Mannen under trappen av Marie Hermanson - et dårlig psykologisk eksperiment

“Det er mye for et trappekott, jeg vet det. Men sosialkontoret kan hjelpe deg med å finne noe mye bedre. Jeg blir gjerne med deg dit. Jeg jobber i kommunen selv og har gode forbindelser der. Jeg kan legge inn et godt ord fpr deg, Kwådd. De har veldig fine rom i de  gamle lokalene til Posten. Det er mange bostedløse som har fått seg et hjem der. Og du er j en ryddig leieboer. Jeg kan gi deg de beste referanser”





Originaltittel: Mannen under trappan

Norsk tittel: Mannen under trappen

Forfatter: Marie Hermanson

Sjanger: Spenningsroman

Antall sider: 271

Utgitt: 2007 (Innbundet)

Lesetid: 21 dager







Bakpå: ALT HAR GÅTT FREKDRIKS VEI. Han har en sikker jobb, og til sin forundring er han blitt gift med Paula, som han beundrer grenseløst. De har to herlige barn. Nå har de nettopp flyttet inn i et hus som overgår alle deres drømmer - et stort, gammelt og sjarmerende hus med utsikt over åker og skog. De er en usedvanlig vellykket familie.

    Men snart forstyrres idyllen. Da Fredrik en søvnløs morgen kommer ned trappen, står det noen der - en voksen mann, knapt en meter og femti høy, kledd i joggebukser og T-trøye. Med nasal stemme forteller han at han bor i kottet under trappen som fører opp til annen etasje. Gang på gang insisterer han: Jeg bor her.

    Hva er det som foregår i det stilfullt innredede huset? Hva er det som skjer med Fredrik? Og hvorfor begynner hans kone å trekke seg bort fra ham?

“Marie Hermanson har et eget rom i svensk samtidslitteratur. Der råder skumring, luften er klar og stemningen ladet med forventing og uro. Der forteller hun eventyr for voksne.”

EXPRESSEN



“Det er urovekkende. Ubehagelig. En virkelig thriller.”

SYDSVENSKAN



“… en grøssende spennende historie.”

PLAZA

Oppsummering: Selve  oppsummering bør være kort siden store deler av bakpåsiden er klinkende klart. Skal ikke skrive så mye selv i oppsummeringsdelen for ikke å avsløre for mye for det er en veldig forutsigbar bok. I hvert fall i mine øyne. Uansett handler dette om en familie på fire. Fredrik og Paula flytter sammen med barna ut på landet i en stor og gammel villa. Villaen er vissnok berømt for sine flotte utsikter og sjarmerende utseende. Denne familien faller pladask for dette huset og livene deres kan ikke bli bedre enn det stadiet de befinner seg i nå. Men det skal vise seg å være feil. Familien forandrer seg sakte, men sikkert.



Fredrik jobber for kommunen og hans kone Paula er kunstner. Barna deres Fabian og Olivia er herlige unger som fremdeles ikke har begynt på skolen. Alt er bare helt fantastisk helt til Fredrik begynner å slite med søvnløshet. På en av disse søvløse nettene/morgenene støter han på en mann i huset som hevder at han også bor der. I kottet under trappen. Han sier han heter Kwådd og snakker like snøvlete og utydelig som Sylvester Stallone. Fredrik vil ha ham ut av huset, men det er ikke bare, bare å kødde med Kwådd for han kan være farlig, selv om han også viser seg å være handyman. En som fikser ting i huset når noe går galt. Mange ganger prøver Fredrik å få ham ut av huset, noe som viser seg å være svært vanskelig. Men hver gang Fredrik tar opp emnet om Kwådd for familien, føler han at de går i mot dem og stadig trekker seg unna. Paula oppholder seg mer og mer i atleriet i huset, mens barna vil heller være i nærheten av henne enn Fredrik. Attpåtil havarer Fredrik og Paulas sexliv. Midt i det hele merker også Fredrik rare forandringer på jobben. Hva er det som egentlig skjer? Er det Kwådd sin skyld for at Fredrisk liv blir forandrer seg fra fryd til helvete?



Ettertanke: Mannen under trappen hørtes ut som en fengende og spennende tittel for meg. Hva er vel ikke eklere enn å finne noen under trappen sin? Hvordan ville jeg selv ha reagert? Derfor fikk jeg lyst til å lese denne. Dessuten sto det på forsiden at boka var Vinner av den svenske bokhandlerprisen og Gøteborgs-posten beskrev boken som “grøssende thrillerspenning.” Noe som gjorde boka mer lovende. Dermed var jeg solgt selv om jeg skjønte hvordan boka ville ende bare ved å lese baksideteksten. Den er veldig avslørendei seg selv, men jeg hadde håpet at jeg tok feil og at boka likevel var spennende. Så feil jeg tok!



Boka er bare en dårlig kopi novellen Secret Window av Stephen King fra boka Four past midnight som opprinnelig da het Secret Window, Secret Garden. Mannen under trappen har flere likheter som jeg ikke har tenkt å avsløre her og nå. Men det er ikke bare denne likheten som gjør akkurat Mannen under trappen så dårlig. Det er flere grunner.



Hun skal ha for at historien virket lovende, selv om det ikke viste seg for å være det likevel når jeg leste boka. Den er dårlig skrevet. Vi blir aldri helt kjent med karakterene fordi de er så overflatisk skrevet. Spenningen er så kjedelig at det er nesten ikke til å holde ut. Dialogen er en smule tafatt. Og uansett hvor mye forfatteren prøver å vri og vende på oppbyggingen er det lett å se hvordan det hele vil ende. Man blir rett og slett aldri overrasket. Man bare regner med at slik vil det gå og man får rett. At denne boka ble publisert i det hele tatt er for meg en gåte for innholdet villa ha passet bedre som novelle i ukeblader som Hjemmet og Allers, enn i bokformat. Derfor opplevdes den som langdryg og kjedelig. Var nære ved å gi opp boka mange ganger siden det aldri ble spennende, men holdt ut bare for å lese ferdig boka. Gjett om jeg ble lettet da siste side endelig dukket opp. Slik skal man vel ikke føle når man leser bøker? Man skal ikke være glad for at den tar slutt, men det ble i dette tilfellet.



Høydepunkt: Fascinerende tittel som jeg hadde stor tro på, men den gang ei. Glad for å lese den ferdig slik at jeg kunne begynne med en annen og forhåpentligvis bedre bok enn denne.



Lavpunkt: Så å si hele innholdet. Idiotisk og kjedelig skrevet. At hun fikk bokhandlerprisen for denne, er og blir for meg en gåte. Det er helt uforståelig. En kjedeligere og tåpeligere bok skal du lete temmelig lenge etter! Bortkastet tid.



Terningkast: 1