| Det var ikke en lyd i huset. Jeg kunne ikke høre noe til Lockwood. Antagelig sjekket han de siste soverommene. Jeg kløv sakte opp trappa, fra kjølig, til kaldt, til kaldere, mens jeg bar de tunge veskene klønete på hver side. Jeg nådde opp til avsatsen og slapp veskene fra meg med et lite sukk. Da jeg løftet hodet for å rope på Lockwood, sto det en jente der. |
Ungjenta Lucy Carlyle søker jobb hos den noe spesielle Anthony Lockwood som er sjef for Lockwood & Co. Lucy har vært litt uheldig i fortiden når det gjelder jobb og håper at dette vil føre henne til noe bedre. Lockwood & Co er en blanding av Åndenes Makt og et slags Ghostbusters firma, der folk oppsøker dem for hjelp med å bli kvitt spøkelser og onde energier som herjer i hjemmene deres. Firmaet drives av unge folk på tre stykker (Anthony, George og nyansatte Lucy), men til tross for at de er unge, har de forskjellige evner som kan være til nytte for disse spesielle henvendelsene. Selv om folk er skeptiske til at de som driver dette firmaet er bare barn, velger de likevel å gi dem en sjanse for å få en sjanse til å få ro og fred i hjemmene sine igjen. Men Lockwood & Co. møter sine største utfordringer når de skal innta Englands mest hjemsøkte hus. Er de sterke nok til å stå sammen om dette eller vil de løpe vekk av ren skrekk?! Det er enten nå eller aldri fordi siden de hadde nettopp ett oppdrag som gikk fullstendig galt, må de nå til enhver pris vise hva de er gode for, hvis ikke kan firmaet deres bli nedlagt ...
Det er ingen hemmelighet at jeg digger alt som har med det overnaturlige å gjøre. Jeg har lest bøker og sett tv-programmer/skrekkfilmer som omhandler dette temaet, men har jeg opplevd noe såkalt overnaturlig selv? Nei da. Så livet mitt er temmelig kjedelig sådan. Å se et lite spøkelse eller oppleve noe fryktelig skremmende hadde vært morsomt. Det virker som om "alle" andre har opplevd noe overnaturlig en eller annen gang i livet, men ikke jeg. Det er jo typisk. Jeg burde ha sett demoner ganske lett siden jeg ofte er sur, bitter og bærer nag, haha, men det er vel ikke sånn det funker. (Men skulle ønske det, for da hadde det ikke vært så ensomt i leiligheten, haha). Uansett, jeg ville ikke at boka Den hjemsøkte trappa skulle gå forbi meg. Regnet med den ikke ville bli fryktelig skummel i og med dette er en bok for barn og ungdom, men jeg driter i om jeg er for gammel eller ikke og leser alltid det jeg vil.
Som forestilt var ikke boka spennende eller skummel for min del. For det første er jeg for gammel for målgruppen og jeg har lest så mange skrekkbøker og sett så mange skrekkfilmer i løpet av mine 32 år, at jeg føler meg temmelig kurert. Har ingen problemer med å legge meg uten å ha lyset på hele natta for å si det sånn. Men likevel leser jeg bøker og ser filmer som inneholder skrekk og overnaturligheter, fordi det er en sjanger jeg aldri blir mett av selv om den sjangeren i moderne tider har blitt svært så forutsigbart, men det er bare underholdende. Og det var denne boka også, på sin måte. Jeg likte samspillet mellom Anthony og Lucy. Begge prøver å være barke og sarkastiske, og væremåten deres består av en flørtende undertone som heldigvis ikke blir overdrevet. Boka inneholder en mørk humor som jeg har sansen for og som gjorde det verdt å lese boka. Selve hjemsøkingen og plottet syns jeg var litt kjedelig og for opplagt for min del, men karakterene gjorde det mer levende med sitt vesen og humor, slik at jeg ikke kjedet meg fordervet.
Den hjemsøkte trappa ble for meg en mer sjarmerende enn skummel tidsfordriv. Jeg likte karakterenes væremåte, men selve handlingen og spøkelsesfaktorene syns jeg ble litt for standard at det gjorde ikke inntrykk i det hele tatt. Og hvor ble det av skremselsfølelsen? Er det noe jeg savner her i verden, så er det å bli skremt, og det ble jeg dessverre ikke av denne boka. Boka egner seg vel best for de i den rette målgruppen og de som er nybegynnere innen skrekksjangeren.
PS: Dette er første bok i Lockwood & Co. serien.
Bakpå: Når de døde vender tilbake for å hjemsøke de levende, tar Lockwood & Co. saken. I over femti år har gjenferdene herjet i England. For å få bukt med problemet brukes barn med spesielle evner som agenter: De oppsøker og usletter de farlige åndene, ofte med livet som innsats. Lucy Carlyle, en begavet, men blakk ung spøkelsesjeger, ankommer London på jakt etter ny jobb. Hun ender opp i et lite og lurvete agentbyrå, ledet av den beryktede Anthony Lockwood. Etter at et oppdrag går fryktelig galt, får Lockwood & Co. en siste sjanse til å gjenopprette ryktet og unngå konkurs. Vil de overleve natten i Englands mest hjemsøkte hus? Den hjemsøkte trappa er første bok i en grøssendegod ny serie full av spenning, humor og skremmende gjenferd. Nettene blir aldri de samme igjen ... |
Norsk tittel: Den hjemsøkte trappa
Forfatter(e): Jonathan Stroud
Sjanger: spenning, fantasy, mysterie
Målgruppe: barn, ungdom
Antall sider: 380
Forlag: Doubleday Children’s Books
Norsk Forlag: Schibsted
Utgitt: 2013
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 11.04. - 03.05. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Typisk spøkelseshistorie og savnet noen nye elementer og skremselsfaktorer).
Tittel: 3 (Gjør meg jo nysgjerrig for har alltid vært nysgjerrig på det overnaturlige).
Omslag: 4 (Elsker fargene og småspennende motiv).
Baksidetekst: 2 (Tja, det høres litt standard ut dette, men velger å gi den en sjanse likevel).
Persongalleri: 4 (Det er det beste med hele boka for man blir godt kjent med dem på hver deres sære måte).
Skrivemåte: 2 (Det blir litt tamt. Sikkert fordi jeg er for "gammel" for målgruppen, men nybegynnere og målgrupper som er egnet for denne boka vil sikkert elske skrivemåten).
Favorittkarakter: Anthony. Man blir på en måte ikke klok på ham.
Slutten: 2 (Som forventet, hverken mer eller mindre).
Høydepunkt: Karaktererne som utfyller hverandre på en særegen måte, levende virker de også å være.
Lavpunkt: Det blir for typisk spøkelseshistorie for min del. Hadde forventet meg noe nytt og savnet også noe mørkere.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Boktrailer:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar