Jeg merker at jeg blir flinkere til å leve - ikke bare eksistere.
Jeg passer fortsatt godt på å unngå å bli knyttet til mennesker jeg treffer på skolen og gjennom dansen. Jeg er ikke helt gal, hjertet mitt skal ikke bli massakrert som i Finland. Og så lenge jeg smiler og er hyggelig, vil ingen forstå at jeg holder avstand til alt. Jeg har blitt så god til å skjule følelsene mine at mamma av og til blir sint på meg, fordi jeg ikke engang viser følelser overfor henne. |
Er det mulig å leve uten å vise sin opprinnelige identitet?"Maria Amelie" ble kjent gjennom tv-skjermen for noen år siden da hun ga ut denne boka: Ulovlig norsk. Ikke lenge etterpå ble hun arrestert etter å ha holdt et foredrag ved Nansensskolen.
Hun og familien flyktet fra Russland til Finland og deretter til Norge. I 2003 fikk de avslag om oppholdstillatelse, men likevel valgte de å bli ved å søke dekning. De fikk hjelp takket være noen få gode venner. Hun skulle aldri trives i Norge eller få et forhold til et land mer, men så feil kunne hun ta. Hun endte opp med å få mange venner, ble engasjert i mange ting, og jammen klarte hun ikke å skaffe seg en utdannelse også. Denne jenta har oppnådd mye mer enn meg.
Biografien hennes inneholder dagboknotater og tanker rundt tiden hun var papirløs i Norge, og hvor mye hun og familien hennes kjempet for å bli i landet, selv når alt virket nytteløs. Det stråler styrke gjennom skrivemåten til forfatteren om hvordan hun på best mulig måte prøvde å støtte foreldrene hennes gjennom en tung periode og samtidig ta vare på seg selv. Mest imponert er jeg hvor raskt og villig hun var til å lære norsk og samtidig ta mastergrad ved NTNU. Jeg gikk på NTNU jeg også, og prøvde det ene studiet etter det andre, uten å lykkes. Sannheten var vel at jeg var skikkelig skolelei.
Gjennom Ulovlig norsk klarer "Maria Amelie" å gjøre oss våkne. Oppdage på en eller annen måte at vi nordmenn ikke har det så verst likevel. Har vi en dårlig dag eller to så klarer vi å leve med det likevel. Vi må bare innse det vi har og være glade for det. Vi har oppholdstillatelse, vi trenger ikke å rømme fra noe, fleste av oss har økonomi slik at vi klarer oss, og vi må lære oss å sette pris på det vi har istedet for å hungre etter å oppnå ting som skal overgå oss selv.
"Maria Amelie" skriver imponerende godt, engasjerende og legger igjen det ene tankevekkende sitatet etter det andre. Vi blir godt kjent med henne gjennom gode og dårlige dager. Hun har en viljestyrke mange av oss misunner. Ulovlig norsk er en tøff og åpen bok om en modig jente som setter livet på spill for å gi oss et innblikk om hvordan det er å være papirløs og jeg beundrer henne for det. Det er ikke den beste biografien jeg har lest og heller ikke en som sitter dypt inn i sjela, men vel verdt å lese og få et perspektiv innenfor et alvorlig/aktuelt tema.
Bakpå:
"Var det min forbannelse eller min lykke at mennesker her i Norge ble glad i meg og jeg ble glad i dem?" Maria Amelie er 25 år. Over halvparten av livet sitt har hun vært på flukt. Hun kom til Norge for åtte år siden, sammen med foreldrene sine. Etter opphold på asylmottak og avslag på asylsøknaden, bestemmer hun seg likevel for å bli. Hvordan kan Maria leve på tross av at hun ikke har personnummer, bankkort eller andre identitetspapirer? Hvordan kan hun puste om hun hvert sekund kan bli stoppet av politiet og satt på flyet til landet som hun ikke lenger betrakter som sitt hjemland og hvor hun frykter for sitt liv? Mer og mer fortrenger Maria at hun oppholder seg ulovlig i Norge. Hun lever som om hun skulle vært norsk, fordi hun ønsker å være det. Hun har lært seg språket. Hun studerer på universitetet. Hun forsørger seg selv. Hun utfolder seg i norsk musikk -og kulturliv. Men virkeligheten trenger seg på. Hun fpr jobbtilbud som hun må takke nei til. Hun skulle dratt på ferie med venner til utlandet, men har ikke pass. Hun vil leve et ærlig og sannferdig liv, men må hele tiden skjule sin historie. Ulovlig norsk er en fortelling om en paradoksal tilværelse og et ufattelig pågangsmot. Etter åtte år i Norge følte Maria at hun måtte velge. Skulle hun stå frem og dermed sette seg selv og familien i fare for å bli tvangsreturnert? Eller skulle hun kjøpe et falskt pass og leve resten av livet sitt på en løgn, med en annens identitet. Maria valgte å stå frem med sin egen historie. Kan hun håpe på en lykkelig slutt? |
Forfatter(e): "Maria Amelie"
Sjanger: Biografi
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 217
Forlag: Pax Forlag
Utgitt: 2010
Min utgave: 2010 (Innbundet)
Lest: 09.01 - 13.01, 2013
Kilde: Bursdagsgave
Plot: 5 (Spennende og gjeldende tema).
Tittel: 5 (Passer godt til innholdet).
Omslag: 4 (Litt standarmessig biografi omslag, men greit nok).
Baksidetekst: 4 (Virker som et interessant tema).
Persongalleri: 4 (Litt feil å gi vurdering her, men velger å gjøre det likevel).
Skrivemåte: Imponerende godt og tankevekkende.
Favorittkarakter: Maria Amelie, selvfølgelig.
Slutten: 4 (Grei nok).
Høydepunkt: Maria Amelies tanker og følelser.
Lavpunkt: Skulle ønske jeg ble litt mer kjent med foreldrene hennes.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013 & Off the shelf 2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar