26. april 2020

Jente (16) meldt savnet av Emma Rowley - litt for lite utvikling i historien


    Men i kveld får jeg ikke den samme fornemmelsen av trøst. Jeg er rastløs, til og med huden klør, så jeg retter meg opp igjen. Kanskje det er fordi jeg ikke lenger kan late som om hun bare er ute et øyeblikk - jeg vet at hun er der ute et sted. Jeg tar et siste langt overblikk over rommet, med hånden på dørhåndtaket, og så går jeg og legger meg.

Bare en hysterisk mor med falske forhåpninger, eller finner hun spor som faktisk eksisterer?

Sophies far kjører henne til skolen og hun kommer aldri hjem igjen. De antok at hun skulle ligge over hos en venninne, men når de finner en lapp fra henne hjemme, blir hun øyeblikkelig meldt savnet. Er hun en jente som har for vane å stikke av, eller er dette helt ulikt henne? Tiden går og håpet forsvinner. Nå og da mottar de et kort. Er de fra henne, eller noen som later som? Familielivet går fra vondt til verre. Mens Kate ikke gir opp håpet om å finne datteren, flytter Sophies far inn hos en ny kjæreste. Kate blir ettarlatt i et stort hus for seg selv og katten. Ensomhet og tomrommet etter datteren er enorm. Politiet virker også å dabbe av saken sakte, men sikkert. Hun jobber omtrent for seg selv etter å finne datteren. Når nye spor dukker tilfeldig opp, blir hennes nærmeste bekymret for henne. Hun ble reddet av en overdose tidligere, men hevder at hun brukte piller for å sove. Er hun i ferd med å dikte opp ting og miste seg selv? Hvis ikke politiet eller hennes nærmeste tror på det hun har funnet ut av spor i ulike sammenheng, hvem vil tro henne, da? Hva skal til for å få andre til å tro at datteren hennes lever?

En kjent stemme i telefonen?
For å prøve å fylle opp tomrommet i hennes nye og kompliserte liv, jobber Kate for stiftelsen Message in a Bottle, som er en hjelpetelefon for tenåringer som har rømt, er savnet. Kanskje de ikke vil snakke med familien direkte av en eller annen grunn, eller ikke kan. Da Kate jobber der en kveld alene, får hun en telefonsamtale bestående av dårlig dekning og avbrytelse. Hun hører en jente sier Kates navn, og hennes manns navn som er Mark, og noen ord til før det blir lagt på. Hun er helt sikker på at stemmen tilhørte datteren hennes Sophie. Men hvordan kan hun overbevise andre det når nesten ingen tror henne hver gang hun finner et spor?

Dette er en psykologisk thiller om mor og datter forhold, og hvor langt man er villig til å gå for å finne når noen i familien er forsvunnet. Det er greit at psykologiske thrillere har blitt noe bløtere med årene med fokus  på å være "hjertevarm", men i det siste synes jeg det har blitt litt vel mye av det. Hvor har det blitt av de mørke og harde psykologiske thrillerne? Jeg savner mer og mer av den varianten for tiden. Nå er det mest fokus på som sagt "hjertevarme" og "overraskende" uten at de er spesielt overraskende, men kanskje heller mest underholdende? Jeg sier ikke at alle av dagens psykologiske thrillere er dårlige eller bløte. Jeg har kommet over noen veldige gode også, men synes det blir lenge mellom de gode bøkene fra den sjangeren.

Å leve i uvisshet
Man skjønner at det er vanskelig å miste noen når noen bare forsvinner, spesielt når det gjelder familiemedlemmer, og det å leve med den type uvisshet. Likevel blir det en god del gjentagende sutring, og sorg i det hele. Det er lite utvikling i historien, for Kate har mye fokus på egne følelser. Det blir noe ensformig over det. Derfor kunne jeg ha tenkt meg å bli bedre kjent med de andre karakterene som dukker opp i handlingen, og det er da dessverre synd at hun på en måte overdøver dem. 


(Bakpå): 



"Nervepirrende, skummel og altoppslukende.
Perfekt!"
Elizabeth Haynes, forfatter 

Ikke alle som forsvinner
ønsker å bli funnet ...

Kate Harlow innser den vonde sannheten - men fortsetter
likevel å lete etter sin savnede datter. Sophie forsvant 
plutselig for to år siden. Ingen ting hadde tydet på at 
hun ville rømme. For å fylle tomrommet etter datteren,
begynner Kate etter hvert å jobbe frivillig hos
Message in a Bottle, en nødtelefon for tenåringer
som har rømt hjemmefra. En kveld da Kate
svarer telefonen gjenkjenner hun stemmen til
den som ringer: Det er datteren, og hun
høres desperat ut!

Kates venner tror hun innbiller seg det hele og er 
redd for at sorgen over datterens forsvinning skal
knekke henne. Men Kate er sikker i sin sak - det var
datteren i telefonen. Hun er i live.
Kat må finne henne - selv om noen 
vil gjøre alt for å stanse henne ...

"Full av overraskelser og ladet med spenning."
Cara Hunter, forfatter

Leserne på Goodreads anbefaler
boken på det sterkeste:
⭐⭐⭐⭐⭐
"Briljant."
  "Utrolig fengslende."
"Jeg misunner alle som ennå ikke har lest denne."

Originaltittel: Where the Missing Go
Norsk tittel: Jente (16) meldt savnet
Forfatter: Emma Rowley
Sjanger: psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
349
Forlag: Orion
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2019 (Pocket) 
Lest: 30.03. - 11.04. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 3 Mye likt av andre bøker fra samme sjanger.
Tittel: 3 Liker den originale tittelen bedre. Den har mer mystikk i seg.
Omslag: 2 Noe kjedelig. Har sett mange ryggen til omslag de siste årene. Det var ikke det som fristet meg til å lese boka.
Baksidetekst: 4 Baksideteksten fristet mer. Den var det litt suspense i. Men alltid skeptisk til meninger fra Goodreads av en eller annen grunn. 
Skrivemåte: 3 Mye som skjer, men lite vekst i karakterer og en del gjentagelser underveis.
Favorittkarakter: Ingen, desssverre.
Persongalleri: 3 Som nevnt tidligere, lite utvikling og man kommer ikke helt i dybden av dem. Man får ikke noen "personlig" bånd til noen.
Slutten: 2 Kanskje det svakeste punktet i boka og man finner det ut for tidlig.
Høydepunkt: Lettlest, naturlig tempo og man blir godt kjent med en situasjon hvor noen nær er savnet.
Lavpunkt: Lite utvikling i historie og karakterer. Kate får for mye plass.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2020 

6 kommentarer:

  1. Så god beskrivelse av de moderne thrillerne! Jeg er helt enig med deg og savner også de "mørke og harde psykologiske thrillerne". De er mye mer gøy å lese!
    Jeg kan ikke fordra når man leser og leser uten at det er skummelt eller mørkt og det skumle skjer i slutten av boken. Når jeg leser spesielt psykologiske thrillere vil jeg ha det skummelt fra begynnelsen av!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Jeg er i enig. Det virker som om de sparer alt mot slutten og da føler man seg utålmodig og lei allerede, haha. Bare kom med tips til harde og skumle thrillere, hvis du har. Jeg er på utkikk.

      Tror vi deler samme syn av psykologiske thrillere generelt. =)

      Slett
    2. Det tror jeg og :-) Takk det samme. Du må også tipse meg hvis du kommer over noen!

      Slett
    3. Det skal kjeg selvfølgelig gjøre. Stoler på dine boktips siden vi har ganske lik lesesmak. =)

      Slett
  2. Astrid Terese har skrevet det jeg ville nevne. Bra skrevet, begge to :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Savner virkelig noen uhyggelige thrillere å lese, for det er altfor lenge siden sist. Gjerne rop ut med forslag. =)

      Slett