| Alt var Ophelias skyld. Hun var tross alt sytten år og derfor forventet å ha i hvert fall et minstemål av den modenheten hun skulle vokse seg inn i. At hun rottet seg sammen med Daphne, som var tretten, var simpelthen urettferdig. De var til sammen tredve år gamle. Tredve år! - mot mine elleve. Det var ikke bare usportslig, det var rett og slett sjofelt. Og det måtte ganske enkelt hevnes. |
11 år gamle Flavia de Luce er en kvikk, rask, oppegående og meget smart jentunge. Hver dag blir hun "terrorisert" av søstrene hennes som stadig "torturerer" henne med sine rare påfunn. Men Flavia lar seg ikke knekke av den grunn. Hun har sine sære interesser å dyrke, blant annet kjemi. Hun har et kjemisett hjemme på herregården som hun stadig eksperimenterer med. Faren deres ser hun eller søstrene nesten aldri. Han sitter stadig inne på kontoret sitt og studerer frimerkesamlingen sin. Hele tilværelsen til denne familien blir snudd på hodet da de en dag oppdager en død fugl på trappen utenfor døra med et frimerke spiddet gjennom nebbet. Ikke lenge etterpå blir også en mann funnet død i hagen deres. Hva er det som skjer? Som den eventyrlystne jenta Flavia er, ser hun på hele dette mysteriet som et stort eventyr, og hun vil være med på å finne den skyldige!
Jeg har vært nysgjerrig på Det søte i bunnen av kaken helt siden den ble lansert i Norge i 2010. Siden da har jeg vurdert å lese den, men var litt usikker på om det var noe for meg. Jeg vet ikke hva som holdt meg tilbake, men muligens fordi jeg vurderte om det virkelig var en bok for meg? Jeg liker krim. Det er en sjanger som jeg har lest mye av og som jeg har vært oppvokst med. Som liten leste jeg krimbøker både de som var skrevet for barn og voksne, Likte krim skrevet for de voksne best for det var mye action og på en måte mørkere litteratur. Jeg har alltid vært svak for mørk litteratur. Men som liten leste jeg jo også veldig mye Nancy Drew, Hardy-guttene, Bobseybarna og flere lignende serier ... Så denne boka brakte meg litt tilbake til barndommen på en måte.
Det mest fengende med boka var helt klart hovedpersonen Flavia. Hun fargelegger hele konseptet, for konseptet syns jeg var litt platt generelt. Jeg savnet litt mer energi og driv. Jeg likte godt at konseptet var satt tilbake i tid. England på 50-tallet og en gammel herregård. Det slår jo aldri feil i en kriminalroman, men syns selve konseptet ble likevel litt for lett, forutsigbart og manglet litt magi eller hva jeg skal kalle det. Noe ekstra. Det lille ekstra for å piffe det hele opp, men jeg vet ikke hva.
På bokomslaget beskriver Bergens Tidende Flavia som en krysning av Hercule Poirot og Miss Marple. Jeg mener at Flavia heller er en krysning av Nancy Drew og Miss Marple. En herlig miks!
Det søte i bunnen av kaken var dessverre ikke så fengende som jeg hadde håpet på. Starten er god og hovedpersonen er kvikk og utspekulert, men ellers ble plottet på en måte kjedelig og småtraurig for min del. Denne leseren savnet mer dybde, action og ledespor. Dette ble for lettvint, men alt i alt en småunderholdende bok på langdryge sommerdager hvis man vil ha noe lett å lese. Om dette blir min første og siste Flavia de Luce kriminalroman vet jeg ikke. Vi får se. Det er ihvert fall planlagt seks bøker i serien allerede for dere som er interessert.
|
Bakpå:
VINNER AV DAGGER AWARDS SOM VERDENS BESTE KRIMDEBUT
Møt Flavia de Luce – en krimhelt ulik alle andre: snart 11
år gammel, iskald, lynskarp, uforutsigbar. Den internasjonale bestselgeren Det
søte i bunnen av kaken er den første boken i serien om Flavia og hennes
utforsking av de blodige hemmelighetene bak det engelske landsbylivet.
Det var ikke rart Flavia de Luce ble nysgjerrig da hun fant
den døde snipen på dørterskelen. Ikke minst fordi fuglen hadde et svært
sjeldent frimerke i nebbet. Hvordan hadde merket endt der? Og hvorfor ble faren
hennes så redd da han så den? Først da Flavia finner liket av en mann i
familiens grønnsakshage, begynner hun å ane den dystre rekkevidden av
spørsmålene hun har stilt seg.
”Velskrevet, og full av iskald humor og ironi. Flavia de
Luce er imponerende.”
VG
”Et sterkt plott og et vidunderlig utvalg bifigurer gjør
dette til en intenst underholdende krimroman.”
GUARDIAN
”Gåten – lagt til den engelske landsbygda på 50-tallet –
blir gitt i beste Agatha Christie – stil.”
BERGENS TIDENDE
”En av årets beste krimbøker … sær og tiltrekkende.”
NEW YORK TIMES
|
Norsk tittel: Det søte i bunnen av kaken
Forfatter(e): Alan Bradley
Sjanger: Krim, humor, spenning
Målgruppe: Ungdom/voksen
Antall sider: 335
Forlag: Orion
Norsk Forlag: Forlaget Press
Utgitt: 2009
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest: 17.07. - 23.07. 2013
Kilde: Leseeksemplar/anmeldereeksemplar
Plot: 4 (Småsær og har sine hødepunkter, men det ble litt for forutsigbart for meg).
Tittel: 4 (Rar og original tittel til en krimbok å være, men ikke særlig truende tittel).
Omslag: 5 (Mørkt og mystisk. Har veldig lyst til å følge jenta og se hvor hun skal).
Baksidetekst: 4 (Dette må jo være bra, eller)?
Persongalleri: 4 (Mange forfriskende karakterer. Likte samspillet mellom Flavia og søstrene hennes godt. Hvordan de gjør alt for å irritere hverandre).
Skrivemåte: 4 (Levende og engasjerende, men kanskje litt barnslig i enkelte partier. Men skjønner det godt siden boka også er rettet mot en yngre målgruppe enn meg).
Favorittkarakter: Flavia de Luce. Herlig karakter på mange måter. Lar seg ikke knekke så lett og vet hvordan hun skal sette søstrene sine og de andre på plass.
Slutten: 4 (Ikke helt det store, men heller ikke den verste slutten jeg har lest, heller).
Høydepunkt: Flavias tenke og væremåte.
Lavpunkt: Litt forutsigbart og småkjedelig plott. Savnet mer driv.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Boktrailer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar