21. oktober 2012

Ring av Koji Suzuki - herlig kultklassiker innen skrekksjangeren!


”So, what is it you want from me?”
Asakawa knew he had won. “I’d like you to relieve me of my assignments. I want to make a thorough investigation of this video. Please, I think you realize my life is on the line here.”
Oguri shut his eyes tightly. “Are you going to get an article out of it?”
“Well, regardless of how I may appear to you, I’m still a reporter. I’ll write down my findings so everything isn’t buried with Ryuji Takayama and myself. Of course, whether or not to print them is something I’ll leave up to you.”
Kan man utsette sin egen dødsdato?

Ring ble for alvor kjent da Hollywood laget en nyversjon av den japanske skrekkfilmen Ringu. Jeg har sett begge versjonene og jeg må ærlig talt innrømme at jeg liker den japanske originalen aller best. Hvorfor? Den er ikke så overdramatisk som Hollywood - filmen. Den har mer undertoner og japansk og asiatisk skrekk/grøss-skapere, er mye flinkere til å lage mørke, kryptiske undertoner i filmene sine som jeg setter stor pris på. De lager historier som kryper under huden på meg. De har en fortellerkunst gjennom filmene som kommer sakte snikende innpå meg. Det er den type grøss jeg liker enn alle disse overdramatiske skrekkfilmene der man får alt inn med teskje. Jeg liker skrekkfilmer som får meg til å tenke og legge merke til nye ting gjennom hver gang jeg ser filmene. Små beskjeder mellom linjene man ikke oppdager først når man ser en film. Derfor liker jeg japanske og asiatiske skrekkfilmer så godt. De kan det med å bygge opp skrekk på en sakte og snikende måte uten å overdramatisere alt hele tiden. Håper det er noen som skjønner hva jeg mener? ...

Uansett, Ring handler om journalisten Asakawa. Han er gift, har et barn og reiser mye for å gjøre research gjennom jobben. Denne gangen kommer han over en mystisk videokassett. Videokassetten består ikke av annet enn usammenhengende bilder. Nærmest psykiske bilder som kommer på rekke og rad. Hva betyr disse bildene? Videokassetten avsluttes med en fryktelig beskjed; at seeren dør om nøyaktig en uke hvis seeren ikke avbryter forbannelsen. Klarer Asakawa å finne ut hvordan man avbryter forbannelsen før det er for sent? Det blir en kamp om tiden ...

Det spesielle med Ring er konseptet. Personlig syns jeg det er et originalt konsept. Det er kjedebrev på et helt annet nivå og hva er mer skremmende enn å lure sin egen død? Er det mulig eller er det virkelig bestemt når man skal dø? Syns selv det er et spenende spørsmål.

Boka og film(ene) er annerledes uten at jeg skal gå for mye innpå det. Filmene har tatt seg noen friheter og gjort ting litt annerledes enn selve boka, noe som er vanlig når det gjelder filmatisering, men konseptet er likevel godt gjenkjennelig.

Boka var grøssende god som jeg hadde håpet på. Den har en nerve som holder på leseren. Jeg slet i alle fall med å legge fra meg boka. Selv om jeg hadde sett filmene og visste hvordan man skal bryte forbannelsen på forhånd, så var det likevel en svært spennende leseopplevelse. Det eneste jeg tenkte underveis mens jeg leste var at jeg skulle ønske at jeg kunne japansk så jeg kunne lese boka på originalspråket. Er nesten sikker på at boka har vært enda mer nervepirrenda da, men likevel syns jeg at engelske oversettelsen er meget god. Det er bare det at jeg syns at japansk er et vakkert språk. Det er så fint å høre på. Det hadde vært stilig å kunne det skriftlig og munlig. Men tror ikke jeg skal starte på det prosjektet. Husker på hvor mye jeg hatet gloser generelt da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående. Så tror ikke jeg skal begynne med det igjen. Er vel for gammel til å lære meg nytt språk uansett ...

Om du har sett filmene eller ikke, Ring er uansett en kultklassiker når det gjelder grøss. Boka er fengende og har en del uhyggelige scener som jeg skulle ønske det var mer av i bøker fra samme sjanger. Og bok nummer to, Spiral i triologien er allerede bestilt! Gleder meg til fortsettelsen!


Bakpå:

DOOMED TO DIE.
ONE WAY OUT.
ONE WEEK TO FIND IT.

The body of a young girl is found at her home in Yokohama, contorted in fear, but the cause of her death is a mystery. Soon afterwards the bodies of three more teenagers are discovered – dead in chillingly similar circumstances.

Sensing a story, journalist Asakawa becomes fixated on unravelling the cause of this bizarre sudden – death syndrome. He discovers that the four victims had shared a log cabin for one night, exactly seven days before their deaths.

In the cabin, Asakawa finds a nightmareish secret – a curious videotape which plays not a movie, but a strange collection of abstract, subliminal images, concluding with a portentous message:

‘Those who have viewed these images are fated to die at this exact hour one week from now. If you do not wish to die, you must follow these instructuions exactly..’
Then the tape cuts to static.

The ultra – cool supernatural thrillerthat inspired the cult Japanese movie and the Hollywood remake of the same name.
Originaltittel: Ringu
Norsk tittel: Ikke oversatt til norsk
Forfatter(e)
: Koji Suzuki
Sjanger: psykologisk thriller, grøss, skrekk
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 392
Forlag:
Harper Collins
Norsk Forlag: Ikke utgitt på norsk
Utgitt:
1991
Min utgave:
2007 (Pocket)
Lest:
15.10 - 21.10, 2012
Kilde:
Kjøpt
Plot:
6 (originalt og ekkelt).
Tittel: 5 (Beskrivende).
Omslag:
4 (Greit nok. Beskriver jo galskapen i boken en del).
Baksidetekst:
5 (Man får jo bare lyst til å lese boka)!
Persongalleri:
5 (Mange spennende og forskjellige personer).
Skrivemåte:
5 (Men sikkert hakket bedre på japansk. Man kan jo aldri vite).
Favorittkarakter:
Asakawa. (Likte personligheten hans. Han innrømmer at han trenger hjelp på visse områder, selv om han prøver å være sterk).
Slutten:
5 (Småcreepy).
Terningkast:
5
Leseutfordring:
100 + Books In A Year (2012)


6 kommentarer:

  1. Åh, jeg digger Ringu! Kjempeskummelt og bra :-) Men nå ser jeg jo at jeg må lese bøkene også. Flott omtale!

    SvarSlett
  2. Er stor fan av Ringu filmen selv. Den er i hvert fall på topp fem lista mi.
    Jeg har lenge hatt lyst til å lese boka også, og jeg angrer ikke. Og selvfølgelig må jeg lese resten av triologien også.

    SvarSlett
  3. Ja denne boka var super, leste den nettopp selv og forstår akkurat hva du mener med snikende skrekk. Akkurat samme følelsen jeg hadde da jeg leste boka :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg setter mer pris på snikende skrekk enn overdreven skrekk. Det glemmer man så lett. Jeg liker at uhyggen sniker under huden på deg, og det virket på meg både gjennom boka og den japanske filmatiseringen:)

      Slett
  4. Jeg har ventet spent på omtalen din, og ble ikke skuffet nå. Det ser ut som jeg må prøve å få lest boka etter hvert jeg også ja. :) Visste ikke at det var en trilogi fra før av, håper de andre to bøkene faller i smak også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Visste ikke at det var en triologi jeg heller, men ble ikke skuffet av å få vite det. Vil jo ikke at spenningen skal ta slutt:) Håper du også får lest boka og triologien. Er spent på hva du vil syns om boka/triologien:)

      Slett