Among the missing av Richard Laymon - ikke den beste boka av Laymon. Han kunne skrive bedre enn dette

'You're kidding. I figured that crazy bastard might be in there.' 'With Ina.' 'I'm gonna take him on by myself? The guy's a goddamn killer! What am I supposed to do, wrestle with him?'

Hva gjør man når en gal morder er på flukt? Kan man da føle seg trygg?


Dette er er en bok som er litt vanskelig å forklare. For det første er den bisarr (tro meg, jeg er vant til bisarre bøker), men den var ikke bare bisarr, den var også temmelig sær ... Jeg vet på en måte ikke hvor eller hvordan jeg skal beskrive innholdet til tross for at jeg hittil har lest en del Laymon bøker. Men jeg skal prøve å forklare innholdet så enkelt som mulig uten å avsløre noe ...

En hodeløs kvinne blir funnet ved en sjø og to personer er vitne til en mann som stikker av fra åstedet. Hvem er mannen og hva vil han med kvinnens hode?

Mer vil jeg egentlig ikke røpe. Boka er jo så kort. Den er på bare 309 sider, og selv om boka besto av en del spennnende sider, må jeg dessverre si at dette ikke er en av Laymons beste. Han var ingen kvalitetsforfatter. Han var en B-versjon av Stephen King. King er på mange måter kvalitet, da snakker jeg om; skrivemåten, oppbygging av historier og originalitet. Mens Laymons bøker er som å se en underholdende skrekkfilm fra 80 - 90 tallet. Ikke noe galt i det. Jeg elsker skrekkfilmer fra 80 - 90 tallet. Også tiden før og etter. Når det gjelder bøkene av Laymon må man bare glemme hjernen og bare la seg rive med av underholdning istedet for fornuft. Man vet hva man får og uansett hvor usannsynlig det er, må vi bare på en eller annen måte akseptere det. Vi må bare tro det forfatteren skriver uansett hvor usannsynlig alt virker. Det er slik en bok som Among the missing er.

Det som var litt spesielt og artig var å finne navnet mitt. Jeg har aldri mitt liv møtt noen personlig som har samme navn som meg. Trodde Ina var et ganske vanlig navn, aldri møtt på en eneste navnesøster. Derfor var det litt overraskende at en av personene i boka hadde samme navn som meg. Første gangen jeg opplevde det i en bok var i Unni Lindells; Honningfellen for noen år siden.

Både i Honningfellen og Among the missing ble Ina beskrevet som en helt annen person enn meg, men morsomt å finne navnet sitt likevel. I Among the missing var det til og med et helt kapittel kalt Ina. Ikke verst det ...

Grunnen til at Among the missing ikke nådde helt til topps for meg var at mye manglet for min del. For det første ble jeg ikke så godt kjent med karakterene som jeg hadde ønsket. De fremsto for flate for meg og derfor brydde jeg meg ikke noe særlig om dem. Syns også at denne boka ble for tynn i forhold til andre bøker jeg har lest av Laymon. Da snakker jeg ikke om sidetall, men selve innholdet. Det var ikke mye som sjokkerte og jeg syntes mye av det som skjedde ble gjentatt flere ganger til det kjedelige.

Selv om Laymon på sin tid var en underholdende forfatter, foreslår jeg for nyebgynnere å lese en annen bok av ham. Husker at Blood Games var temmelig underholdende. I hvert fall en av de bøkene jeg husker aller best av ham.

Bakpå: ’If you’ve missed Laymon you’ve missed  a treat’ Stephen King At 2:32 a.m. a Jaguar roars along a lonely road hign in the California mountains. Behind the wheel sits the beautiful wife of Professor Grant Parkington. In spite of the night’s chill, she wears only a skimpy nightgown. She has left Grant behind. She’s after a different kind of a man – someone as wild, daring and passionate as herself. The man she wants is waiting for her near the road. Mrs Parkington stops for him. ‘Where to?’ she says. He suggests the Bend, where the Silver River widens and there’s a soft, sandy beach. With the stars overhead and moonlight on the water, it’s an ideal place for love. But no love will take place there tonight. In the morning a naked body will be found – a body missing more than its clothes … ‘No one writes like Laymon and you’re going to have a good time with anything he writes’  Dean Koontz

Originaltittel: Among the missing
Norsk tittel: Ikke utgitt på norsk
Forfatter(e): Richard Laymon
Sjanger: thriller, spenning, krim, suspense
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 309
Forlag: Headline Book Publishing
Norsk Forlag: Ingen norsk utgave
Utgitt: 1999
Min utgave: 1999 (Pocket)
Lest: 21.10 - 28.10, 2012
Kilde: Kjøpt (Ikke så spennende som jeg hadde håpet på. Spenningskurvene nådde ikke helt opp).
Plot: 4 (Ikke spesielt nok. Lett glemt).
Tittel: 5 (Man blir jo bare nysgjerrig).
Omslag: 5 (Herlig. Hva er det som egentlig skjer?)
Baksidetekst: 5 (Får jo veldig lyst til å lese boka).
Persongalleri : 4 (Ble ikke godt nok kjent med karakterene).
Skrivemåte: 4 (Litt tamt i forhold til andre bøker Laymon har skrevet).
Favorittkarakter: Ina (Selvfølgelig. Trenger jeg en begrunnelse for det?;)
Slutten: 4 (Ikke helt den store slutten, men grei nok).
Høydepunkt: Å finne navnet sitt i boka og noen sider var spennende.
Lavpunkt: Hadde vel forventet noe mer, men vet ikke hva. Litt for lite spenning for min del ...
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 + Books In A Year (2012)

---