Kjære søster av Rosamund Lupton - savner thrillere som skiller seg ut

- Jeg har rett til å få en kopi av obduskjonsrapporten. Konstabel Vernon ga meg en masse brosjyrer, og det sto i en av dem.     Jeg hadde vært for passiv, hadde bare godtatt informasjonen jeg fikk.

Bør man følge instinktet? ...

Beatrices søster blir funnet død og alle er sikker på at hun har tatt selvmord. Men hvem kjenner vel ikke henne bedre enn hennes egen søster? Beatrice drar hele veien fra New York til London for å vise at alle andre tar feil. Hun er fast bestemt på at Tess ikke har tatt selvmord. Men hvordan skal hun klare å overbevise både resten av familien og de andre at de tar feil? Hun starter sin egen etterforskning og samtidig opplever hun kulturkræsj. Selv har hun levd lenge i snobbelivet i New York, og det blir litt av en overgang å møte på sin avdøde søsters enkle liv i London.

Kjære søster er Rosamund Luptons debutbok. Jeg har lest bøker av mange debutanter i de siste årene og har ingen problemer med å lese bøker av ukjente og nye forfattere. Man kan jo ikke lese bøker av kjente og kjære forfattere hele tiden. Jeg liker å utvide horisonten som leser.

Men det er ikke den beste debutboka og heller ikke den beste psykologiske thrilleren jeg har lest. Langt derifra ... Det var mye jeg irriterte meg over angående boka. For det første irriterte jeg meg grundig over Beatrice som skal leke etterforsker. Men hun er altfor naiv til å leke etterforsker og har for dårlig dømmekraft. Hun er ikke en god nok menneskekjenner til den type jobb på fritiden. Synes heller ikke at konseptet skiller seg ut i thrillersjangeren. Synes så mange bøker fra denne sjangeren blir altfor like nå for tiden. Jeg liker psykologiske thrillere og "vanlige" thrillere, men jeg savner noe fra den sjangeren som skiller seg ut og overrasker skikkelig. Det er altfor lenge siden sist.

Det positive med boka er at at den stiller spørsmålet; bør man stole på magefølelsen eller hender det at den tar feil? Men ellers var dette en kjedelig og masete thriller. Både karakterene og konseptet irriterte meg like mye. Alt i alt, kjedelig og overdramatisk bok om et hysterisk kvinnfolk som roper ulv,ulv litt for mange ganger. Slitsom og meget forutsigbar lesing. Savner å lese thrillere som kryper under huden og som hjemsøker meg lenge etterpå ...

Bakpå: Båndet mellom dem var ubrytelig. Sannheten var rystende. Da Beatrice under en luns i New York får beskjed om at lillesøsteren Tess er forsvunnet, tar hun første fly hjem til London. Etter hvert som hun finner ut av omstendighetene rundt søsterens forsvinning, blir hun sjokkert over hvor lite hun faktisk vet om livet hennes - og hun er fullstendig uforberedt på den forferdelige sannheten hun blir konfrontert med. Politiet, Beatrices forlovede og til og med moren aksepterer at Tess er borte. At de har mistet henne. Men Beatrice nekter å gi opp. Hun legger ut på en farlig og ubehagelig reise for å finne sannheten - uten tanke på hva det vil koste. Hjærteskjærende god. Daily Mail

Original tittel: Sister
Norsk tittel: Kjære søster
Forfatter(e): Rosamund Lupton
Sjanger: psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 382 
Forlag: Piatkus Books
Norsk Forlag: Schibsted
Utgitt: 2010
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 15.06. - 27.06. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 (Altfor opplagt og man finner ut av ting lenge før hovedpersonen gjør det).
Tittel: 2 (Ikke spesielt kreativt eller fengslende) ...
Omslag: 4 (Vakkert og virker litt ensomt) ...
Baksidetekst: 3 (Vekker nysgjerrigheten litt og håper at boka er både overraskende og intens).
Persongalleri: 2 (Den ene pappfiguren etter den andre. Og hovedpersonen er altfor naiv at det er på grensen til patetisk).
Skrivemåte: 2 (Litt masete og lite troverdig).
Favorittkarakter: Ingen. Alle var mer som pappfigurer. 
Slutten: 2 (Hverken overraskende eller kreativt). 
Høydepunkt: En bok jeg hadde hørt mye om på forhånd og som jeg har vært nysgjerrig på en stund.
Lavpunkt: Kjedelig og masete.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---