Hun slapp vesken med fornyet oppgitthet. Den ungen, tenkte hun og ristet på hodet. Hun var antagelig fortsatt ute med vennene sine, etter at hun hadde unnlatt å komme til restauranten, og latt være å svare på anrop og tekstmeldinger. Hun trampet sint opp trappa, og uten å banke på feide hun opp døra til rommet hennes, slo på lyset og oppdaget at rommet var mye tommere enn vanlig, med en tom klang. Mercy rynket pannen. Ingenting på veggene. Teppet var støvsugd. Og hva er dette?
Foreldre blir satt på prøve
Tenåringsjenta Amy tar et valg. Hun rydder rommet sitt og det eneste som ligger igjen etter henne er et brev på senga om at hun ikke vil bli funnet. Foreldrene hennes er ikke de letteste å overtale og be dem la være siden faren hennes er ekspert når det gjelder kidnappingssaker og moren hennes er politietterforsker. Så selvfølgelig kommer de ikke til å overse at datteren deres har stukket av uansett hvor bestemt datteren deres er. Ting har heller ikke gått som smurt hjemme så kanskje Amy hadde sine grunner til å stikke av, og kommer de noen sinne til å finne henne igjen? Amy vet hvor smarte foreldrene hennes er. Kan hun være hakket smartere enn dem? Foreldrene til Amy er skilt, men samarbeider selvfølgelig når det gjelder datteren deres. Datteren deres, som har vært så dyktig til å skjule sine spor. Og spørsmålene er: Hvorfor gjør hun dette? Har hun rotet seg bort i noe? Er hun levende eller død? Mange flere spørsmål dukker opp under etterforskningen.
I fjor leste jeg Den største straffen av samme forfatter og den imponerte meg dessverre ikke. Det var en bok som ville mye på en gang uten å få til "noe" og det eneste interessante med den boka var hovedkarakteren; Charles Boxer og jeg må lese minst to - tre bøker av samme forfatter før jeg bestemmer meg for å gi opp en forfatter eller ikke for de har jo sine oppturer og nedturer de også. Enkelte ganger lønner det seg for det er ikke bestandig man får et godt førsteinntrykk ved valg av bøker bestandig.
Strammere oppfølger
Dere finner meg aldri er andre bok i Charles Boxer serien. I Den største straffen blir vi først kjent med Charles Boxer, og vi får innblikk i hans karriere og privatliv, og at ting kan være noe turbulent. Dere finner meg aldri er heller intet unntak. I Dere finner meg aldri er det ikke bare Charles som er spennnende å lese om, men også Amy. Hun er mystisk og smart. Hun er en karakter man ikke blir klok på som også er greia. I bok to er det mer interessante ting som skjer enn det var i Den største straffen. Der var ikke alle aspekter like spennende å følge med på og opplevde første bok i denne serien som veldig seig. En bok bestående av mange innvendinger og karakterer, og selv om første bok var detaljert og inneholdt mange scener, opplevdes innholdet som meget stillegående likevel. Dere finner meg aldri er annerledes for her er det en strammere line. Plottet er engasjerende og karakterene er mystiske og vekker nysgjerrighet. Man vil faktisk vite hva som skjer og man prøver å gjette underveis. Da er det lettere for oss som leser å bli mer delaktig istedet for å lese "passivt".
Robert Wilson har en nøktern måte å skrive på. Det går ikke så fort i andre bok i serien heller, men likevel er intensiteten større, den sniker seg innpå og man blir mer involvert som leser. Dette er også en thriller som tar forskjellige vendinger. Det er ingen "rett frem" plott der man blir servert med teskje. Både karakterene og plottet er like engasjerende og mystiske.
Andre bok i Charles Boxer serien: Dere finner meg aldri er en thriller med saktegående start. Det er ingen grunn til å miste tålmodigheten av den grunn for intensiteten tar seg opp sakte, men sikkert og det er verdt det. Dette er en bok som legger vekt på snikende vendinger fremfor fart og mange overdrivelser. Det som hindrer denne thrilleren til å ta meg med storm er at enkelte partier blir noe stive og malplasserte, og man fikk ikke den brakende avslutningen man hele tiden ventet på. Det ble ingen hjemsøkende slutt, noe man nesten forventer av en thriller.
Bakpå:
CHARLES BOXERS DATTER AMY ER 17 ÅR. Som de fleste andre 17 - åringer er hun opprørsk og krangler til stadighet med foreldrene sine, spesielt med moren Mercy, som hun bor hos. En dag bestemmer Amy seg for at hun har fått nok og forsvinner.
Med en mor er politietterforsker og en far som er kidnappingsekspert, kan Amy mer enn nok om politiarbeid til å planlegge den perfekte forsvinning. Det er få spor å gå etter, annet enn beskjeden hun har lagt igjen på rommet sitt: Dere finner meg aldri.,
Charles Boxer slipper det han har i hendene for å finne datteren og bringe henne hjem. Han vet hvor lett det kan gå galt når man lever under radaren. I jakten på Amy, både i Madrids og Londons underverden, konfronteres Boxer med de mørkeste sidene av menneskets natur og erfarer bittert hvordan hans eget barn må stå til rette for hans gamle synder.
Dere finner meg aldri er Robert Wilsons andre bok
om kidnappingskonsulenten Charles Boxer.
Originaltittel: You Will Never Find Me
Norsk tittel: Dere finner meg aldri
Forfatter(e): Robert Wilson
Sjanger: thriller, mysterie
Målgruppe: voksen
Antall sider: 412
Forlag: Europa Edition
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 04.03. - 10.03. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Et godt plott med mye fart, savnet dog store overraskelser).
Tittel: 5 (Fengende og man blir jo trigget til å lese boka).
Omslag: 3 (Hadde vært bedre uten ansiktet på. Jeg foretrekker omslag uten ansikt(er) på. På dette omslaget er det bare øynene og hendene som vises, men som sagt foretrekker omslag uten ansikt på uansett. Jeg vil forestille meg hvordan karakterene ser ut, ut i fra beskrivelsene i boka istedet).
Baksidetekst: 4 (Man får lyst til å lese boka, til tross for at den forrige jeg leste av Wilson skuffet meg).
Skrivemåte: 4 (Boka hadde mye fart, gode karakterbeskrivelser og personlighets fremtoninger. Boka holder også på interessen hele veien).
Favorittkarakter: Charles Boxer, men synes også at Amy er en spennende karakter. Man vet ikke hvor man har henne på mange måter.
Slutten: 2 (Man får ikke det braket man hele tiden ventet og håpet på. En liten nedtur).
Høydepunkt: Bedre enn forrige bok jeg leste av denne forfatteren, og fastere.
Lavpunkt: 3 (Skuffende og slutten blir ikke like stor som man forventer i et slikt plott).
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Flott omtale! Havnet på en 4`er jeg også, men jeg syntes hans forrige bok fenget mer. Tid og sted og alt sånt spiller nok inn :)
SvarSlettTusen takk:) Jeg syntes denne var bedre enn Den største straffen. I Den største straffen var det mye som spilte inn, men lite som skjedde og opplevde den som vel tørr. Denne var også noe treg, men denne gangen gjorde det ikke noe for her var karakterene mer interessante og plottet likeså. Følte jeg var mer engasjert angående denne boka enn den forrige. I den forrige brydde jeg meg ikke så mye om plottet for den grep meg ikke på noen måte:)
SlettMen interessant med forskjellig syn på bøker, da:) Og vi likte denne begge to:)
Og du har nok rett i det:)
Jeg har tenkt på å lese Robert Wilson, men jeg har aldri kommet i gang med det. Det kan ha noe med at jeg prøver å få lest det meste innen norsk krim og dermed ikke har plass til flere. Men det er ikke helt riktig for jeg leser ikke-norske bøker og (men ikke så mange).
SvarSlettDu er flink som fortsetter på en serie når du ikke liker den første boken, det klarer ikke alltid jeg å gjøre. Men igjen, det har noe med at jeg har så mange bøker å velge mellom og da velger jeg selvfølgelig de jeg tror er best :-)
Jeg ønsker og håper på en lesesommer, denne sommeren. Det betyr temperatur høy nok til å sitte ute i (det trenger ikke være så varmt), og lite regn. i sist uke tok jeg med meg hund og bok til en liten strand ett par hundre meter fra der jeg bor. Vi var helt alene så hunden min sprang løs og jeg satt på en benk og leste bok. Det er helt perfekt for meg. Akkurat som å sitte og lese på café eller på toget. Når jeg er hjemme mister jeg oftere konsentrasjonen. Det som hjelper er å bære alt jeg kan komme til å trenge ut av huset og sette det ved bordet på terrassen (der er det som regel skygge - utenom på formiddagen). Eller aller best - på takterrassen. Da gidder jeg ikke gå helt ned igjen med det første :-D
Hei og beklager for sent svar, men har ikke vært online i dag før nå.
SlettJeg gir ikke opp en forfatter etter kun en bok, samme om det gjelder enkeltstående bøker eller serier, for har opplevd før at hvis en bok av en forfatter ikke faller i smak første gang så har det gjort det i et annet forsøk så jeg gir ikke opp en forfatter før jeg har lest minst to-tre bøker av forfatteren. Som sagt har jo forfattere oppturer og nedturer så det er ikke nok å dømme en forfatter etter kun en bok;)
Selv leser jeg både norske og utenlandske forfattere. Selv om Stephen King er min favorittforfatter så trenger jeg variasjon og liker å utforske:)
Det høres deilig ut og det er fint at du har en strand i nærheten av deg hvor du kan nyte en bok og med hund som selskap:) Jeg bor ikke langt unna sjøen jeg også og kan se sjøen fra der jeg bor, så det er snakk om et bittelite gåstykke, men er ikke i form til gåturer ennå. Men har en veranda jeg kan sitte ute og lese hvis jeg ønsker det, men er nok en inneperson og sitter mest inne selv når været er på det fineste. Jeg er nok litt sær:) Og lese kan jeg gjøre overalt for det skal mye til for å forstyrre meg;)
Spent på om du kommer til å prøve deg på bøker av Wilson og om du liker ham eller ikke. Gjerne prøv. Selv er jeg glad jeg ga ham en sjanse. Av og til lønner det seg for synes det er urettferdig å dømme en forfatter ut i fra en bok. Det er ikke nok:)
Kos deg ute i sola, og er spent på å følge med på hva du leser i sommmer. Ikke meningen å høres ut som en stalker:)
Ha en fin sommerkveld:)