Det er to ulemper med å stå lenge stille og late som jeg studerer fugleliv. Den ene er at jeg må se på alle de dumme fjærkreene og den andre er at jeg får for mange tanker. Gærninger som går amok med kniv på trikken sier at de hører stemmer i huet, at det er en eller annen som befaler dem at de skal drepe før de sjøl blir drept. Noen sier at den som snakker er Jesus eller Hitler eller til og med Lennon. Han som drepte Lennon og som aldri kommer til å slippe ut av fengselet fordi han ikke angrer, sier at han begynte å høre stemmen til en forfatter og at han gradvis blei til hovedpersonen i den mest kjente boka hans. Catcher in the Rye heter den boka.
Originaltittel: Vingetyven
Forfatter: Tove Nilsen
Sjanger: Spenningsroman
Antall sider: 284
Utgitt: 2009 (pocket)
Lesetid: 9 dager
Bakpå: Henry bor alene i leiligheten han vokste opp i. Dagene bruker han til å vandre rundt Østensjøvannet med fotoapperat og kikkert rundt halsen. Slik gir han inntrykk av å være en ganske alminnelig fuglekikker. Men det underet han tålmodig står og ser etter, er ei jente ved navn Regine.
Et annet sted i nabolaget, i et nyervervet lite hus, legger Elisabeth epler på peisen for å få eplelukt i rommet, og tenner lys i vinduskarmen for å hilse datteren sin velkommen inn om kvelden. Elisabeth er en voksen kvinne som til sin forundring lever et helt nytt liv etter skilsmissen. Hun har et vakkert hjem, en kjæreste som gir seg hen og et arbeid hun går opp i. Men først og fremst har hun datteren Regine.
Henry og Elisabeth har ingenting med hverandre å gjøre. Skritt for skritt og i dypeste hemmelighet gjør likevel den ene seg kjent i den andres verden. Vingetyven handler om fascinasjon og selvbedrag i menneskers forsøk på hengivelse, om andres blikk, og betydningen av å fri seg fra dem.
“Spennende, uhyggelig og ekkelt … en mørk roman, som er intelligent i spill, språk og struktur.”
MARI NYMOEN, VG
“godt skrevet og godt fortalt … vil nok treffe mange lesere” KAREN FRØSLAND NYSTØL, VÅRT LAND
“et dypdykk i menneskets innerste mørke … En skikkelig “pageturner” FAMILIEN, FAVORITTER 2008
“Frykten henger som en rød tråd gjennom hele lesningen … Nilsen skriver drivende godt.”
MARTE GRESVIK, FREDRIKSTAD BLAD
Oppsummering: Boka handler i hovedgrunnen om to personer, men det flettes inn flere. Den tar for seg i hovedgrunnen personene Henry Finnsel og Elisabeth Sørensen. Disse to er forskjellige, men samidig er de jo litt like også. Begge er de noe ensomme til tross for at Elisabeth bor sammen med sin 15-årlige datter, Regine. Hun føler seg litt ensom etter en tung skilsmisse og at hun har en ny kjæreste som er sjelden til stede i boka. Hun har tittelen forlagsredaktør og hun er fryktelig opptatt av seg selv. Hvordan hun tar seg ut og har sine tanker om den nye dama til eks - mannen som hun aldri har møtt. Men hun er også opptatt av at datteren Regine skal ha det bra og få en trygg og god oppvekst. En jente som er vakker og som tar dansetimer. De to har en god tone mellom seg og liker hverandres selskap. De har et typisk mor og datter forhold.
Henry Finnsen derimot er til de grader en einstøing. Han snakker ikke med folk før det er høyst nødvendig virker det som og han har ingen venner. Han hadde noen for lenge siden som han ikke lenger har kontakt med. Han bor alene i leiligheten med to gullfisker, Dylan og Donovan som eneste selskap. Hver dag oppholder han seg ved Østensjøvannet hvor han later som om han ser på fugler med en kikkert, men som egentlig holder øye med en jente ved navn Regine. Han viser tålmodighet når han dag etter dag står med kikkerten som han betrakter jenta med og han har fulgt med henne såpass lenge at han kjenner til alle rutinene hennes. Han vet alt hva hun gjør til enhver tid mens hun er helt uvitende. Hun legger jo selvfølgelig merke til ham når hun spaserer forbi vannet, men hun oppfatter han som en vanlig fuglekikker og ikke noe annet. Men hun skulle bare ha visst. Alt han gjør er å tenke på henne og hvor fint hun en dag vil få det sammen med ham.
Ettertanke: I annen hver kapittel leser vi fra Henrys og Elisbeths synsvinkler. Det er de som er bokas stemmer. Vi betrakter situasjoner fra deres vinkler annen hver gang. Det gjør til at kapitlene avsluttes på en spennende måte og får oss til å lese lengre enn det man har planlagt på forhånd. For hvert kapittel er temmelig fengslende og det er lett å bli sugd rett inn i boka. Glemme det rundt oss. Leste denne boka under bussturene og mens jeg ventet på forelesningene. Jeg må si jeg har sjelden opplevd maken til kjappe bussturer. Det var bare så vidt jeg enset at neste busstopp var min enkelte ganger for jeg var så oppslukt i boka.
Boka var ikke bare oppslukende, men også engaserjende og provoserende. Enkelte scener likte jeg ikke å lese og var fristet til å slenge boka mot en vegg eller noe. Aldri lese mer av den igjen. Men i grunnen er det bare positivt. Bøker skal jo også provosere for å få reaksjoner fra leseren. Tove Nilsen prøver å irritere og leke med leseren. Det lykkes hun med til de grader. Det beviser at hun er en dyktig forfatter.
Har lest kun en bok fra henne før og det må være minst ti år siden da jeg gikk på ungdomskolen. Da kom jeg over en bok som heter Kvinner om natten i en av bokhyllene på bilblioteket og jeg syntes plottet hørtes spennende ut og husker jeg leste den ut på bare noen få dager. Da jeg fikk høre om boken Vingetyven i fjor hadde jeg veldig lyst til å lese den. Nå har jeg gjort det og jeg skjønner ikke jeg har lest flere bøker av henne etter Kvinner om natten. Tove Nilsen skriver så godt og har et flytende skrivemåte. Det er som om personene hennes snakker rett til leseren. Man føler ikke at man leser det som skjer, men hører det. Som om personene i boken er helt fortrolige med deg. Fra nå av skal jeg være flinkere til å lese flere bøker av Tove Nilsen. Vær sikker!
Høydepunkt: Godt skrevet bok om menneskenes største frykt. Alle har behovet for å føle seg trygge, men ingen av oss vet hvor trygge vi egentlig er. Holder noen øye med oss, har noen planer om å bryte seg inn i hjemmet vårt osv, man kan bli litt tankefull på akkurat det etter å ha lest denne boka. Hun lokker frem den verste frykten. Frykten om å miste en trygg og god tilværelse. Boka byr også på lettleste og lokkende kapitler. Hun avsluter hvert kapittel på en måte slik at vi alltid vil lese litt til.
Lavpunkt: Boka er så fryktelig kort. Den er bare på 284. Den kunne ha vært på et par hundre sider til. Jeg ville vite mer om disse spennende og noe sære karakterene. Og ikke for å avsløre for mye, så slutter boka litt for brått. Plutselig er det ikke mer sider igjen og man får ikke en skikkelig avslutning. Man får følelsen av at det mangler noen sider som skulle ha vært der. Som om forlaget har glemt av å sende de siste kapitlene til trykken, selv om leseren vet at det ikke eksisterer flere sider. Man blir bare litt snurten av at det slutter så brått. Det er også en god del skrivefeil. Det mangler et ord i flere setninger.
Men Vingetyven er en knallbra bok som bør sjekkes ut. Den er utrolig spennende og liker du bøker som er litt psykologiske, så passer denne ypperlig. God lesing!
Terningkast: 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar