6. januar 2015

Trekk pusten for siste gang (Ruby Redfort, #2) - boka hadde vært tam uten Ruby

Den store fordelen til etterforsker Despo var at han hadde et helt team av manusforfattere som passet på at alle sakene ble skikkelig oppklart på slutten av hver timelange episode. Akkurat da misunte Ruby ham. Hun kunne ikke la være å ønske at hun hadde med seg en manusforfatter som kunne sørge for at den siste saken hennes ble løst som den skulle, men dessverre for henne levde hun ikke i en oppdiktet verden.
Kan du se koder i alt?

Kodeknekkeren Ruby Redfort er en tenåringsjente med mye fres i. Hun er smart, kreativ, oppfinnsom og vet det meste. Det finns ingenting hun ikke kan. Derfor er hun hyret som hemmelig agent i firmaet Spektrum. I tillegg til dette må hun leve sitt vanlige liv som skolejente. Hun får ikke røpe hva hun er for noe, men hun røper det bare for bestevennen Clance som aldri røper en hemmelighet, så hennes hemmelighet er trygg hos ham. Han kan hun dele alt med og de finner på mye gøy sammen, bortsett fra ham og noen til (som jeg ikke vil røpe) vet ikke en gang foreldrene hennes at hun er agent og jobber for et hemmelig firma.

Denne gang får hun beskjed om å bli flinkere til å dykke og havet blir et viktig element i boka. Folk blir nemlig kapret av sjørøvere og det går rykter om at folk hører en spesiell hvisking fra et dyr eller noe fra under vannet. Hva kan det være og hvorfor mottar ikke kystvakta nødanrop fra folk som er i fare? Ruby Redfort blir satt på saken. Kan hennes kodeferdigheter løse denne saken eller blir oppdraget for tøft, selv for henne? Det gjenstår å se ...

Ganske tidlig i fjor leste jeg forgjengeren: Ruby Redfort: Se meg inn i øynene, og selv om Ruby ikke er noen favoritt var det noe som fikk meg lyst til å lese oppfølgeren også. Konseptet er ikke noe spesielt i seg selv. Det er jo i samme sjanger som Nancy Drew, Hardy - guttene og Bobseybarna. Man vet hva man får. Det er sånn kose spenningsbøker for yngre lesere. Man tar det man får og lar seg underholde av det, hverken mer eller mindre. Selv foretrekker jeg Nancy Drew av disse, og selv om Ruby Redfort er ingen favoritt, så er hun slett ikke verst. Det jeg liker best med henne og som jeg kjenner meg selv igjen i er bruken av sarkasme. Der er hun veldig lik meg. Hun er skarp i tungen og er ikke redd for å si det hun mener. Det har jeg sansen for. Også er hun litt festlig i måten hun klarer å slippe unna med de utroligste unnskyldningene som bare hun kan komme på. Også liker jeg tonen mellom henne og kollegaen fra Spektrum, Hitch. De stiller opp for hverandre og respekterer hverandre.

Men bortsett fra det syns jeg konseptet var litt tamt. Det var ikke noe fresht eller nyskapende for min del og spenningen var heller ikke helt til å ta og føle på, men grei underholdning, ikke mer eller mindre. Man forventer ikke det store og får det heller ikke. Men av og til er det helt greit og det er en grei bok å slappe av med.

Ruby Redfort: Trekk pusten for siste gang er en sarkastisk bok med kjappe replikker og mange farer. Bortsett fra at det er en ny sak er det ikke mye annet nytt siden forgjengeren. Ruby er like vimsete, sta og altvitende, men syns denne saken hun var satt på å løse var kanskje litt kjedeligere enn hennes forrige sak. Grei underholdning, men ikke mer enn det. Yngre lesere vil nok sette større pris på denne boka og bokserien ellers, tenker jeg. Personlig foretrekker jeg nok Nancy Drew når det gjelder tenåringsdetektiver/agenter i bokformat.
Bakpå:

Bli kjent med Ruby Redfort:
Den smarteste av de smarte

"Ikke vær bekymret, Redfort," humret dykkeinstruktøren. "Det er høyst usannsynlig at haiene vil ta en smakebit av deg - du er for liten."

"På den annen side," sa en av Rubys treningskamerater, "kanskje er jentungen den perfekte munnfullen."

"Morsomt, veldig morsomt," sa Ruby. Hun trakk op seg dykkermaska og lot seg falle bakover, ut av båten. Ruby Redfort var ikke redd for haier.
Ikke ennå, i hvert fall ...
Original tittel: Ruby Redfort: Take your last breath
Norsk tittel: Ruby Redfort: Trekk pusten for siste gang
Forfatter(e): Lauren Child
Sjanger: spenning
Målgruppe: barn/unngdom
Antall sider: 429
Forlag: Candlewick Press
Norsk Forlag: Mangschou
Utgitt: 2010
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 21.12. - 29.12. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
3 (Ikke så mye nytt siden forgjengeren, litt gjentagende).
Tittel
:
3 (Passer innholdet godt, men vekker ikke nysgjerrigheten spesielt mye).
Omslag:
2 (Gyselig både farge og motiv egentlig. Rotete kombinasjon).
Baksidetekst:
3 (Vekker heller ikke nysgjerrigheten noe særlig).
Persongalleri:
3 (Ikke mange skiller seg ut, dessverre).
Skrivemåte:
2 (Lite fremdrift og syns historien blir litt gjentagende).
Favorittkarakter: Ruby og Hitch. De er et fint team. 
Slutten: 2 (Som forventet, hverken mer eller mindre).
Høydepunkt: Rubys sarkasme og fargerike personlighet.
Lavpunkt: Syns ikke saken var spesielt spennende, dessverre.  
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

2 kommentarer:

  1. Flott omtale! Viste ikke at nummer to har kommet. Jeg har også lest den første boken, men bestemte meg for at dette er en type ungdomsbok som er for ungdom. Mange ungdomsbøker faller i smak hos denne leseren, men dette ble for barnslig og forutsigbart rett og slett. God tirsdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Tine:)
      Jeg leser både disse og mange andre ungdomsbøker som rett og slett ikke passer meg, og som jeg føler meg altfor gammel til. Men skader jo ikke å utvide horisonten og liker å lese variert:) Men leser ikke bare barne/ungdomsbøker da. Leser en god del voksenbøker også (leser mest av det, egentlig) så det blir litt blandet:) Selv foretrekker jeg Nancy Drew av denne type sjanger:) Man må jo lese litt ungdomsbøker også selv om man egentlig er litt "for" gammel til det:) Liker å holde meg oppdatert på hva både ungdom og voksne liker å lese. Er nysgjerrig av natur:)
      Ha en fin dag:)

      Slett