Nøkkelen av Mats Strandberg & Sara B. Elfgren - kjærlighetspartiene overdøver magien som de to andre bøkene i trilogien hadde

"Og vi kan kanskje ikke engang stoppe apokalypsen," sier Anna - Karin.  "Kanskje det har vært kjørt hele tiden, " sier Minoo.  Nå ler hun så hun ynker seg. Og Linnéa snapper etter luft.  "Og vi er liksom verdens siste håp," får hun fram. De fortsetter å regne opp alt som har hendt siden den blodrøde månens natt, og alt som venter i framtiden. Alt det skremmende, alt det farlige, alt det mørke. De drar det fram i lyset, konkurrerer om å fortelle det til hverandre så hensynsløst som mulig. Og ingen av dem klarer å slutte å le.

De utvalgte ungdommene fra Engelsfors som ble brakt sammen helt tilfeldig i første bok, Sirkelen, står nå mot sin livs viktige oppgave i denne tredje og siste boka i Engelsfors - trilogien, Nøkkelen. Men stoler de nok på hverandre til å klare det?

I fjor leste jeg Sirkelen og Ild av Mats Strandberg & Sara B. Elfgren, og nå har jeg med boka Nøkkelen endelig fått lest hele trilogien. Og hva syns jeg? Fikk trilogien en verdig avslutning eller forventet jeg noe mer? De tidligere bøkene Sirkelen og Ild likte jeg utrolig godt. Da var konseptet noe "nytt" spennende og hadde mye fart og magi. Det hadde også den siste boka som var en murstein på over 800 sider, men det jeg savnet aller mest var den magien og farten som de to tidligere bøkene hadde.

Det jeg irriterte meg aller mest med denne tredje og avsluttende boka er at kjærlighetspartiene tar altfor stor og unødvendig plass. Det gjentas til det kjedsommelige og oppleves mest som masete enn spennende og fascinerende. Skjønner jo at dette er ungdomsbok og da "må" man ha med litt kjærlighet og følelser. Skjønner det, men det trenger ikke å overdøve de andre partiene i boka, noe jeg opplevde at det gjorde. Det gjorde meg nesten forbanna og oppgitt til slutt. Jeg ville ha magi, mer overnaturlige elementer og enda mer spenning! Boka består jo en del av disse ingrediensene også, men ikke nok. Det ble mest "kliss" og følelser som måtte utforskes. Det ble jeg lei av å lese om i lengden. Når man leser en avsluttende bok i en trilogi så forventer man jo noe mer enn kjærlighetsdrama.

Jeg sier ikke at denne siste boka i trilogien er dårlig. Det er den ikke. Det skjedde noe nesten hele tiden og selv om det meste var forutsigbart ville jeg lese videre for å se om jeg virkelig hadde rett eller ikke, og jeg ville jo vite hvordan eller om disse utvalgte ungdommene ville klare å løse den umulige oppgaven de hadde fått fra folka som kaller seg for "Rådet". Oppgaven til de utvalgte er å redde verden fra å gå under, men går det virkelig an og det er alltid et spørsmål om tid. For det er alltid noe som skjer underveis og de utvalgte får med tiden vanskeligheter med å stole på hverandre. For nye mennesker dukker opp underveis og det er om å stole på de rette folkene. Det er det boka egentlig dreier seg om. Det å stole på seg selv og de rette folkene. Men er det av og til nok? I alle situasjoner? Det er det boka og hele trilogien egentlig handler om.

Nøkkelen var for meg en altfor forutsigbar avslutning, men likevel er jeg glad for å ha lest denne og de andre bøkene i trilogien. Jeg likte som sagt de to forrige bøkene hakket bedre enn denne siste, men selv om jeg ikke er helt fornøyd med avslutningen, har den heller ikke kunnet blitt avsluttet på en annen måte. Trilogien ble avsluttet på "rett" måte. Men savnet det store klimakset og spenningsnivået. Noen skikkelige overraskelser som aldri kom. Man forventer seg en god del overraskelser når en bok er på over 800 sider, men det var forfatterne altfor sparsomme på, dessverre. Men man kan vel ikke få alt. Selv om jeg ikke er helt fornøyd med avslutningen på boka eller trilogien, vil jeg likevel savne noen fra persongalleriet og som jeg aldri får møte igjen. Men alt tar jo slutt en gang.

PS: Siden fantasy er en stor favoritt i markedsføringsbransjen nå for tiden, så ønsker jeg meg en bok som består av grøss og fantasy uten kjærlighet. Hadde blitt veldig glad om noen kunne ha skrevet en slik bok. Da hadde jeg blitt fornøyd! Er lei av at kjærlighetspartiene i fantasysjangeren generelt tar så stor plass.

Bakpå: Slutten nærmer seg i Engelsfors Det har så vidt gått en måned siden tragedien i gymsalen på Engelsfors videregående skole, men De utvalgte får ingen tid til å hente seg inn. Snart blir verden snudd opp ned igjen. Spørsmål blir besvart. Hemmeligheter avslørt. Lojalitet settes på prøve. Tiden er i ferd med å renne ut, og De utvalgte kan bare være sikre på en ting - alt vil forandres. Nøkkelen er siste del i Engelsfors-trilogien. De første bøkene, Sirkelen og Ild, har gjort stor suksess hos kritikere og lesere. Bøkene kommer ut i over tretti land og skal filmatiseres.

Original tittel: Nyckeln
Norsk tittel: Nøkkelen
Forfatter(e): Mats Strandberg & Sara B. Elfgren
Sjanger: fantasy, spenning
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 847
Forlag: Rabén & Sjögren
Norsk Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 31. 10. - 16. 11. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Ikke like spennende og like magisk som de to forrige bøkene i trilogien. Det var et savn).
Tittel: 4 (Ikke direkte originalt eller tankevekkende tittel, men grei nok og tilsvarer innholdet).
Omslag: 5 (Meget stilig. Liker hodeskallen og kniven utrolig godt og fargekombinasjonen. Man er bare nødt til å bli nysgjerrig på boka).
Baksidetekst: 4 (Litt som forventet).
Persongalleri: 4 (Liker fremdeles personene som alltid har vært med i trilogien og spennende at det også dukker opp nye ansikter også i tredje og siste bok).
Skrivemåte: 4 (Syns forfatterne hadde mer skriveglød i de to forrige bøkene enn denne. Vet ikke hvorfor, men det er det inntrykket jeg får. Syns det var mer spenst i språket i de to andre bøkene og mer fart).
Favorittkarakter: I den førsete boka var det Anna - Karin for hun minte mye om meg selv på mange måter, men i de to siste bøkene er det Nicolaus som har vært favoritten. En sær type som man må bare like, rett og slett.
Slutten: 3 (Ingenting overrasket og alt var som forventet. Det er skuffende, men skjønner også at det kunne ikke ha sluttet på noen annen måte heller, egentlig).
Høydepunkt: Det er fortsatt spennende å lese om noen av karakterene som er med, de finner nye sider ved seg selv og noen spennende deler er det. Hvordan de håndterer de overnaturlige elementene sine er det mest spennende med hele boka.
Lavpunkt: Boka er altfor fet. Det blir fort gjentakende på slutten og kunne godt ha kuttet ut de to siste hundre sidene fordi de oppleves som masete og alt gjentas. Og litt kjedelig at kjærlighetsdelen overdøver magien og spenningen.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---

Boktrailer:

---