'For some weeks I led a miserable life in the woods, endeavouring to cure the wound which I had received. The ball had entered my shoulder, and I knew not whether it had remained there or passed through; at any rate I had no means of extracting it. My sufferings were augmented also by the oppressive sense of the injustice and ingratitude of their infliction. My daily vows rose for revenge - a deep and deadly revenge, such as would alone compensate for the outrages and anguish I had endured.
Flaut at jeg ikke har lest boka tidligere
Har dog sett mange filmatiseringer, men aldri lest boka, før nå. Boka var overraskende lett å lese til en klassiker å være, og bød på en veldig interessant historie. Selv om jeg hadde sett mange filmatiseringer, synes jeg ikke det ødela å lese boka senere. Foretrekker å lese boka først og se filmatiseringer senere, men det er ikke alltid det blir i den rekkefølgen. Denne gang følte jeg ikke at det gjorde noe, for boka ga meg en veldig god leseopplevelse likevel.
Frankenstein er en kjent tittel for de fleste, men hva med selve historien? Mange tror for eksempel det er monstert som heter Frankenstein. Litt morsomt at mange tar så feil ...
Boka er om Victor Frankenstein som av en eller annen grunn er besatt av tanken på å bringe døden tilbake i live. En dag lykkes han nettopp med det ved å sette sammen døde kroppsdeler, og the Creature blir satt til livs. Skapningen er skummel og stygg. Det setter Victor på prøve og gjør til at han rømmer fra leiligheten. Skapningen flykter etter hvert også, og i tiden som kommer må han leve med sin egen elendighet. Stygg og skummel. Skapningen er ikke bare stygg og skummel, men intelligent også. På egenhånd lærer han seg språk og vil leve som andre, men han blir utstøtt på grunn av at andre forhåndsdømmer ham. Ingen gir ham en sjanse og tror det verste om ham med en gang. Alt dette fører ham til både selvforakt og at han blir selvdestruktiv. Han vet hvem det er som har skapt ham, og han ønsker hevn ...
Morsomme sammentreff
En moderne bok som minner meg om Frankenstein av Mary Shelley er Pet Sematary av Stephen King. Om en familie som bor i nærheten av en dyrekirkegård som er bygget på en hjemsøkt indianergravplass. Dyrene som blir begravd der, kommer tilbake i live igjen, og spørsmålet da er vil det også skje om man begraver mennesker der? Vil de også stå opp fra de døde? Pet Sematary er forresten min favoritbok, men har dessverre ikke skrevet om den, fordi jeg leste den lenge før jeg begynte å blogge om bøker. Hadde ikke en gang tenkt på den sammenligningen før nå. Boka minner meg også litt om Edward Scissorhands. Filmen med Johnny Depp og Winona Ryder. Om en oppfinner (horrorskuespilleren Vincent Price) som lager et menneske, og dette "mennesket" har sakser istedet for hender. Oppfinneren vil gi "mennesket" hender, men dør før han rekker å gi "mennesket" hender som erstatning for saksehåndene. Dette mennesket er dømt til å leve et liv i ensomhet helt til noen tilfeldigvis finner ham, og prøver å gi ham et liv i samfunnet. Frankenstein ga meg også en annen underlig sammenligning, nemlig filmenThe Rocky Horror Picture Show. Da min favorittskuespiller Tim Curry, lager en mann, en elsker fra scratch.
Selv om denne boka er stemplet som en slags horrorbok, så er den på ingen som helst måte skremmende, men det gjør ikke noe. Historien i seg selv er både god og fascinerende. Likte brevvekslingene veldig godt og det fine språket på den tiden. Hadde jeg skrevet brev og brukt gammeldags språk attpåtil hadde jeg nok aldri blitt ferdig for det hadde vært for fint for meg. Så det er morsomt å se hvor dannet og prektige folk var før i tiden i forhold til det vi er nå. Dagens samfunn har en mer avslappende væremåte og klesstil i motsetning til den tiden.
Ung forfatter
Det er imponerende at Mary Shelley begynte å skrive Frankenstein i en alder av 18 år. Ikke nok med det. Hun klarte å skrive en klassiker også. En bok som blir lest av flere generasjoner. Det er også godt gjort å skrive en så enkel historie som stadig vekk blir filmatisert. Av og til er det enkle ofte det beste ...
Frankenstein er like relevant i dag som for to hundre år siden. Den tar opp blant annet temaet outsidere. Om å bli utfryst på grunn av at man ikke har vanlig utseende og hvor forhåndsdømmende folk kan være før man blir kjent med noen. Hvor vanskelig det er å få aksept av andre. Det setter også spørsmål rundt hva teknologi og andre ting er i stand å gjøre. Det jeg har lært av å lese både Frankenstein og Pet Sematary, er at man tukler ikke med naturloven.
Jeg har samlest boka med Birthe og her er andre bøker vi har lest sammen:
The Ocean at the end of the Lane - Neil Gaiman
Good Omens - Terry Pratchett & Neil Gaiman
The Jungle Book - Rudyard Kipling
Rosemary's Baby - Ira Levin
The Gunslinger (The Dark Tower, #1) - Stephen King
The Drawing of the Three (The Dark Tower, #2) - Stephen King
The Waste Lands (The Dark Tower, bok 3) - Stephen King
The Dark Tower 4 (Wizard and Glass) - Stephen King
The Dark Tower 5 (Wolves of the Calla) - Stephen King
The Dark Tower 6 (Song of Susannah) - Stephen King
The Dark Tower 7 (The Dark Tower) - Stephen King
Atonement - Ian McEwan
Single White Female - John Lutz
Good,Morning Midnight - Lily Brooks-Dalton
Bakpå:
Frankenstein is the most famous novel by Mary Shelley: a dark Faustian parable of science misused that was an immediate success on its publication in 1818. Purporting to be record of an explorer, it tells of Victor Frankenstein, a brilliant but wayward student of science, who builds a human from dead flesh. Horrified at what he has done, he abandons his creation. The creature, an outcast for his horrific appearance, learns language and becomes civilized. In time, he attempts to join society but is rejected because he is assumed to have murderous intentions. Spurned, he seeks venegance on his creator. So begins a cycle of destruction, with Frankenstein and his 'monster' pursuing each other to extremes of nature until all vestiges of their humanity are lost in monomanical hatred. In 1831, Mary Shelley succumbed to conservative pressures and toned down the more radical elements of the work. The novel is here presented in its original, unexpurgated form.
Originaltittel: Frankenstein
Norsk tittel: Frankenstein
Forfatter(e): Mary Shelley
Sjanger: horror, klassiker, gotisk
Målgruppe: voksen
Antall sider: 279
Forlag: Collector's Library
Norsk forlag: Den Norske Bokklubben
Utgitt: 1818
Min utgave: 2010 (Innbundet)
Lest: 15.07. - 22.07. 2018
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 4 Interessant og fascinerende plot.
Omslag: 5 Vakkert og liker det gammeldagse uttrykket. Søtt og sjarmerende.
Baksidetekst: 2 Altfor lang og detaljert, noe som er typisk for baksidetekst når det gjelder klassikere, dessverre.
Skrivemåte: 5 Meget godt skrevet, enkelt og nøktern. En horror uten å overdrive.
Favorittkarakter: Skapningen. Veldig interessant å lese om.
Slutten: 4 Stemningsfull og nesten poetisk.
Høydepunkt: Veldig lettlest til en klassiker å være, nøktern språk og veldig interessant handling og persongalleri.
Lavpunkt: Boka føles litt kort.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Veldig bra skrevet, Ina! Så bra at du har med det med selvforakt og utestengelse, og fine sammenligninger. Dette var absolutt en spennende fortelling som jeg er glad for å ha lest, spesielt det at den er så gammel og likevel relevant i dagens samfunn :)
SvarSlettTakk og veldig morsomt å lese boka sammen med deg! Får litt prestasjonsangst av å skrive med andre. Vet ikke hvorfor, men det blir bare sånn. =) Nå skal jeg lese din anmedelse. Gleder meg! =)
SlettDet er ekstra gøy å lese sammen! Jeg får også litt prestasjonsangst å skulle skrive etter en samlesing, det å skulle formulere noe som også du skal skrive om... Men det er utrolig inspirerende :))
SlettGodt at vi tenker det samme om nettopp det. Å skrive etter en samlesing føles litt som når man gjør lekser/innleveringsoppgaver, og man får ikke prestasjonsangst før kvelden før. =)
SlettMen du har rett. Det er inspirerende og ekstra gøy er det med forskjellige skrivestil.
Ja, der sa du det - som en innleveringsoppgave! Men som du sier, det er ekstra gøy med forskjellige skrivemåter :)
SlettOg det er bra vi ikke setter skolekarakterer på det vi skriver. =)
SlettFlott anmeldelse, og jeg fikk også lyst til å gi denne klassikeren en sjanse. Tror min generelle tanke er at klassikere er så tunge å lese, men denne virker ikke å være slik. Tusen takk for leseinspirasjonen :)
SvarSlett- Siri
Takk for det og jeg hadde den samme frykten som deg i begynnelsen. Men denne var veldig lett til klassiker å lese. Språket er ikke tungt i det hele tatt, så gjerne gi den en sjanse. Den er overraskende god. =)
Slett