| The girl was really petrified and she thought she should check the children or something but decided that if the operator told her to get out she should get out. So she went outside and when she got out there she was talking to the policemen and they told her that when they traced the call it was made on the extension from the upstairs line and that the whole time the man was talking to her he had been in the house and that he had already murdered both the children who were found torn to bits in the bedroom. Had she waited any longer she would have gotten it too.
(Utdrag fra The Baby - Sitter and the Man Upstairs)
|
Vandrehistorier er som regel spennende, men dessverre ikke denne samlingen ...Vandrehistorier er noe jeg har vært fascinert over i flere år, spesielt de grøssende vandrehistoriene. Vandrehistorier er kort fortalt en historie som blir fortalt muntlig og som skal visstnok være sann. Fortelleren påstår som oftest i begynnelsen at dette skjedde med en venn av en venn for å gjøre historien mer "troverdig". Jo mer gyseligere vandrehistorien er, jo større inntrykk gir den. Og det er om å gjøre vandrehistorien så interessant som mulig slik at det blir en "snakkis" av det.
Forfatter av denne samlingen med vandrehistorier er Jan Harold Brunvand. Han er født i Michigan, USA, og foreldrene hans er begge fra Norge. Brunvand er tidligere professor. Han underviste engelsk litteratur ved University of Utah og han er en kjent folklorist. Hele livet har han samlet på vandrehistorier fra folk han har møtt og av lesere som sender ham vandrehistorier de har hørt.
I denne boka har Brunvand samlet vandrehistorier fra forskjellige kategorier og noen av disse kategoriene er: forhastede konklusjoner, klassiske hundefortellinger, fortellinger fra trafikken, pinlige flauser, tilfeldige ulykker, syk humor, kriminelle historier og mange andre kategorier. Grunnen til at jeg ville ha denne boka var at jeg trodde og håpet at denne ville bestå av noen real, gyselige vandrehistorier (som er nesten på samme måte som korte, skumle historier), men de var det dessverre veldig lite av. Så boka ble dessverre ikke som forventet, for de fleste kategoriene i denne vandrehistoriesamlingen interesserte meg ikke noe særlig og under nesten hver vandrehistorie sto det noen avsnitt om faktakilder. Hvor vandrehistorien stammer fra, når de historiene først ble kjent osv ... Syns boka ble for faktabasert istedet for underholdende, og det var ikke så mange vandrehistorier av det grøssende og mørke slaget som jeg hadde håpet på. For å få det må jeg finne meg en annen utgave med vandrehistorier. Vandrehistorier er jo noe jeg har interessert meg for lenge, men håper å finne en god samling en dag med nesten bare skumle og gyselige varienter i. Hvis noen kan tipse meg en bok med gode og grøssende vandrehistorier, setter jeg pris på det. I denne boka ble det altfor mye variasjon og alt var bare ganske rotete oppsatt. Det hjalp heller ikke med illustrasjoner her og der. Det vekket ikke interessen min.
Det var heller ikke meningen å bruke fire måneder på å lese denne boka, men siden boka var skuffende, leste jeg i den av og på ved siden av andre bøker. Boka ble bare ikke som forventet og fortellermåten var mer oppramsende enn fortellende, og det skapte ingen spenning eller stemning for min del.
Too Good To Be True: The Colossal Book of Urban Legends ble ikke den boka jeg hadde forventet meg. Jeg hadde håpet på en samling av grøssende vandrehistorier, men istedet fikk jeg en samling av vandrehistorier fra forskjellige kategorier og det var ikke alle kategoriene som fenget like mye. Noen gode vandrehistorier var det, både kjente og ukjente, men dessverre var dette en bok som stort sett kjedet meg. Håper at den neste boka med vandrehistorier jeg kommer til å skaffe meg, blir mer underholdende enn denne.
Mine favorittvandrehistorier fra denne boka er: The baby-sitter and the man upstairs, The killer in the backseat, The choking doberman, The licked hand og The runaway patient. (Alle meget kjente og typiske vandrehistorier).
| Bakpå: A comprehensive and entertaining book from the ultimate authority on those almost believeable tales that always happen to a "friend of a friend". Alligators in the sewers? A pet in the microwave? A tragic misunderstanding of the function of cruise control? No, it didn't really happen to your friend's sister's neighbor: it's an urban legend. And no matter how savvy you think you are, you are sure to find at least one story in this colossal collection you always believed and would have sworn was true. Professor Jan Brunvand is the leading authority on urban legends, and Too good to be true is his most complete anthology to date. He captures the best stories in their best retellings, along with their latest variations and examples of how the stories change as they move from person to person and place to place. |
Norsk tittel: Ikke utgitt på norsk
Forfatter(e): Jan Harold Brunvand
Sjanger: vandrehistorier, oppslagsverk
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 480
Forlag: Norton Paperback
Norsk Forlag: Ingen norsk utgave
Utgitt: 1999
Min utgave: 2001 (Pocket)
Lest: 31.10. 2014 - 26.02. 2015
Kilde: kjøpt
Plot: 2 (Litt interessant, men ikke alt).
Tittel: 5 (Passer godt til denne sjangeren).
Omslag: 6 (Grøssende herlig og tilsvarer en av mine favoritt vandrehistorier).
Baksidetekst:
Persongalleri: Kan ikke dømmes i en slik bok.
Skrivemåte: 2 (Utrolig kjedelig skrivemåte og boka blir for faktabasert istedet for underholdende, noe som var en stor skuffelse).
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i en slik bok.
Slutten: 2 (Grei nok).
Høydepunkt: Noen grøssende vandrehistorier var med, men dessverre ikke nok.
Lavpunkt: Trodde dette ville bli en bok spekket av grøssende vandrehistorier, men dessverre ble det mange vandrehistorier fra forskjellige kategorier og det var ikke alle kategorier som interesserte meg, og boka ble for faktabasert istedet for underholdende. Håper jeg finner en annen spennende vandrehistoriebok en annen gang. Dette ble tamt og kjedelig.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar