Fuglemannen av Mo Hayder - en av de beste debutantbøkene jeg har lest!

Jack svarte ikke. Han visste nøyaktig hvor Veronica ville hen med dette. Hun hadde vært i martyrmodus i hele kveld, og travet rundt i huset med fat fulle av crostini, grillet paprika og tapenade mens hun var ute etter, en liten dose bråk for å gjøre aftenen fullkommen.

Originaltittel: Birdman

Norsk tittel: Fuglemannen

Forfatter: Mo Hayder

Sjanger: Spenningsroman,grøsser

Antall sider: 399

Utgitt: 2009 (pocket)

Lesetid: 10 dager

Bakpå: “Uvanlig godt håndverk, som en tiltagende tannpine holdes spenningen oppe til siste side er snudd.”

Maria Årolilja Rø, Adresseavisa

Fem ille tilredte lik, alle unge kvinner, blir funnet nedgravd på en øde byggeplass sørøst i London. Obduksjonen viser at det dreier seg om rituelle seksualdrap, og at gjerningsmannen har en helt spesiell signatur. Etterforskerne skjønner raskt at de har å gjøre med en iskald seriemorder.

Den unge førstebetjenten Jack Caffery må kjempe mot krefter innad i politiet og mot sine egne demoner - saken blir en uhyggelig påminnelse om et dødsfall han mislyktes i å forhindre for mange år siden. Han går til verks med alle tilgjengelige rettsmedisinske hjelpemidler, for han vet at det bare er et spørsmål om tid før den sadistiske drapsmannen slår til mot et nytt offer …

Fuglemannen, Mo Hayders imponerende debut, er en mørk, intens og ulidelig spennende krimroman som umiddelbart gjorde henne til et stort nytt navn innenfor sjangeren. Hayders andre bok om førstebetjent Jack Caffery, Kuren, kommer på norsk våren 2009.

“Mo Hayder overbeviser stort med ei bok som er både stilsikker og skummel.”

Kurt Hanssen, Dagbladet

“Hun skaper gode typer, tegner opp levende miljøer og skriver så godt om virkelighetsnære relasjoner og konflikter.”

Knut Faldbakken, VG

Oppsummering: En mørk verden blir introdusert når fem protistuerte blir funnet gravd ned på et øde sted og alle er brutalt myrdet. Disse kvinnene er bare et lite forsmak til hva slags verden Jack Caffery og kollegaene hans vil snuble over. Etter disse makabre funnene blir de dratt inn i en mørk verden vi mennesker frykter for at det virkelig finnes. Samme hvor mye vi fortrenger at slike mennesker som Fuglemannen eksisterer, så finnes det faktisk lignende mennesker som ham. Skremmende, men sant. Etter disse funnene starter det en intens jakt etter denne syke, syke seriemorderen, som ikke nøyer seg med bare å drepe ofrene sine. Han gjør mye mer enn det, men hva har jeg ikke tenkt å røpe her i bloggen for det er ganske så avskyelig det han gjør mot ofrene sine at jeg helst ikke vil gå inn på det.

Mens Jack jager etter seriemorderen har han også andre ting å slite med. Blant annet ting fra fortiden som han ikke klarer å legge bort og en kjæreste som han egentlig ikke elsker, men som prøver å finne det rette tidspunkt å fortelle henne det på. Han vet bare ikke når og han vet ikke helt hvordan hun vil ta det hvis han noen gang bestemmer seg for å gjøre det.

Samtidig har han en nabo han slettes ikke tåler. Ikke på grunn av husbråk, men noe langt verre. Naboen hans Penderecki er en tidligere dømt pedofil og Jack er bråsikker på at Penderecki har hatt noe med lillebrorens forsvinning å gjøre. Han vet at Penderecki er slu og Jack vet ikke hvordan han skal finne bevis på Penderecki og dette har plaget Jack helt fra han var en liten gutt. Lillebrorens forsvinning har hjemsøkt ham og ved siden av jobben, driver han sin egen lille privatetterforskning i håp om at han en dag vil finne sin lillebror, død eller levende. Det blir hans besettelse og det gjør til at Jacks forhold til kvinner ikke varer fryktelig lenge, siden han er så opptatt av å finne ut hva som hende med hans bror. Pluss at han er mye borte hjennom jobben.

Så Jack Caffery har mye å henge fingrene for å si det sånn. Vil han noen gang finne sannheten om sin bror? Og vil han finne seriemorderen som har drept de fem prostituerte før han dreper flere?

Ettertanke: Jeg gjorde en liten feil ved å lese Kuren før Fuglemannen. For da jeg hadde kjøpt Kuren av samme forfatter visste jeg ikke at hun hadde gitt ut en bok tidligere før jeg hadde begynt å lese i den. Men det gjorde egentlig ikke noe. Sakene er forskjellige, men man får selvfølgelig større sammenheng om førstebetjenten Jack Cafferys private liv. Så man blir ikke så forferdelig forvirret likevel om man leste Kuren først i stedet for Fuglemannen. Det blir bare noen bakgrunnsdetaljer som forsvinner litt i sammenhengen, men de fikk jeg med meg uansett da jeg nå leste Fuglemannen. Så bare for å si det som en liten advarsel. Anbefaler dere å lese denne før Kuren for å få en større sammenheng,

I Kuren ble jeg imponert over Mo Hayders skrivemåte og da det viste seg at hun allerede hadde gitt ut flere bøker, måtte jeg jo sjekke ut flere bøker av henne og endte naturligvis opp med Fuglemannen for å få med meg “begynnelsen”. Kuren imponerte meg ikke bare med hennes skrivemåte, men også hvordan hun skriver om et miljø og mennesker vi helst ikke vil vite om. Hun skriver om mennesker vi frykter aller, aller mest på en skremmende og troverdig måte. Gir oss en smakebit om en verden vi ikke en gang tør å tenke på at den eksisterer fordi den er så fæl og grotesk. Sjokkerende.

Men det som er mest sjokkerende er at Mo Hayder sluttet på skolen som femtenåring, som kan umulig være sant for hun har så godt ordforråd. Hun skriver så levende. Det er så lett å leve seg inn i bøkene hennes og man føler lett fryktet som karakterene også føler. Det blir på en måte smittet over. Jeg har blitt en stor fan av henne og kommer til å lese flere av henne for hun er utrolig rå når det gjelder måten hun skriver på. For ikke å snakke om de mørke siden enkelte menneskene har. Det er til å grøsse av. Noe som også er meningen.

Lesere som liker bøkene til Jo Nesbø og syns Harry Hole er kul, burde sjekke ut bøkene til Mo Hayder for etterforskeren hennes, Jack Caffery minner mye om Harry Hole. Han er både like sympatisk og tøff som Harry Hole, har sine egne problemer, men han drikker kanskje ikke like mye som Hole, da. Så de som liker Jo Nesbøs bøker bør sjekke ut Mo Hayders sine for de skriver ganske mørkt og dystert begge to. Noe jeg liker. Det er min kategori nesten hver gang jeg velger bøker og filmer. For jeg elsker å bli skremt og lese om verdener som er skikkelig gysende.

Høydepunkt: Skremmende og grotesk krimsak som er temmelig rystende. Syke mennesker finnes overalt. Til og med der man minst venter det. Grøss og gru! Hvem vet for sikkert hva slags mennesker vi har med å gjøre til daglig. Er alle sammen like normale som de ser ut til eller er det noe de skjuler for resten av verden? En skremmende tanke, ikke sant?

Lavpunkt: Å se på fugler kommer aldri til å bli det samme igjen og det er helst ikke en bok man leser ved måltidene for å si det sånn…

Terningkast: 6