| Dette tar kaka. Dette tar faktisk kaka. Jeg reiser helt hit bare for å få samme diagnose som i Marokko og Los Angeles. "Nei." Palomas stemme er like myndig som ansiktsuttrykket. "Du er ikke sinnssyk. Det føles kanskje som om du er det, og kanskje det ser sånn ut også, men dette har ingenting å gjøre med sinnssykdom. Det du opplever er at den biologiske arven din begynner å gjøre seg gjeldende. Den har gått fra generasjon til generasjon i familien, og alltid til den førstefødte." |
Kanskje du også har overnaturlige krefter?I fjor leste jeg mye variert. Jeg leste fra mange forskjellige sjangre, og jeg leste både ungdomsbøker og voksenbøker. Så jeg må si jeg har utvidet horisonten mye de siste årene. Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående for mange år siden, var det vare Stephen King (som fortsatt er min favorittforfatter) og andre grøsserbøker som gjaldt. Andre bøker ga jeg blaffen i. Sånn er jeg ikke lenger, selv om mørk litteratur fremdels er min favorittsjanger, men jeg har blitt flinkere til å utforske og være nysgjerrig på andre sjangre og bøker for forskjellige målgrupper. Så tror nok jeg aldri har vært så variert som i fjor, så håper jeg fortsetter med det, selv om jeg ikke klarte å lese 100 bøker det året også. Flaut å faile det målet tre ganger på rad, spesielt i fjor da jeg hadde så mye tid å slå i hjel, men av og til så går ikke ting som planlagt. Fremdeles har jeg mye tid å kvele for jeg er fremdeles 100% sykemeldt og jobbkontrakten min går ut i dag. Utrolig trist. Jeg må vente med å søke på et nytt tiltak på attføringsbedriften jeg var arbeidstaker hos for de mener jeg ikke er klar for å jobbe ennå. Kjipt. Jeg vet de har rett, men er så lei av dette hjemmelivet. Å være sykmledt er absolutt ikke noe for meg. Jeg bare går meg selv på nervene dagen lang og man blir ikke friskere av det:) Savner strukturerte dager, og fungere som et menneske igjen.
Men nok om det og tilbake til bokanmeldelsen. Jeg er ikke akkurat ut av sporet når det gjelder det jeg nettopp har skrevet og den boka jeg skal anmelde, for boka jeg skal anmelde består også av sykdom. Men bokas hovedperson sliter med "psykisk sykdom", mens jeg sliter med fysisk sykdom, men sykdom er sykdom. Hovedpersonen Daire Santos er en ung tenåringsjente som lever et litt annerledes liv. Hun vokser opp i filmsett etter filmsett. Moren hennes er en berømt make-up artist og på grunn av jobben hennes må de to reise mye, og Daire får treffe den ene kjendisen etter den andre. For henne er det ikke en stor greie siden det er det eneste livet hun kjenner til. Men en dag blir hun sendt til hennes ukjente bestemor da hun skremmer nesten alle på et filmsett da hun plutselig oppfører seg rart, nesten voldelig og hun påstår av at det var på grunn av at hun så noe andre ikke kunne se. Etter noen legeundersøkelser bestemmer moren hennes å ta henne med til jentas bestemor. Daires bestemor skal være en ekspert på urter og kurere sykdommer, så Daire blir sendt til henne en stund for å bli frisk.
Daire syns det er urettferdig å bli sendt bort til en ukjent, gammel dame, men skjønner at hun ikke har noen valg enn å bli der, uten moren. At Daire så syner betyr ikke at hun er syk? Bestemoren hennes skjønner fort at de mørke synene til Daire ikke kan kureres av urter, og at disse synene er Daires gave, ikke sykdom. Daire får vite at hun får disse synene og oppdager at hun har flere overnaturlige evner som hun ikke har visst om. Hun får vite at hun er en av de utvalgte i familien som har overnaturlige evner, som kan bidra til noe godt. Å bekjempe onde krefter som lurer i nærheten.
Jeg hadde ingen forventinger til boka Arven og ikke ble jeg spesielt positivt overrasket heller. Jeg har slaktet en del ungdomsbøker oppgjennom åra, og noen ungdomsbøker har jeg også likt, men greia med ungdomsbøker innen fantasysjangeren begynner å bli noe oppbrukt. Hovedpersoner i tenårene oppdager at de har overnaturlige evner, de får vite mer om familien/slekten - bakgrunnen for kreftene de har, forelskelser som oppstår, og den berømte de gode mot de onde kampen. Det er ikke noe nytt. Jeg savner litt mer originalite i ungdomsfantasybøkene. Det er mye av det samme. Jeg liker bøker med overnaturlige krefter, det er ikke det som er problemet, men jeg trenger noe nytt og fresh innen den kategorien. En ny vri. Mange av disse forfatterne har brukt den samme oppskriften om og om igjen. Det er på tide å lage en ny oppskrift.
Grunnen til at jeg ikke likte Arven så godt var at mye skjer på en gang, og boka overdøves av veldig mange overnaturlige krefter. Det er nesten som om forfatteren er redd for at boka skal bestå av for lite overnaturlige krefter, men istedet blir det helt motsatt. Men det jeg likte best med boka var hovedpersonen Daire. Egentlig liker jeg nesten aldri hovedpersoner i slike bøker fordi de fort blir til pappfigurer, men jeg likte Daire. Hun er tøff og rappkjeftet. Jeg liker sarkasmen hennes godt. Hun er ikke en typisk hovedperson i disse fantasybøkene som skal være sårbare, sentimentale og uskyldige.
Arven består av gode karakterbeskrivelser som er lett å bli kjent med, men konseptet skiller seg ikke ut på noen som helst måte. Mye av det som skjer i boka har vi lest før, i hvert fall lignende. Dette er den første boka i en serie. Jeg er i tvil hvor mange bøker det skal bli, men uansett, tror ikke jeg kommer til å lese videre i denne bokserien. Den første boka fenget ikke nok og jeg savnet originalitet.
| Bakpå:
En ny fantastisk serie fra forfatteren av bestselger-serien De
udødelige. Historien om Daire Santos er spekket med magi og mysterier.
Merkelige ting skjer med Daire Santos. Kråker jager henne. Tiden stopper uten forvarsel. Drømmene hennes hjemsøkes av en mystisk gutt med blå øyne. Daires bestemor er den eneste som kan fortelle sannheten: At hun har et kall til å forfølge sin arv som en av De utvalgte. En sjelevokter som kan navigere mellom de levendes og de dødes verden.
På de støvete steppene i Enchantment i New Mexico, drar Daire for å ta i
bruk kreftene som er gitt henne. Ting tar en urovekkende vending når
Daire møter Dace, gutten fra drømmene hennes. Daire blir tvunget til å
finne ut om Dace er han hun skal dele livet med - eller om han er
fienden hun må bekjempe.
|
Forfatter(e): Alyson Noël
Sjanger: fantasy, spenning, thriller
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 414
Forlag: Kagge Forlag
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Innbundet)
Lest: 20.12. - 27.12. 2013
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 3 (Ikke særlig originalt når man har lest en del fantasybøker før).
Tittel: 3 (Kort og grei tittel, men nok en gang ikke særlig originalt).
Omslag: 4 (Vakkert og friske farger. Men litt lei av at det er bilde av ei jente på nesten alle slike fantasybøker. Og jeg vil gjerne forestille meg hvordan personene i boka ser ut, ikke ha de på omslaget).
Baksidetekst: 3 (Tja, vet ikke om det er noe for meg, men jeg tar sjansen).
Persongalleri: 4 (Gode og levende karakterbeskrivelser, men de blir litt typiske i slike historier, bortsett fra hovedpersonen).
Skrivemåte: 3 (Veldig enkel skrivemåte og det blir for mange dødpunkter. Skulle også ønske at hun ikke hev inn så mange overnaturlige krefter i skrivingen for det dreper litt av historien).
Favorittkarakter: Daire. Hun virker menneskelig, er tøff, og som sagt, jeg liker sarkasmen hennes.
Slutten: 2 (Det var som forventet. Skuffende).
Høydepunkt: Daire og hennes sarkasme på diverse ting. Hun tør å være direkte og ikke gjøre alt som alle andre hele tiden.
Lavpunkt: 3 (Konseptet er lite originalt, og historien ble for forutsigbar. Intet nytt der i gården).
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Boktrailer
Kjempefin omtale! Det er gøy å lese hvordan du gir terningkast for forskjellige deler av boken.
SvarSlettTakk for fin tilbakemelding:) Var litt redd for at kanskje terningkastene for forskjellige deler av bøkene jeg gir blir litt barnslig, men jeg har en svakhet for lister. Jeg har listedilla:) En ordentlig særing:)
Slett