The Woman in Black av Susan Hill - en god, gammeldags spøkelseshistorie

However, towards the end of it, and on hearing some slight rustle behind me, I half-turned, discreetly, and caught a glimpse of another mourner, a woman, who must have slipped into the church after we of the funeral party had taken our places and who stood several rows behind and quite alone, very erect and still, and not holding a prayer book. She was dressed in deepest black, in the style of full mourning that had rather gone out of fashion except, I imagined, in court circles on the most formal of occasions.

Mer kosegrøss enn uhyggelig grøss ...

Boka ble utgitt i 1983, samme året som jeg ble født (et år jeg forbanner like mye hver dag, haha), og jeg husker jeg så filmversjonen første gang som veldig ung. Tror jeg var egentlig for ung til å se den, men sånn har det alltid vært. Min fasicnasjon til skrekk og grøss har alltd vært stor og ofte da jeg var yngre så jeg slike filmer selv om jeg egentlig ikke var gammel nok. Men kom jeg over en skrekkfilm på tv-skjermen, da måtte jeg bare se den. Sånn var det bare og da kom jeg tilfeldigvis over 1989 - versjonen, (originalfilmen) av The Woman in Black. Jeg likte filmen veldig godt og da jeg i senere årene fikk vite at den var basert på en bok, så har det alltid vært i tankene at den MÅ jeg lese. For det var en historie som aldri forlot meg på en måte. Hadde boka i hylla i mange år før den endelig ble lest. Tror den har stått ulest i hylla mi siden 2011. Det er typisk meg. Når jeg kjøper en bok kan det ta år og dag før jeg leser den for jeg leser allerede i noen andre bøker når jeg kjøper bøker. Sånn er det alltid. Men heldigvis har ikke bøker holdbarhetsdato, men likevel tenkte jeg i år at nå må jeg få lest den.

The Woman in Black handler om en gammel dame som dør i all stillhet og hun hadde hverken familie eller venner. En rådgivende advokat, Arthur Kipps, blir sent fra London til Crythin Gifford. Der skal han være til stede i Mrs. Alice Drablows begravelse og deretter bo en stund i huset hennes, det beryktede Eel Marsh House, hvor han skal gå gjennom papirene/dokumentene hennes. Huset hennes ligger i et tåkete sted, et godt stykke unna folk. Arthur får fort følelsen av isolasjon og uhygge, men han er en fyr med god tilpasningsevne, så det gjør ham ikke noe. Under begravelsen, og på diverse steder utenfor huset, oppdager han glimtvis en kvinne kledd i svart. Plutselig er hun der, og i neste øyeblikk er hun borte. Hvem er hun, og hvordan klarer hun å forsvinne så fort? Og hvorfor vil ingen i den nærmeste bygda snakke om henne? Arthur Kipps innser han får mye mer å hanskes med enn papirarbeid for i huset og på området ellers, blir han omringet av uhygge og hemmeligheter som får ham til å undre.

Denne engelske spøkelseshistorien er en klassisk spøkelseshistorie som inneholder alle de typiske elementene som en klassisk spøkelseshistorie har; gammelt hus som ligger langt unna folk, tåkete omgivelser, hemmeligheter, overnaturlige hendelser og rykteflom over stedet. Og handlingen tilhører et annet århundre da alle ikke hadde bil, mobiltelefoner, pc og andre teknologiske virkemidler. Og det fungerer godt for da får man en sterkere atmosfære enn spøkelseshistorier som er tilknyttet denne moderne verdenen. Det gjør historien enda mer isolerende.

Susan Hill skriver godt og kryptisk. Kapitlene er korte og i begynnelsen av hvert kapittel er det med små svart/hvitt - illustrasjoner. Selv om historien blir litt typisk for min del og skremselen er fraværende, så har innholdet mye sjarm, atmosfære og mystikk. Personlig savnet jeg enda mer uhygge. Savner å lese en bok med uhygge som kryper under huden på meg. Det er altfor lenge siden sist.

The Woman in Black er ikke en skremmende bok som jeg hadde håpet på, men likevel er dette en god bok som er verdt å få med seg. Jeg litke den gammeldagse atmosfæren og mysteriene rundt huset som hovedrollen oppholder seg i. En bok med mange forventninger og sjarm.

I 2012 kom det en ny filmversjon, men den tror jeg at jeg styrer unna. For det første hater jeg nyversjoner fordi de pleier som regel å være skikkelig dårlig og de har ikke sjel og heller ikke atmosfære, og tror ikke det blir så skummelt med Daniel Radcliffe (mest kjent som Harry Potter) i hovedrollen. Jeg foretrekker originalfilmer, spesielt i skrekksjangeren.

Bakpå: Arthur Kipps, a young lawyer, travels to a remote village to put the affairs of a recently deceased client in order. He works alone in her fog - shrouded house, unaware of the disturbing secrets it holds - but his unease grows when he glimpses a mysterious young woman dressed in black at his client's funeral. The locals are strangely unwilling to talk about the sighting, and Kipps is forced to uncover the true identity of the woman in black on his own, leading to a desperate race against time when he discovers her true itent.

Original tittel: The Woman in Black
Norsk tittel: Usikker på om den er i norsk utgave ... 
Forfatter(e): Susan Hill
Sjanger: grøss
Målgruppe: voksen
Antall sider: 216
Forlag: Profile Books
Norsk Forlag: Usikker på om den er oversatt. (Har undersøkt saken, men finner ingen konkrete svar). 
Utgitt: 1983
Min utgave: 2011 (Innbundet)
Lest: 10.05. - 16.05. 2015
Kilde: kjøpt
Plot: 4 (En spøkelseshistorie med mye atmosfære og inneholder mange interessante punkter, men savnet mer uhygge).
Tittel: 5 (Uhyggelig tittel i seg selv, og vekker mystikken). 
Omslag: 4 (Litt for sjarmerende til å være en uhyggelig bok). 
Baksidetekst: 4 (Vekker nysgjerrigheten min).
Persongalleri: 5 (Mange spennende karakterer).
Skrivemåte: God innlevelse og interessant skrevet, men selv savnet jeg en uhygge som kryper under huden.
Favorittkarakter: Arthur Kipps. En festlig fyr som prøver å være sterk, men som samtidig er litt lettskremt. 
Slutten: 4 (Ikke så overraskende som jeg håpet det ville bli). 
Høydepunkt: En bok med overnaturlige elementer og mye atmosfære.
Lavpunkt: Savner å lese en bok man blir "skremt" av og som har en snikende uhygge. 
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---