst usikker. Uansett er den om Ulv som er fjorten somre. Han misliker sin nåværende situasjon, for han er blitt skipstrell på Havormen, og han har ikke tenkt å være en trell for resten av livet. Han drømmer om å bli en kriger, og han er uvanlig god på å sikte med pil og bue. Man følger hans oppvekst og relasjoner som utvikler seg underveis. Boka er noe voldelig, men det må man regne med når det gjelder vikingetiden. Vil Ulv få sjansen til å vise andre hvor han kommer fra?
En stor bok, men den er veldig lettlest, har god flyt og de fleste kapitlene er korte. Tusenårsriket byr ikke bare på brutalitet og vold, men også mye humor.
Valget mellom hvem som skulle bli månedens anbefaling var noe hard, for det sto mellom Tusenårsriket, Den nye jenta av Daniel Silva og Skrekk og Gru: Pass deg for dukken av Mike Ford. Ganske ulike bøker som alle fikk femmere.
Den nye jenta var en bok jeg ikke visste så mye om og har ikke lest noe av Silva tidligere, men det ga mersmak. Trodde ikke såkalte spionthrillere var noe for meg, men denne var det mye action i, likte også godt at handlingen forflyttet seg ofte fra sted til sted. Den er om Reema som er elev ved en privatskole i Sveits. Mange vet ikke hvem faren hennes er av hensyn til personvern. Kun noen få på skolen vet hvem han er. Han er kronprinsen i Saudi-Arabia. Mange ser på ham som kontroversiell, for han vil gjøre landet mer moderne når det gjelder likestilling og aktiviteter, noe mange ikke er bgeistret for å høre. Reema blir fraktet og hentet hver dag av livvakter, men likevel blir hun kidnappet. Hvem står bak, og vil de kreve noe annet, eller noe mer enn løsepenger? Spennende sak, altid noe som skjer og mange vendinger tas.
Skrekk og Gru: Pass deg for dukken er en bok i ny grøsserserie for barn. På engelsk heter serien Frightville. Bøkene trenger ikke å bli lest i kronlogisk rekkefølge, for hver bok består av nye karakterer og hendelser. Denne gang møter man Mara som har en lillebror og har begge foreldrene boende hos seg. Hun har nettopp laget et detaljert dukkehus selv. Moren hennes har hjulpet henne med å sette på strøm for å gi huset lys. Det eneste som mangler er en eier for å bo i hennes kjære dukkehus. Gjennom noen klassekamerater får hun vite at en ny butikk er åpnet i byen, som heter Skrekk og Gru. De selger skremmende og spesielle ting. Hun vil gå innom dit en dag for å se om hun kan finne en eier til dukkehuset sitt. En dag tar hun med seg lillebroren sin, Jesse, dit og finner til slutt en liten dukke. Hun blir eieren av dukkehuset, men etter at Mara har tatt henne med seg hjem, skjer det ubehagelige ting som ofte bare går utover Mara. Har det noe med dukken å gjøre, eller er det tilfeldig?
Høres ut som en opplagt og kjedelig historie, men den er skrevet på en noe gyselig måte. Ikke at voksne folk får mareritt av det, men godt å se at en grøsserserie for unge lesere med atmosfære, blir tatt på alvor som før i tiden. Det blir litt nostaligsk.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er: Kongen av Tom Egeland, Nordlys 2: Vikingene og orakelet av Malin Fach, Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla og Mot mørket av Peter Serck.
Disse blir korte oppsummeringer siden lange tinnlegg kan virke noe kjedelige.
Kongen: En god krim om gangstere og kidnapping. Datteren og kona til en milliardær blir kidnappet. Mange gangstere i byen er mistenkte, men hvem vet hva? Milliardærens sikkerhetssjef involverer seg i saken og det gjør også politikvinnen Siri Schau. Vil de frakte familiemedlemmene til milliardæren trygt tilbake? Spennende, humoristisk og stødig krim.
Nordlys 2: Vikingene og orakalet: Bok to i Nordlys serien, og en god oppfølger. Sonja er fremdeles i Jotundalen sammen med Espen, andre troll og snakkende dyr. Hun kom dit fra Røros gjennom en mystisk portal. Både illustrasjonene og historien er laget av Malin Falch. Spennende historie for små og store, vil jeg tro.
Hjertets bakvegg: En rolig roman om en blomsterbutikk og eieren får få kunder. En kvinne dukker opp som ser noe rådvill ut og det oppstår et bånd mellom henne og butikkeier Brit, som byr henne på en kopp te. Det blir en slags vane. En gammel bekjent dukker opp i butikken hennes etter fravær, og han ser helt forandret ut. Har noe spesielt hendt? Hvorfor er Brit så ivrig etter å snakke med disse to, og har hun hemmeligheter selv? En fin bok med mystiske karakterer.
Mot mørket: Er en liten bok som er tung roman å komme gjennom, både på grunn av tema og skrivemåte, men verdt å få med seg. Om en mann som er gammel og bor alene. Alt han har er kunsten. Han vokste opp i Berlin under andre verdenskrig og han blir fremdeles sterkt påvirket av det. Hvordan vil det gå med ham nå som han er gammel, alene og er i ferd med å bli blind? Trist, vemodig og spennende bok om vanskelige ting.
Bøkene jeg likte minst i januar: Nattsangeren av Johanna Mo og Skjebnesteinen av Sven Petter Næss. Jeg sa jo at jeg likte de fleste bøkene jeg leste i forrige måned.
Nattsangeren: Første bok i ny serie fra Sverige. Spennende tematikk som burde tas opp oftere, og hadde spennende partier, men det hele ble for saktegående og gjentakende. Om politietterforsker som vender tilbake til Öland og de fleste liker ikke henne, for faren hennes satt inne i ti år for drap og mishandling. Samtidig viser det seg at sønnen til hennes tidligere venninne, er funnet drept og Hanna blir satt på saken. Småspennende, men det er for mye familiedrama.
Skjebnesteinen: En Kripos etterforsker er på ubestemt tid en svipptur innom Edinburgh som pårørende siden hans niese ble kidnappet og funnet livløs i en elv. Hvem var ute etter og hvorfor? Samtidig følger vi politiarbeid i Oslo. Et godt og stødig plot, men som blir ødelagt av varme følelser på få dager. Det passer i noen konsept, men denne gang ble det noe malplassert og utroverdig. Syntes plottet var bra nok i seg selv.
Da var nok en kjedelig oppsummering unnagjort. Håper at flere bøker blir lest i februar, og at bøkene byr på både skumlerier og spenning. Men som sagt, januar lesemåned var ikke så verst, da.
Ryggperspektiv av bøkene:
Tusenårsriket fikk jeg lyst til å lese etter din omtale. Og så glemte jeg det. Nå er tittelen skrevet ned.
SvarSlett9 bøker er bra. Bøkene du leser er jo tykke som sofaer.
Haha. Tykke som sofaer. Du kommer med morsomme og originale sammenligninger. =)
SlettHåper du gir den en sjanse. Tror kanskje du vil like den!
Bøkene jeg leser har vel snitt på 150 sider. De du leser har snitt på 500 sider?
SlettJeg skal gi den en sjanse, men ikke før tidligst mars. For mange bøker i kø nå. Halvveis i den vi leser.
150 sider er ikke så verst det heller. Selv begynner jeg med en bok på 194 sider i kveld. Snittet mitt er nok at jeg leser mest bøker mellom 400 og 500 sider. Det varierer litt. Jeg liker små bøker, men foretrekker de store, for de er lettere å leve seg inn i.
SlettDu leser nok ut boka før meg. Selv er jeg på side 61. Er en snegle til å lese på engelsk, si. =)