Det var lys i vinduene i to av leilighetene. Klokka var 03:45, og det varv ikke bare hun som var våken nå midt på natta. Det var et vanvittig tidspunkt å være våken på, det stred mot menneskets natur. Nå var det bare marerittbildene i drømmene som var på ferde. |
Boka begynner med en scene tatt fra Snøhvit og de syv dvergene, som er skrevet av Brødrene Grimm. Scenen der hvor Snøhvits mor syr og mens hun syr, stikker hun seg i fingeren ved et uhell og det drypper blod. Når dette skjer tenker hun: Tenk om jeg kunne få et barn med hud så hvit som snø, lepper så røde som blod og hår så svart som ibenholt.
En snerten måte å begynne denne thrilleren på. For hovedpersonen heter Lumikki Andersson, og Lumikki er Snøhvit på finsk. Tøft navn. Syns navnet Lumikki klinger på en tøff måte på finsk. Hun bor i en hybel for seg selv mens hun går videregående og går på kunstlinjen. Årstiden er kald. Så kald at det nesten biter i henne. Men hun er en sterk og utholdende jente. Hun er tøff, vet hva hun mener og vil, og liker å holde hybelen så enkel som mulig. Hun vil ikke pynte det på den måten fleste av oss ville ha gjort.
En dag på skolen, når hun går inn på mørkerommet, er ikke mørkerommet slik hun er vant til å se det, noe er forandret. En morgen hun går inn i mørkerommet, henger det pengesedler, og det virker som om noen av dem har blod på seg. Ser hun riktig, eller er det noe hun innbiller seg? Pengesedler som henger til tørk i skolens mørkerom. Er det mulig? Hun blir høyst usikker på hva hun skal gjøre. Skal hun melde fra til rektor eller ikke? Hvem eier disse pengesedlene? Hvorfor er det blod på dem? Er det noen på skolen hennes som har skaffet disse pengene på et ulovlig vis? Lumikki er en jente som har lært og vet godt at det er best å ikke blande seg inn i andres saker. Hun vil ikke bli innlandet, men nysgjerrigheten blir for stor og det er på tide å å få en klarhet i dette, enten hun vil det eller ikke.
Jeg hadde mine tvil om denne boka før jeg begynte på den. For det første hadde jeg aldri hørt om den, for det andre var jeg usikker på om den kanskje ville bli for barnslig for meg. Har lest mange ungdomsbøker som virket veldig lovende, men som har for barnslig skrivemåte. Det gjelder ikke Rød som blod. Rød som blod er en ungdomsbok som endelig har voksent språk. Den funker fint både for ungdom og for voksne. Og her er det action, mye fart, spennende intriger, og levende karakterer. Det er sjeldent at jeg liker både plottet og karakterene når jeg leser en bok. Så dette er et sjeldent tilfelle. Jeg følte at mye var virkelig selv om noen scener kanskje var litt overdrevet, men det gjorde heller ikke noe. Alt virket levende, både miljøet, karakterene og kulden. Det var nesten som om jeg fryste selv mens jeg leste. Og sidene gikk temmelig fort unna og boka ble lest på få dager.
Jeg liker å lese ungdomsbøker innen fantasysjangeren som inneholder overnaturlige elementer, men jeg er også litt lei av den sjangeren på grunn av at kjærlighetsdelen ødelegger historier som har potensiale til å bli spennende og annerledes, men som blir ødelagt av øyeblikkelig kjærlighet mellom hovedpersonene. En gutt og en jente som blir betatt av hverandre, og så finner de ut at begge har overnaturlige evner. Men boka Rød som blod, har heldigvis ikke disse ingrediensene. Jeg liker bøker med overnaturlige elementer, men ikke at det skal ødelegges av kjærlighetshistorie som til tider er virkelig urealistiske. Derfor var det godt og forfriskende å lese en bok som ikke omhandlet dette, men heller la vekt på ren og skjær spenning bestående av "virkelige" mennesker som deg og meg. Og problemer som godt kunne ha hendt i virkeligheten, i hvert fall med det meste som skjer i boka.
Det var ikke vanskelig å se for seg karakterene, miljøet og føle det samme som alle personene følte. Det føltes som om jeg tok del i boka. Det eneste som irriterte meg litt er hovedpersonen Lumikki. Det er ikke det at jeg ikke liker henne, for det gjør jeg, men det var noen få sider av henne som jeg både stusset litt over og som jeg mislikte. Hun kan til tider bli litt for "altvitende"/selvgod, og har en jeg vet best - holdning, men bortsett fra det var hun lett å like. Alle mennesker har jo noen sider som ikke er like sjarmerende.
Rød som blod var en spennende, målrettet og velskrevet thriller for ungdom, og jeg følte meg ikke for gammel til å lese den. Jeg er også meget interessert i å lese resten av Limukki Andersson - trilogien.
Bakpå:
17
år gamle Lumikki Andersson går på videregående. Kunstfaglig
linje. Hun holder på med sitt, og ligger unna det som ikke har med
henne å gjøre. Men denne holdningen til livet blir satt på prøve
den dagen hun finner fem vaskede hundreeuro – sedler hengende til
tørt på skolens mørkerom. Det viser seg at tre medelever har fått
tak i plastposer som inneholder blodstenkte pengesedler, og det tar
ikke lang tid før Lumikki selv er involvert i en skikkelig floke av
internasjonal narkotikahandel. Og som ikke det var nok: Elisa – en
av de tre klassekameratene; fra en privilegert og velstående familie
– begynner å mistenke politiinspetørfaren for å være innblandet
i det hele.
Det
tar ikke lang tid før Lumikki befinner seg midt i begivenhetens
sentrum – av det dårlige slaget – truet på livet, og forfulgt
av russiske og estiske kriminelle. Da hun så etter fire dager
befinner seg i et gigantisk herskapshus der den legendariske
Isbjørnen avholder en hemmelig fest, opplever hun at hemmeligheter
blir avslørt. Det er en kaldeste vinteren på evigheter. Tammerfors'
gater er hvite av frost. Og ingenting er så rødt som blod mot snø
...
Finsk
ungdomsboksensasjon! Rettigheter solgt til 37 land på rekordtid.
|
Norsk tittel: Rød som blod
Forfatter(e): Salla Simukka
Sjanger: spenning, thriller
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 247
Forlag: Tammi
Norsk Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 17.04.- 18.04. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 5 (Spennende og forfriskende).
Tittel: 4 (Beskriver teksten godt, men det er ingen tittel
Omslag: 4 (Stilig, men det hadde vært enda stiligere hvis ansiktet ikke har vært med. Liker ikke at ansiky(er) blir med på bokomslagene).
Baksidetekst: 5 (Endelig ikke et kjærestepar som finner ut at de begge har overnaturlige evner osv. Dette er ren og skjær spenning for ungdom som er lei/kanskje ikke liker fantasy).
Persongalleri: 5 (Mange sterke og karakteristiske personer).
Skrivemåte: 5 (Berikende og mye fart).
Favorittkarakter: Faren til Elisa. Mystisk person som også er lett å like,
Slutten: 4 (Tja, ikke helt bergtatt, men det var nok sånn det måtte gå).
Høydepunkt: Mye fart, sidene gikk omtrent av seg selv og gode karakterbeskrivelser.
Lavpunkt: Hovedpersonen kan bli litt kvalm og selvgod, men det er tilgivelig.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar