Fossefall:Tåken letter, Bok 10 av Jorunn Johansen - venter i spenning på fortsettelsen

"Jeg kommer til å dø," hvisket han inn mot huden hennes. "Jeg har gjort deg mye vondt. Men det var sykdommen som..."

       "Jeg vet det,"  sa hun hest. Hun svelget klumpen i halsen. Hun måtte være sterk for ham.

       "Jeg ønsket meg så sårt det barnet du bar den gangen. Jeg ønsket meg deg, og jeg ønsket at hjertet ditt tilhørte meg."

       Ola tørket tårene.

       "Jeg lar deg gå til ham, Amalie. Vil du ha Mitti, kan jeg løse deg fra løftet. Jeg slipper deg fri."





Originaltittel: Tåken letter

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie, overtro, kjærlighet

Antall sider: 254

Utgitt: 2009

Lesetid: 12 dager







Amalie og Tannel finner Jens Sørlie skadet i skogen. Han bærer en kappe, men er han virkelig den kappekledde?

Amalie har flere syn sett Ola svøpt i et likklede, og nå frykter hun for livet hans.





Oppsummering: Her er det virkelig mye som skjer for tiden. Amalie er fremdeles gravid og fremdeles usikker på forholdet hennes ti Ola. Hun er usikker på hva hun føler for ham og hun bekymrer seg for Mitti som ikke kan gå. Hun lengter voldsomt tilbake til den tiden da de møttes ved Svarttjern. Samtidig sliter hun å gå overen med farens nye kvinne. Kvinnen er søt som en engel i farens nærvær, men er en heks mot Amalie og Amalie er ikke redd for å vise at hun ikke kan fordra henne. For Amalie vet at den kvinnen har store planer for den gården og oppfører seg som om det er hennes egen. Noe Amalie ikke tåler tanken på, men faren hennes tror selvfølgelig ikke noe på det.



Etter et dødsfall kommer Tannel i store vanskeligheter. Hun er redd for hva som vil skje med henne og fremtiden. Og hun uroer seg stadgiv vekk om Tron vil komme til å finne barnet hennes som Harald hadde gitt vekk til noen andre uten at hun visste noe om det. For Harald behandlet henne som dritt. Men til tross for elendighetene rundt henne så hjelper hun broren hennes, Mitti. Hun prøver å gi ham håp ved å hjelpe ham å gå for hun liker ikke å se broren hennes lide. Hun vil se ham tilbake til hektene og være sitt gamle jeg igjen.



Samtidig skjer det flere mord/drap, men hvem det er må dere finne ut selv! Annet vil jeg ikke røpe og avslutter oppsummeringen med spørsmålet: Er Jens Sørlie virkelig den kappekledde eller er den kappekledde en slags ånd i forkledning? Who knows?… Det er bare å følge med for dere er kanskje like spente som meg.



Ettertanke: Aller først vil jeg gratulere forfatteren med bok nummer 10. Vel blåst! Hadde ikke min mor kjøpt (husker ikke om det var Allers eller Hjemmet) som reklamerte for denne bokserien med den første boka som gratis gave, så hadde jeg gått glipp av en fantastisk bokserie! Jeg leser svært sjelden bokserier. Prøvde meg på Sagaen om Isfolket, men kom meg ikke lenger enn til bok nummer 7 eller noe sånt, og ga opp. Noe jeg angrer meg litt på for jeg likte også det jeg leste av den bokserien, men det var ikke tiden som strakk til akkurat da og etter en lengre pause fra Sagaen om Isfolket så har jeg ikke greid å vende meg tilbake. Skal gjøre det når det blir bedre tid. Så jeg er glad for at jeg fikk med meg Fossefall fra begynnelsen av for det gjør det lettere å følge med en bokserie fra begynnelsen av så lenge det er nok interesse for det, og det er det i Fossefall. Der er det masse dramatikk og overtro. Det er en spennende blanding og jeg gleder meg til fortsettelsen.



Men tilbake til selve boken. Selv om det var en god del dramatikk fra begynnelsen av, syntes jeg ikke det tok seg opp før i kapittel 9 da det virkelig tok av. Før det opplevde jeg boken i begynnelsen som litt “stillegående” selv om det det skjedde en god del episoder. Men selve spenningen og intensiteten begynte ikke for min del før i kapittel ni da det virkelig tok av og jeg ble hekta, måtte lese videre. Helt til boka avsluttet med en pangslutt som gjør til at det er bare så vidt jeg klarer til å vente til bok nummer 11. Spenningen stiger absolutt og håper det blir minst ti eller helst enda flere bøker fra Fossefallserien.



Høydepunkt: En heftig og mørk slutt som jeg elsker. Det gjør til at jeg knapt kan vente til neste bok. Jeg vil vite mer om hva som egentlig foregår.



Lavpunkt: En litt langsom start, men det tar seg opp fra midten av boka og helt til slutt. En av de beste sluttene i Fossefall - bøkene så langt. Elsker slike avslutninger i en bok, men samtidig også litt irriterende. Man vil så gjerne vite hva som skjer videre.



Terningkast: 4