Maktspillet (Sympatiske teknikker for å bestemme over alt og alle) av Henrik Fexeus - full av svada, men det er også meningen

---

MAKT - evnen til å påvirke andres oppførsel

SPILL - strategisk forflytning av ulike ojekter for å oppnå

et ønsket resultat

MAKTSPILL - evnen til å påvirke andres oppførsel strategisk 

for å nå et resultat ønsket av deg

---

Selvhjelpbøker/selvutviklingsbøker er det jeg leser minst av, og det er på grunn av mange årsaker.

Såkalte «selvhjelpsbøker/selvutviklingsbøker» er noe jeg virkelig ikke kan fordra og leser aller minst av. Jeg leser det kun hvis det er et tema som virker inreressant, men om jeg tror virkelig det hjelper å lese selvhjelpsbøker? Null komma niks. Jeg leser disse bøkene av og til kun for moro skyld. Ikke noe mer enn det.

Maktspill er å få folk til å bli enige med deg, og få dem til å være på ditt lag. Dere er enige om noe og du klarer lett å overtale denne personen selv når dere er uenige i ett eller annet.

Boka er delt opp i forskjellige kategorier: 16 teknikker for å få dem til å tro på deg, 16 strategier for å få dem til å høre bare på deg, 20 måter å få dem til å elske deg på og 12 metoder for å flytte på dem som står i veien.

Jeg husker forfatteren best som programleder der han før i tiden hadde et tv-program da han stoppet folk på gata for å overbevise dem om det ene og det andre. Jeg husker at han en gang stoppet opp i en gate og så opp på himmelen og det uten grunn. Noen spaserte rett forbi mens andre så på himmelen sammen med ham uten å vite hva det var han så på. Poenget med dette eksperimentet var at han skulle finne ut hvor påvirkelige folk var. Og det er det samme han prøver med denne boka.

Som sagt, jeg leser aldri selvhjelpsbøker/selvutviklingsbøker i håp om å forandre noe med meg selv eller å bli bedre med noe, men leser noen hvis de er interessante og underholdende. Det kommer an på temaet, og jeg leser det aldri for at jeg tror at det er troverdig eller noe – langt der ifra. Men det er heller ikke en sjanger jeg leser mest av for å understreke det. Det er heller det jeg leser minst av. Noen bøker leser man for underholdningsskyld og ikke noe mer enn det. Og dette er en slik bok.

Forfatteren prøver å skrive med sjarm og humor, men strever veldig med overbevisning og troverdighet, noe som også sikkert er meningen. Dette er en sarkastisk bok om hvordan du skal få folk på ditt lag og like deg. Vinne dem over med sjarm og karisma. Men om denne boka virker på alle eller noen i det hele tatt; neppe. Boka blir heller fort tørt og overflatisk.

Henrik Fexeus skriver om maktspill med en dose humor, uten å lykkes. Eksemplene på å utføre diverse «maktspill» er dårlige og urealistiske, og med humoren attpåtil prøver han for hardt. Det blir etter hvert trøttende lesing i lengden. Man lurer etter hvert på om dette egentlig er satire eller det bare er svært dårlig humor.

---

Bakpå:

BOKEN INGEN VIL AT DU SKAL LESE

Med Maktspillet tar du nemlig tilbake kontrollen fra de som gjerne vil bestemme over deg, ved at du lærer deg en ny og positiv måte å bruke makt på. MAKTSPILLET er en håndbok i å få andre til å gjøre som du vil - fordi de selv også vinner på det. Virkelig makt går det nemlig ikke an å ta. Den sterkeste makten er den som andre gir deg.

Mestermanipulatøren Henrik Fexeus gir deg i denne boken 64 praktiske og konkrete teknikker som du kan bruke i en hvilken som helst situasjon: på jobben, blant venner eller hjemme ved middagsbordet. Ved hjelp av disse får du ikke bare viljen din igjennom -
du blir samtidig elsket for det.

---

Originaltittel: Maktspelet
Norsk tittel: Maktspillet (Sympatiske teknikker for å bestemme over alt og alle).
Forfatter(e): Henrik Fexeus
Sjanger: humor, selvhjelpsbok, selvutvikling
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 283
Forlag: Forum
Norsk forlag: Schibsted (nå kjent som Vigmostad & Bjørke)
Utgitt: 2013
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 07.09. - 13.09. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 (For mange like eksempler på ting og prøver for hardt med humoren).
Tittel: 5 (Liker den best av hele boka. Festlig og sarkastisk).
Omslag: 4 (Litt standard i en slik sjanger, men helt ok).
Baksidetekst: 2 (Ikke helt fristerende, men skal lese boka likevel).
Skrivemåte: 2 (For gjentagende og tvilsomt).
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i en slik bok.
Slutten: Kan ikke dømmes i en slik bok.
Høydepunkt: Kapitlene er korte og enkle. Og det er ikke mange sidene å komme seg gjennom.
Lavpunkt: Lite overbevisende og det blir for mange gjentagelser.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---