| Min første innskytelse var å rive pappa vekk derfra, trekke ham med meg til bilen og råkjøre tilbake til New Jersey mens han fortsatt hadde vettet og helsa noenlunde i behold. Men da jeg gikk forbi de lange bordene med stille, konsentrerte sjakkspillere, merket jeg at besluttsomheten slapp taket. |
Det mange ikke vet om meg er at jeg er interessert i sjakk. Spiller ikke sjakk selv (gjordet det litt før i tiden som fritidssyssel), og jeg kan i det minste grunnreglene. I de siste årene har jeg sett alle sjakkturnerninger som har gått på tv. Da sitter jeg og følger med fra 6 - 8 timer (det varierer litt hvor lenge spillet varer fra gang til gang). De dagene turneringene er på tv, følger jeg med på hele sendingen, hver dag til turneringene tar slutt. Det er den eneste "sporten" jeg følger med på. Alt annet sport ser jeg ikke bortsett fra Superbowl (finalen i amerikans fotball som er en gang i året), men bortsett fra det er jeg totalt allergisk mot sport. Jeg er interessert i sjakk for jeg synes det er spennende å følge med på neste trekk, og gjette det underveis og det er også fascinerende å se konsentrasjonen til de som spiller sjakk. Jeg fulgte også selvfølgelig med på Norway Chess i juni, men synd at Magnus Carlsen gjorde det så innmari dårlig ...
Forfatter David Klass har selv vært tidligere sjakkspiller i ung alder, og han er også filmmanusforfatter, og han har blant annet skrevet filmthrilleren Kiss the girls (med Morgan Freeman i hovedrollen). David Klass er både filmmanusforfatter og han skriver bøker for ungdom. Boka Stormesteren er en av dem.
Stormesteren handler om Daniel Gudding som er håpløs i alt, til og med i sjakklubben han er medlem i på skolen. Gjennom folk fra sjakklubben får han vite at hans egen far, en gang i tiden var stormester i sjakk. Hvorfor har ikke Daniels far sagt det selv? Hvorfor har han ikke fortalt at han en gang i tiden var et geni i sjakk? Hvorfor holder han det hemmelig? Daniel får vite at han får være med i en familieturnering i New York (selv er han fra New Jersey), men bare hvis han lover sjakklubben at faren blir med og spiller på turneringen også. Hvordan skal Daniel klare å overtale sin far å bli med på en sjakkturnering og samtidig avsløre hans fortid uten at det blir "bråk" av det?
Jeg har aldri lest noe av David Klass før, og selv om Stormesteren var en del forutsigbar, inneholdt den svært fargerike karakterer som reddet innholdet. Noen er skrullete og boka har også et snev av alvor, spesielt når det angår forholdet til Daniel og faren hans. Kommer de til å drive enda lenger fra hverandre som før eller vil de lære hverandre å kjenne på ny? Og Daniel får vite en hel del om farens fortid på godt og vondt. Ikke alt er like bra å få vite, men han er tross alt Daniels far. Dette er egentlig ikke en bok å le av, men det er noen karakterer som bemerker seg og som skaper liv i boka. Det kan føre til noen komiske episoder.
Stormesteren er en fin bok med mange interessante karakterer og inneholder noen smågale øyeblikk, og de som er yngre enn meg vil nok le mer av den (det skal mye til for å få meg til å le). Og man trenger ikke å like/interessere seg for sjakk på forhånd for å like boka.
| Bakpå: Tror du at sjakk ikke er en kontakt- sport? TRO OM IGJEN En far, en sønn - og en intens sjakk - turnering som bringer fram det harde presset i en profesjonell sjakk-konkurranse. |
Norsk tittel: Stormesteren
Forfatter(e): David Klass
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 206
Forlag: Farrar, Straus and Giroux
Norsk Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 07.06. - 11.06. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Småforfriskende og man trenger ikke å være interessert i sjakk på forhånd for å lese denne boka).
Tittel: 4 (Ikke spesielt kreativt, men veier opp mot innholdet).
Omslag: 5 (Stilig, men det hadde vært bedre om ansiktet ikke var med. Har ikke sansen for omslag med ansikt(er) på).
Baksidetekst: 4 (Tror dette kan være noe for meg, spesielt jeg som er interessert i sjakk fra før av og blir godt å lese en ungdomsroman istedet for fantasy, som har vært mye av i det siste).
Persongalleri: 5 (Det beste med hele boka. Her får man forskjellige mennesketyper som gjør det hele mer interessant).
Skrivemåte: 4 (Ønsket mer intensitet og spenning, men godt språk og troverdige dialoger).
Favorittkarakter: Faren til Daniel. Det er en fyr man ikke blir klok på.
Slutten: 3 (Som forventet, og det er litt skuffende. Savner å bli overrasket).
Høydepunkt: Forfriskende konsept, interessante karakterer og smågal innhold.
Lavpunkt: Litt forutsigbart, men det er på en måte tilgivelig i en sånn bok.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Du klarer å gjøre meg nysgjerrig på denne boken, selv om jeg ser for meg at sjakk kan være litt tørt. Det henger vel sammen med at jeg ikke kan spillereglene ;) Spesielt blir jeg nysgjerrig på persongalleriet.
SvarSlettJeg har faktisk bitt meg merke i at du liker sjakk, enten så har du nevnt det på bloggen(i kommentarfeltet kanskje her eller hos meg når jeg har nevnt sport muligens) eller Facebook tidligere tror jeg.
Man trenger ikke å være interessert i eller skjønne seg på sjakk for å kunne lese og like denne boka. Underholdende er den likevel:) Hadde vært fint med flere meninger om boka:)
SlettOg du er observant, Mari, (av og til tror jeg ikke at folk gidder å lese det jeg skriver, haha). Jeg har kanskje nevnt det i ett eller annet blogginnlegg før. Tror kanskje det var i et helgelektyre da Norway Chess var og nevnte noe om sjakk da:) Jeg synes det er fascinerende. Skjønner meg mer på sjakk en vanlig fotball, skisport osv:) Jeg anbefaler boka for den var litt småfestlig:) Tror kanskje du vil like den:)
Da har jeg lagt tittelen til på Goodreads slik at jeg skal huske den. Først sjekket jeg ebok utvalget på biblioteket, men det er heller dårlig utvalg i den virtuelle ungdomsavdelingen :(
SlettJeg har god hukommelse ;)
Nice:) Håper du gir den en sjanse. Den er ikke tørr for det dreier seg ikke om så mye sjakk som du tror:)
Slett