23. oktober 2013

Scary stories to tell in the dark av Alvin Schwartz & Brett Helquist - perfekt for Halloween for dere som er interessert i det!

"Something has got me!" she screamed, and she felled to the ground.
   When she didn't come back, the others went to look for her. They found her body sprawled across the grave. Without realizing it, she had plunged the knife through her skirt and had pinned it to the ground. It was only the knife that held her. She had died of fright.
Man må jo ha litt skrekk i hverdagen ...

Nå som høsten er her for fullt, kanskje det er vinter allerede hos deg, hvem vet, her er det i skrivende stund fremdeles høst. Det er kaldt, mørkt og regnet slår seg av og på akkurat som det passer seg. Det er sånn høsten skal være. Det eneste som mangler er noen stormfulle vindkast. I en slik setting passer det utmerket med spøkelseshistorier/skrekkfortellinger. Enten for å skremme seg selv med eller andre.

Selv har jeg vært fascinert og vært glad i slike historier helt siden jeg var lita. Og på bursdager var det standard å fortelle slike historier til hverandre uansett hvem man var til. Jeg var aldri den som fortalte (liker ikke oppmerksomhet eller å være i sentrum), men jeg likte å høre på. Og jeg lånte mange bøker på biblioteket med slike historier. Det var en periode at jeg lånte så mange mørke bøker på det lokale biblioteket at bibliotekaren nektet meg å låne mer bøker fra den sjangeren og ville at jeg skulle låne noe fra en annen sjanger. Lese noe annet. Det endte med at jeg ikke lånte en eneste bok den dagen, bare for å provosere ... (Typisk meg, haha ..) Jeg syntes slike historier var så herlige og det syns jeg fremdeles. Har alltid vært begeistret for det overnaturlige og historier med skrekkelige poeng i.

Denne skrekkboka består av både fortellinger og dikt med herlige illustrasjoner. Boka er den første av tre i en bokbokssamling og fortellingene er gjenfortalt av folkloristen Alvin Schwartz. Her er det god blanding av både klassiske fortellinger som vi har hørt i mange varianter oppgjennom årene og noen nye, moderne. I et register bak i boka tar han med også noen andre varianter av fortellingene i boka og hva slags sted fortellingene stammer fra.

Scary stories to tell in the dark er en bok som er oppdelt i flere kategorier. Den er oppdelt i kategoriene: historier som skal få deg og andre til å skvette, tradisjonelle spøkelseshistorier, historier med ovarnaturlige skapninger, historier som advarer mot farer, og enda et kapittel med historier som skal få deg/andre til å skvette.

Alt i alt er dette en underholdende bok på mange måter. Den inneholder vanvittige historier som kunne ha skjedd i virkeligheten, og som kanskje vil få deg til å sjekke både bilen, skap og ta en titt under senga før du sovner (hvis du er en lettskremt type, selv er jeg kurert mot alt som har med grøss å gjøre, men likevel syns jeg grøss er underholdende). Alvin Schwartz har her gjenskapt en rekke kjente og kjære grøsserhistorier, men også noen nye ukjente som man kan underholde både seg selv og andre med. Dette er en ypperlig bok som du kan bruke til å skremme vettet av barna dine/søskene dine med på selveste Halloween - dagen. Det er mange fine og herlige illustrasjoner å vise også.

For min del ble Scary stories to tell in the dark litt for typisk i denne sjangeren siden jeg har lest mange slike bøker før. Men grei underholdning hvis man vil ha noe lett, og kjekt for nybegynnere som vil prøve seg på denne sjangeren. Lykke til!

Til slutt vil jeg dele hvilke topp tre fortellinger av alle i denne boka jeg likte best: The Babysitter, High beams, og The girl who stood on a grave.

Bakpå:

ARE YOU BRAVE

 ENOUGH FOR

SCARY STORIES?

Some boys and girls were at a party one night. There was a graveyard down the street, and they were talking about how scary it was.

   “Don’t ever stand on a grave after dark,” one of the boys said. “The person inside will grab you.”

   “A grave doesn’t scare me,” said one of the girls. “I’ll do it right now …”

Welcome to the macabre world of Scary Stories. Inside, you’ll find alarming tales of horror, dark revenge, and the supernatural, with spine – tingeling illustrations by renowned artist Brett Helquist.

“Read these if you dare.” – The New York Times
Originaltittel: Scary stories to tell in the dark
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e)
:
Alvin Schwartz (forfatter), Brett Helquist (illustratør)
Sjanger: grøss, spøkelseshistorier, fortellinger, vandrehistorier, dikt
Målgruppe:
Barn og ungdom
Antall sider:
113
Forlag: Harper Collins

Norsk Forlag: Ingen norsk utgave
Utgitt: 1981
Min utgave:
2007 (Pocket/bokbokssamling-utgave)
Lest: 15.10. - 18.10. 2013
Kilde: Kjøpt
Plot:
4 (Spennende plot, men litt for typiske fortellinger man har hørt omtrent hundre ganger før. I hvert fall fleste av de. Det lille ekstra er illustrasjonene).
Tittel:
5 (Herlig tittel).
Omslag:
6 (Skulle ønske jeg kunne tegne på samme måte som Brett Helquist, men det kan jeg bare drømme om)...
Baksidetekst: 5 (Lyder jo lovende dette er på denne årstiden).
Persongalleri:
4 (Mange fargerike karakterer i hver av fortellingene).
Skrivemåte:
4 (Veldig rett frem og lettskrevet, men det er jo meningen også med tanke på at de også er beregnet for å lese høyt/fortelles).
Slutten
: Siden boka består av fortellinger og dikt og ikke har en helhetlig slutt, utgår dette.
Høydepunkt:
Illustrasjonene og noen historier er litt eklere enn andre.
Lavpunkt: Hadde kanskje forventet litt mer. Noen nyere historier hadde lest/hørt om alle historiene fra før.
Terningkast:
4 
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013 & Off the shelf 2013

2 kommentarer:

  1. Anonym16:08

    Denne hørtes både skummel og skrekkelig ut :-) Jeg har nå lett land og strand rundt for å finne den på biblioteket og jeg ser de har den på dansk i Oslo (Var en eneste jeg fant). Der var det imidlertid så lang ventetid at jeg ga opp :-) Men noen skumle historier må jeg finne meg for jeg liker dem som regel virkelig godt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kjøpte denne boksen gjennom bokklubben.no for bare 100 kr. De har den sikkert fremdeles. Det er herlig lesestoff selv om den ble litt standard for meg. Men grøss er grøss og det blir jeg aldri lei av:)

      Slett