Lille Lizzie vender tilbake av Mary Higgins Clark - vanvittigspennende! She still got it.

Huset lå cirka 30 meter inn fra veien. Med bokstaver store som på reklameplakater, sto det malt i rødt på plenen: HUSET TIL LILLE LIZZIE. PASS OPP! Røde malingsklatter hadde tilgriset veggsponene og kalksteinen på husfasaden. Jeg så at et dødninghode var risset inn i mahognidøren, og en strådukke med et leketøysgevær i hånden var stablet opp mot døren. Antagelig skulle det forestille meg.

Originaltittel: No place like home

Norsk tittel: Lille Lizzie vender tilbake

Forfatter: Mary Higgins Clark

Sjanger: Spenningsroman

Antall sider: 349

Utgitt: 2007 (pocket)

Lesetid: 12 dager





Bakpå: ”Forfatteren er dreven som få i å legge ut blindspor og villspor…”

Terje Stemland, Aftenposten

MARY HIGGINS CLARK har skrevet mer enn 30 romaner som alle har toppet bestselgerlistene verden over. Til sammen har bøkene hennes solgt i over 50 millioner eksemplarer. Hun er født i New York, men er i det bosatt i Saddle River, New Jersey.

Skremmende ting begynner å skje den dagen Celia blir tvunget til å vende tilbake til sitt barndomshjem. Et hus hvor hun for 24 år siden ble beskyldt for å ha skutt og drept sin mor og skadet sin stefar. Den gang het hun Liza og var ti år gammel. Når Celia, hennes mann og lille sønn flytter inn, er det malt med store bokstaver på gresset foran huset: STEDET TIL LILLE LIZZIE – VÆR FORSIKTIG! Noen i det lille lokalsamfunnet vet at Celia er tilbake.



”Denne gangen beskriver Mary Higgins Clark frykten som kan forandre livet vårt i løpet av sekunder. Skremmende!”

The New York Times

”Nok en fulltreffer fra hele verdens spenningsdronning, Mary Higgins Clark.”

Booklist

Oppsummering: Celia Nolan får seg litt av en overraskelse den dagen hun fyller 34 år. Hennes mann nummer to gir henne et realt hakeslep når han tar med henne, og sønnen hennes Jack på en uventet husvisning. Men det er ikke bare en helt vanlig husvisning. Hennes nåværende mann har allerede kjøpt huset idet de kommer og det er pyntet med ballonger. Det mannen hennes, Alex Nolan ikke vet er at det er det samme huset av alle som Celia bodde i for 24 år siden. Da var hun ti år og ved et uhell drepte hun sin mor i et forsøk på å redde henne fra stefaren hennes, Ted Cartwright. Noe media ikke kjøper. De har fått de fleste til å tro at lille Lizzie, som hun ble kalt, gjorde det på grunn av at hun ikke tålte at moren hennes giftet seg med Ted etter at den biologiske faren hennes døde i en rideulykke. Nå er hun tilbake i det samme huset som Celia Nolan. Hun liker ikke at mannen hennes allerede har kjøpt huset som overraskelse til henne i fødselsdagsgave, men hun skjønner at hun ikke har noe valg enn å bo i det. Mannen hennes vet tross alt ikke hennes virkelige identitet. Han vet ikke at hun er selveste Liza Barton. Og selv om de får en uhyggelig velkomst prøver den lille familien å gjøre det beste ut av det og gi huset en sjanse. Men Celia, eller Lizzie som hun egentlig heter, er livredd for at de gjenværende innbyggerne vil finne ut hvem hun er, kjenne henne igjen til tross etter alle disse årene og samtidig skjer det ene mordet etter det andre like etter de har flyttet inn i barndomshjemmet hennes. Hva er det som egentlig skjer?



Ettertanke: Dette er den tredje boka jeg leser av Mary Higgins Clark. Den første boka jeg leste var I gaten hvor du bor, som jeg ikke var særlig begeistret for. Jeg syntes den var kjedelig og dum. Men som nevnt tidligere. Jeg gir ikke opp en forfatter kun etter en bok. Så jeg bestemte meg for å gi Clark enda en sjanse. Bok nummer tojeg leste av henne var Et skrik i natten som jeg skikkelig falt for fordi den var så spennende og en bok som var vanskelig å legge i fra seg. Så ble jeg tipset om Lille Lizzie vender tilbake og jeg endte opp med å bestille den med store forventninger og disse forventingene ble innfridd. Lille Lizzie byr på korte kapitler, med mye fart og spenning, stor persongalleri og en haug med mistenkte. Selv om jeg visste hvem som sto bak mordene bare etter 10 sider så ødela det ikke gleden over boka. Spenningen stopper ikke likevel om du skulle gjette til deg hvem som har ansvaret for mordene. Man blir bare mer ivrig over å finne ut om man har rett eller ikke og i hvert eneste kapittel skjer det noe. Det er lite med dødpunkter. Man blir lett fanget i boka av alle mysteriene som skjer. Tenker hva er det neste som kommer til å skje. Så man blir ikke sittende og kjede seg i hjel for å si det sånn…



Høydepunkt: Boka inneholder mye fart og spenning. Korte og lettleste kapitler. En leseglede som varer gjennom hele boka og man kan ikke la være å bli glad i den kvinnelige hovedpersonen. Vi vil bare hennes beste.



Lavpunkt: At det gikk så fort å finne ut eller ha mistanke om hva som egentlig skjedde bak kulissene. Derfor opplevdes den litt som forutsigbar, men likevel dreper det ikke selve spenningen.



Terningkast: 5