Som jeg nevnte i helgelektyreinnlegget i går, flyttet jeg inn i leiligheten for fire år siden (i går var det for akkurat fire år siden, men kunne ikke lage dette innlegget da siden det ville kræsje med helgelektyreinnlegget som jeg har hver fredag), og lovte å komme i dag med Fordeler og ulemper med å bo alene - innlegg. Den kom nå litt senere på dagen enn planlagt for av og til er det vanskeligere å komme opp med slike lister enn det man først ser for seg. PS: Dette innlegget tas ikke altfor alvorlig:) Greit med andre innlegg av og til istedet for bare bokanmeldelser hele tiden.
FORDELER
- Kan sitte oppe så lenge man vil og stå opp så tidlig som man vil uten å forstyrre andre. (Samtidig trenger man ikke å være bekymret for å vekke andre. Styre morgenstunden, og resten av dagen som man selv vil).
- Er egen "herre" over fjernkontrollen, bestemme hva man vil se på, og bestemme om TV'en skal være av eller på. (Hvis noen setter på TV'en for høyt når man prøver å lese, så slipper man å irritere seg over det).
- Lese så lenge man vil uten å "irritere" andre. (Andre ting kan man gjøre senere. Man kan prioritere tid og oppgaver selv, så lenge ting blir gjort).
- Man kan "stenge seg inne" når man er lei av å være sosial/lei av folk generelt. (Ikke alle er like selskapssyke. Greit å være i nærheten av folk når man vil og også kunne trekke seg tilbake der det ikke er noen).
- Man prioriterer tiden selv på hva som er nødvendig og ikke. (Man bestemmer selv når det skal vaskes, når huslige plikter må gjøres og hvordan man legger opp dagene generelt. Man blir vant til egen "timeplan" og rutiner).
- Man lærer mer om seg selv når det gjelder hva man er god på og ikke, og hva som kan gjøres bedre. (Det kan være så mangt og kan også gå under på det samme som rutiner og timeplan. Man finner sine svakheter og "sterke" sider).
- Slipper at noen spør hvordan dagen har vært. (Spesielt er det godt når man har en drittdag eller to. Ikke alle liker å snakke om tanker og følelser).
ULEMPER
- Man må lage morgenkaffe selv. (Det eneste jeg misunner med de som har kjæreste er at de kanskje får servert kaffe på morgenen og slipper å lage morgenkaffen selv). Selv er jeg kaffeavhengig og drikker kaffe døgnet rundt.
- Middagen blir ikke så veldig spennende siden man vet hva man skal ha hver dag. Man må lage den/varme den opp selv. (Man vet alltid hva man får, så ingen overraskelser der i gården, noen er lite kreativ i matveien også. Det er heller ikke alle som er glade i å lage mat da det ikke er av interesse).
- Man savner mas, merkelig nok. (Det kan bli litt vel stille innimellom, og man kan savne å bli mast på etter hvert).
- Man blir vant til kanskje for mye dødtid. (Når man bor alene må man være flink til å underholde seg selv på en eller annen måte. Underholde seg selv med bøker, filmer, tv - serier. Man er nødt til å finne hobbyer selv som man trives med for å få tiden til å gå for ingen er der for å underholde deg).
- Kjedsomhet settes på prøve. (Noen er ikke avnhegig av å være sammen med folk hele tiden, men likevel like å være opptatt med noe, og av og til er det vanskelig å finne ut hva det skal være. Det er ikke lett å komme på selv hva man skal gjøre når man kjeder seg).
- Ingen deling på vaskeoppgaver, og alt må gjøres selv hver uke. (Man må gjøre alle de ukentlige vaskeoppgavene selv for det er ingen å bytte oppgaver med).
- Man tåler ensomhet bedre enn fleste andre, men som nevnt tidligere, er det kanskje verre med kjedsomhet. Hva fyller man all den alenetiden man har til overs med?
- Konklusjon: Å bo alene er veldig kjedelig i lengden og oppskrytt:)
Jeg er jo gift og har vært det lenge,samtidig som jeg har en sønn som bor hjemme og en som tar med seg forloveden hit ganske ofte. (Det er jeg veldig glad for). Så hos meg blir oppgaven motsatt. Men det er veldig mange ting jeg er enig med deg i. Noen oppgaver har jeg løst: lesing - ørepropper, god stol på kontoret/vinterhagen og hotellpute på soverommet 😊 Pluss at jeg noen ganger tar med meg bok ut og leser.
SvarSlettJeg føler også at jeg bestemmer selv når jeg står opp og sånn. Men det bestemmes jo ofte av jobb ol. Vi har bodd så lenge sammen at vi har automatisk tilpasset oss hverandre så på en måte er en friere til å gjøre hva en vil bare pga det 😊
Jeg er ikke flink til å bo alene selv om jeg er introvert og trenger alenetid.
Konklusjonen er vel at jeg trives veldig godt med hvordan jeg har det. ❤
Jeg bestemte jo selv når jeg sto opp da jeg bodde hjemme hos foreldrene mine og jeg står opp ganske tidlig. Bortsett fra nå og da er at man trenger ikke å liste seg om morgenen. De sto ikke opp veldig lenge etter meg siden de står opp tidlig også, så de var ikke strenge ved at jeg sto opp når jeg ville (gry tidlig), men man slipper å tenke over at man kommer til å vekke noen. Så de er ikke strenge på den måten, så ikke misforstå det:) Men jeg er en person som alltid har tatt hensyn til andre, det er innbygget. Jeg står fremdeles opp grytidlig om morgenen ofte halv fem på morningsen selv om jeg ikke har en jobb å gå tl.
SlettSelv om jeg har laget disse punktene er det ikke fordi foreldrene mine var strenge, tvert i mot, så vil bare understreke det så dere ikke misforstår meg helt. Det var mye jeg gjorde hjemme hos dem uten at vi irriterte hverandre og tilpasset også. Men av og til er det godt å være for seg selv. Det er bare det jeg vil frem til for jeg er en person som fort blir lei av folk. Jeg blir ofte lei av folk etter fem minutter.
Jeg er introvert jeg også og fryktelig beskjeden. Det har jeg alltid vært. Det er godt å bo alene og være alene når man vil, men det kan bli kjedelig i lengden, spesielt når man ikke har en jobb å gå til for å bryte opp dagene. Jeg liker å trekke meg tilbake fra andre, men av og til er man for mye alene også. Så ikke alle er like fornøyde med livet/situasjonen. Men sånn er det bare. Man blir vant til det meste:)