Formørkelsen av Karin Fossum - dyster, men ensformig krimbok

---

    Altså var Sylvi en heks, og Miele var et troll. Men han kunne ikke kaste Sylvi på sjøen for å se om hun fløt, og han kunne ikke tvinge Miele ut i solen for å se om han sprakk.Og om Sejer hadde kunnet, ville ikke utfallet gjelde som bevis. Dette skal ikke bli enkelt, gutt, tenkte han, og kikket opp på bildet av Elias på tavlen.

---

Konrad Sejer er fremdeles Karin Fossums etterforsker, men i denne boka er han mer i bakgrunnen.

Sjokkerende sak
Konrad Sejer dukker opp i bok nummer fjorten i Karin Fossums krimserie som man ikke trenger å lese i kronologisk rekkefølge. Det er alltid en ny sak. Denne gang om et lite barn som dør i en stygg ulykke. Hvem har skylda? Moren eller faren? Var det en ulykke? Kommer en av foreldrene til å bli spist opp av skyldfølelse og tilstå hele greia, eller vil det forbli en uløst sak?

Dette er kanskje ikke en bok for foreldre å lese med tanke på at dødsulykken (eller var det en ulykke?), gjelder et lite barn. Selv vi som er barnløse har forståelse for tapet av et barn. Vi er ikke helt uvitende og kalde, bare for å understreke det. Dette er en sårbar bok for både lesere og de som er involverte i historien, selv om det bare er fiksjon.

Karin Fossum kan det å beskrive mennesker, spesielt de som befinner seg utenfor samfunnet, outsidere som ikke hører til noe sted. Men hun er også god til å beskrive enhver menneske hun plotter inn i konseptene sine, fordi hun har god psykologisk innsikt. Det fikk man greie på ganske tidlig i bøkene hennes. Jeg har ikke lest alle, men de fleste.

Ensporet krim
Selv om denne boka er sårbar i sin helhet, har den ingen gnist eller brytninger som i Fossums tidligere bøker. Denne føltes for enveiskjørt og hadde for lite utfordringer. Noen kommer kanskje til å bli overrasket over slutten, men for min del ble det dessverre for forutsigbart. Likevel er slutten noe "sjokkerende", men på en annen måte. Ikke sjokkerende fordi den lurer meg, for det gjør den ikke, men sjokkerende på en måte jeg ikke kan utdype meg om for ikke å avsløre noe, og jeg vil ikke avsløre noe som helst. Men leser man boka vil man skjønne hva jeg hinter til. Jeg liker ikke å være diffus, men man må være det noen ganger.

Det er litt skuffende at Konrad Sejer ikke er så fremtredende i Formørkelsen fordi det er en varm og menneskelig etterforsker. Han lar ikke noen være offer eller la en situasjon dømme andre. Han ser på et menneske som et menneske og ikke noe annet enn det. Istedet for å gjette og dømme, vil han vite sannheten uansett hvor lang tid det vil ta ham å finne ut av ting. Det har jeg sansen for. Han gjør ikke ting på en brutal måte. Han er ikke alkoholiker som de fleste andre etterforskere og jages ikke av indre demoner som er typisk for politietterforskere i dagens krimverdenen. Istedet er han gammeldags, saklig og veldig nøktern. En godt likt type.

Formørkelsen er dessverre ikke Karin Fossums sterkeste kriminalroman. Min favoritt er fremdeles Djevelen holder lyset. Men jeg leser gjerne flere bøker med Konrad Sejer. Han er en god grunn i seg selv å lese bøkene av Karin Fossum. For min del ble denne boka for forutsigbar og manglet dybde.

---

Bakpå:

DEN SOM ØDELEGGER OG DEN
SOM BLIR ØDELAGT. HVORDAN
FINNER DE HVERANDRE?

Ekteparet Sylvi og Miele sjekker inn på hotell med sin femten
måneder gamle sønn Elias. Den lille gutten leker på teppet i
lobbyen, og resepsjonisten Sun-Lee tar bilde av ham med mobilen.
Tidlig neste morgen skjer det forferdelige: Gutten styrter i døden
fra hotellrommets balkong i sjuende etasje.

Både Sylvi og Miele utpekes som mistenkte, og Konrad Sejer
settes på saken. Parets forklaringer spriker. Det som var et
ekteskap, er blitt et destruktivt og spent spill mellom to desperate
voksne. I mangel av bevis blir begge foreldrene frikjent, men Sejer
slipper ikke saken. Tankene hans er hos det uskyldige barnet, og
denne gangen vet han at det er uhyre viktig å finne sannheten.

Hvordan blir en familie ødelagt? Hva vil det si å miste barnet 
sitt? Formørkelsen er et farlig ekteskapsdrama og en mesterlig 
kriminalroman.

---

Originaltittel: Formørkelsen
Forfatter(e): Karin Fossum
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 333
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018
Lest: 03.10. - 08.10. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Ikke helt det store. Gode karakterbeksrivelser, men platt plot fra hennes side.
Tittel: 4 Vakkert og mørkt. Passer ekstremt godt til innholdet.
Omslag: 3 Pent og mystisk. Man vil utforske mer av rommet.
Baksidetekst: 2 Vet ikke om det er min type krimbok, men vil gi den en sjanse likevel.
Skrivemåte: 3 Litt tamt levert denne gang. Fossum har et skarpt språk ellers, men denne gangen var det litt tamt.
Favorittkarakter: Miele. Mystisk og fåmælt. Liker også Konrad Sejer veldig godt. Han er en av mine favorittetterforskere i krimverdenen.
Slutten: 3 For opplagt og vemodig.
Høydepunkt: Endelig en bok av Karin Fossum med Konrad Sejer. Gode karakterbeskrivelser som vanlig og man blir vemodig av historien selv om det ikke er hennes beste.
Lavpunkt: Føler ikke at bøkene hennes er like utspekulerte som før, men gir ikke opp håpet.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 øker i løpet av 2018

---