7. mars 2015

Det lir mot kveld; Kristinas reise av Margaret Skjelbred - jeg kommer nok aldri til å bli glad i denne sjangeren ...

I morgen blir i går før noen aner.
Rastløs på flukt er dagene jeg eier.
Mot kvelden flyr de bort som ville svaner,
og ingen kjenner deres dunkle veier.
En bok som er vanskelig å sette ord på ...

Margaret Skjelbred er et kjent forfatternavn, men jeg har aldri lest noe av henne før. Hun har både skrevet romaner og lyrikk. Hvorfor jeg ikke har lest noe av henne før, vet ikke jeg, men man kan ikke få med seg alt.

Lyrikk/sonetter har aldri vært min sterke side. Da vi hadde om det da jeg studerte allmenn litteraturvitenskap grøsset jeg alltid innvendig. Det var på en måte ikke min type lesestoff for å si det sånn, men jeg er heller ikke den som ikke prøver. Denne vesle boka Det lir mot kveld; Kristinas reise består av to sonettkranser. Sonettkrans består av femten sonetter. Den femtende sonetten (også kalt mestersonetten), består av førstelinjene fra de andre fjorten sonettene. Vet ikke om jeg forklarer dette på en forståelig måte for det er litt komplisert ...

Uansett, jeg har funnet ut at jeg som leser liker å lese veldig mye variert og leser det meste selv om jeg har mine favorittsjangre, men noen lyrikkmenneske kommer jeg nok aldri til å bli. Det er en fin sjanger for all del, men som jeg sier; jeg leser heller "hele" bøker eller noveller istedet. Ingen tvil om at denne samling av sonetter var både stemningsfull, lettlest og eventyrlig, men boka gir meg ingen videre lyst til å undersøke/analysere sonetter og lyrikk på et dypere nivå. Det har jeg ingen interesse eller lyst til.

Det er ingen tvil om at Margaret Skjelbred skriver godt og kan det å leke med ord. Hun må ha brukt mye tid på å finne de rette ordene for å finne den rette rytmen. Før begge sonettkransene skriver hun en historie om bakgrunnen til hver av sonettkransene for at vi skal få et større innblikk i det. Personlig liker jeg den første sonettkransen best. Den beskriver litt om årstidene og tiden på døgnet. Stemningen rundt oss sånn generelt. Den andre sonettkransen er om Prinsesse Kristina. Historien hennes brydde jeg meg egentlig ikke noe særlig om. Den var ikke like interessant for min del.

Det lir mot kveld; Kristinas reise er en kort bok som består bare av 55 sider, derfor blir dette også en meget kort anmeldelse fra min side. Anmeldelsen er også kort siden boka bare består av sonetter, og sonetter/lyrikk er ikke det jeg leser mest av og er egentlig en vanskelig sjanger å skrive om generelt. Det er en sjanger som er vanskelig å sette ord på. Så beklager at dette er kort skrevet, men det er vel best sånn. En sjarmerende liten bok dette, men siden dette ikke er helt min sjanger, blir boka dessverre fort glemt.
Bakpå:

Sonettkransen er kanskje lyrikkens mest krevende form. Den består av fjorten sonetter som flettes sammen ved at hver sistelinje i én sonett skal være åpningslinjen i den neste. Til slutt kommer den femtende sonetten, som består av alle disse fjorten første- og sistelinjene. Denne siste, mestersonetten, kan derfor leses som et slags resymé av hele kransen.

I denne boken har Margaret Skjelbred ikke bare skrevet én, men to sonettkranser. «Det lir mot kveld» er en krans som beveger seg gjennom årstidene, men også gjennom livet, mens «Kristinas reise» tar for seg historien om den norske prinsessen Kristina fra Tunsberg som ble giftet bort til en spansk kongebror i 1258.

Margaret Skjelbred er en sjelden lyriker, blant annet fordi hun puster liv i tradisjonelle former og med det oppnår en særegen kombinasjon av det høystemte og det jordnære.
Originaltittel: Det lir mot kveld; Kristinas reise
Forfatter(e): Margaret Skjelbred
Sjanger:
lyrikk, sonetter
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
55
Forlag:
Tiden

Utgitt: 2014
Min utgave:
2014 (Innbundet)
Lest:
23. 02. - 25.02. 2015
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
2 (Ikke helt interessert).
Tittel:
3 (Vakkert, men samtidig litt kjedelig).
Omslag:
3 (Enkelt og greit. Litt gammeldags sjarm over det).
Baksidetekst:
2 (Blir ikke overveldet av nysgjerrighet, men greit å bevege seg litt på ukjent terreng også).
Skrivemåte
:
2 (Blir ikke vant til skriveformen i og med at dette er en sjanger jeg leser veldig lite av).
Favorittkarakter:
Kan ikke dømmes i en slik bok.
Slutten:
Kan heller egentlig ikke dømmes.
Høydepunkt:
Kort og grei bok, og kjekt å lese noe man ikke er vant til av og til.
Lavpunkt:
Men det blir dessverre ingen favorittbok eller sjanger. Jeg liker "hele" bøker best.
Terningkast:
2
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2015


4 kommentarer:

  1. Jeg sa jeg skulle lese denne og det skal jeg. Men den ble satt litt i bakgrunnen av andre bøker som kom flygende inn :-) Jeg kunne jo gjort det i dag, men i går hentet jeg to bæreposer med tegneserier på biblioteket og de hverken leser seg selv eller skriver om seg selv. Er ikke det rart :-) I tillegg skal jeg altså være barnevakt for samboer til sønnen min sin hund. Men det bare gleder jeg meg til :-)

    Men, helt alvorlig, jeg skal lese den før påske. For da må jeg gi den tilbake til svigermor :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du nevnte det:) Det tok litt tid før jeg også leste boka for andre bøker måtte prioriteres først. Jeg leser jo bøker i samme kronologiske rekkefølge som jeg får dem i hus. Liker å være litt rettferdig, haha. Men nå er den lest. Grudde meg mest til å skrive om den for det er vanskelig å skrive om sonetter/lyrikk synes jeg, men ble da ferdig til slutt:) Og liker å utfordre meg selv litt også.
      Kos deg med tegneserier i helga og hundepassing:)
      Så spørs det da om du kommer til å like denne boka bedre enn det jeg gjorde når den tid kommer:) Ha en fin lørdag.

      Slett
  2. Nei, dette tror jeg ikke er sjangeren min heller :p Så kommer nok ikke til å gi denne et forsøk :p
    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt forståelig og du går ikke glipp av noe spesielt:)

      Slett