| I could still smell her on my fur. It clung to me, a memory of another world. I was drunk with it, with the scent of her. I'd got too close. My instincts warned against it. Especiall when I remembered what had just happened to the boy. The smell of summer on her skin, the half-recalled cadence of her voice, the sensation of her fingers on my fur. Every bit of me sang with the memory of her closeness. Too close. I couldn't stay away. |
Ulv, ulv!Som ungjente overlever Grace et ulveangrep. Hun er omringet av en ulveflokk, men en ulv i flokken skiller seg ut. Han redder henne med sin bestemte væremåte, og hun glemmer aldri øynene hans. Gule og dype. Helt siden den dagen har hun hatt et godt øye med skogen rundt huset hennes hvor hun stadig vekk får et glimt av denne ulven som reddet livet hennes. De har en slags connection som ikke kan beskrives med ord. Det Grace ikke vet om denne ulven er at han er ingen vanlig ulv. Om sommeren forvandler han seg til et menneske og forvandler seg tilbake som ulv når vinteren kommer for fullt. Som tenåringsjente får Grace vite at en gutt fra skolen hennes har nettopp blitt angrepet og drept av ulvene i nærområdet. Klarer hun å beskytte ulven som en gang reddet livet hennes fra å bli skutt, eller må den bøte med livet fordi ulver alltid har hatt et dårlig rykte?
Dette er en bok som jeg har hørt mye om de siste årene, men tenkte at det kanskje ikke var noe for meg? Jeg leser en del ungdomsbøker og jeg liker det, i alle fall det meste, men syns at mye av ungdomsbøkene i fantasysjangeren begynner å bli mye av det samme. Det er ikke mye nytt lenger. Stadig går dette konseptet igjen: Jente forelsker seg i en gutt med overnaturlige egenskaper og øyeblikkelig kjærlighet oppstår ... Det er vel på tide med noe nytt? Selv om jeg sier i mot meg litt nå syns jeg at det konseptet passet fint i denne boka, selv om jeg ikke er noen fan av å lese om øyeblikkelig kjærlighet. Grunnen til at jeg ville lese Shiver var av en god grunn. Nemlig ulver. Det er fascinerende og mystiske dyr. Dessuten er det litt godt å lese en ungdomsbok som ikke inneholder vampyrer. Misforstå meg ikke, jeg liker vampyrer, men av og til kan det bli nok og som ivrig leser trenger man variasjon.
Denne leseren var skeptisk til Shiver i utganspunktet og tenkte at dette var ikke noe nytt. Det var det forsåvidt heller ikke, og hadde ikke særlig høye forhåpninger før jeg begynte å lese boka. Men det var noen elementer i konseptet som ga denne sjangeren og selve boka et lite friskt pust likevel og holdt leseren fast. Kjærlighetskonseptet i disse bøkene er jeg lei av. Det er ingen hemmelighet. Men jeg liker at ulvene har hovedrollen og at man får på en måte et annet syn på dem når man har lest ferdig boka. Trenger vi egentlig å være redd for ulv? Er det ikke redde og folkeskye dyr? Og jeg liker forvandlingen av menneske til dyr og omvendt. Varulvkonseptet er ikke mye jeg har lest av tidligere, men sett en del på film, og det er noe helt annet å lese om det. Jeg mener, hvordan ville det egentlig ha vært å leve på den måten? Prøve å være et helt vanlig menneske og plutselig bli forvandlet til en ulv hver vinter. Jeg syns det er et fengslende konsept i grunn.
Det som plaget meg mest gjennom boka var hovedpersonene Grace og Sam. Grace skal alltid være den rolige, ansvarsfulle, sårbare og rasjonelle, mens Sam er på en måte hjelpesløs, lengtende og nesten alltid tankefull. Grace ble for meg litt kjedelig i lengden. Jeg savner litt mer liv i henne. Hun er stort sett stiv som en stokk gjennom hele boka. Litt for innelukket på en måte og jeg følte at jeg ble ikke ordentlig kjent med henne. Og Sam likte jeg bedre som ulv enn som menneske i grunn. Jeg vet ikke hvorfor. Syns han ble på en måte litt skuffende som menneske. Helt ærlig syntes jeg at gjengen til Sam, ulvene han vanket med på vinterstid, var mer interessante enn selve hovedpersonene. Så håper jeg får vite mer om dem etter hvert.
Shiver er ikke en godt skrevet ungdomsbok innen fantasy/paranormal romance - sjangeren. Det er ikke skrivemåten til Maggie Stiefvater som gir høyt terningkast, men diverse elementer hun legger inn i handlingen angående ulver/varulver som jeg gjerne vil lese mer om. Shiver er et godt grunnlag i The Wolves of Mercy Woves - trilogien, og selv om slutten ikke var hyperspennende, er bok nummer to allerede bestillt. Jeg vil gjerne lese mer om denne spesielle ulveflokken.
|
Bakpå:
The pack
circled around me,
tongues and
teeth and growls.
When a
local boy is killed by wolves,
Grace’s
small town becomes a place of fear and suspicion. But Grace can’t help being
fascinated by the pack, and by one yellow-eyed wolf in particular. There’s
something about him – something almost human.
Then she
meets a yellow-eyed boy whose familiarity takes her breath away…
A chilling
love story that will have you
hooked from
the very first page.
|
Norsk tittel: Ingen norsk utgave
Forfatter(e): Maggie Stiefvater
Sjanger: fantasy, paranormal romance, spenning
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 434
Forlag: Scholastic
Norsk Forlag: Ikke utgitt på norsk
Utgitt: 2009
Min utgave: 2009 (Pocket)
Lest: 17.07. - 23.07. 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (Spennende sagn og mange interessante elementer flettes inn i konseptet).
Tittel: 5 (Passer godt til innholdet og en tittel som er veldig lett å huske på).
Omslag: 4 (Jeg liker fargene og trærne, men ikke bladet som ser ut som et blodig hjerte. Det er for oppbrukt).
Baksidetekst: 5 (Spennende og vekker nysgjerrigheten veldig).
Persongalleri: 4 (Ikke helt fan av hovedpersonene, Sam og Grace, men vil gjerne bli kjent med ulveflokken hans).
Skrivemåte: 5 (Lett og grei skrivemåte. Ikke noe avansert så ikke forvent noe motstand).
Favorittkarakter: Beck
Slutten: 4 (Ikke akkurat en slutt slik at man må hive seg over neste bok med en gang, men grei nok).
Høydepunkt: Sams forhold til ulveflokken sin.
Lavpunkt: Håper at Grace blir litt levende. Hun er litt for pappfiguraktig.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013 & Off the shelf 2013
Boktrailer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar