No Sanctuary av Richard Laymon - en god grunn til å holde seg langt vekk fra villmarken.

Gillian didn't read the rest of it. Numb and confused, she flipped to the front of the album. She counted the clippings. Twenty-six of them. She looked at them again. Most of the stories contained references to locations. Some of the areas were unfamiliar to Gillian, but she knew enough geography to realize that the dissapearances and murders had taken place in states all over the country. None in California, though. That was interesting. She shut the album and stared at it. Why, for godsake, did Fredrick Holden have a scrapbook like this? Yeah, why?





Originaltittel: No Sanctuary

Norsk tittel: Tror ikke det finnes norsk utgave av denne

Forfatter: Richard Laymon

Sjanger: grøsser, slasher

Antall sider: 309

Utgitt: 2007

Lesetid: 34 dager (!)







Bakpå: Rick would do anything for his girlfriend, Bert. Even spend his vacation in the wilderness of Fern Lake - though afte what happened last time, it's the one place he'd rather not go. But Bert is a woman with passion for the outdoors - and for other things too, Rick would follow her hell and back - which is what he's about to do because they're not the only ones heading to the lake...



Oppsummering: Rick og Bert er et forelsket par som trives stort i hverandres selskap. Sammen planlegger de en liten villmarkstur for å koble skikkelig av. Rick er ikke helt begeistret over tanken på å dra langt ute i villmarken en hel uke siden han opplevde noe forferdelig der da han var liten, men han vil heller ikke skuffe Bert. Derfor blir han med og han vil ikke ødelegge den gode stemningen de to har for tiden. Og hvor stor er egentlig sjansen for at han skal oppleve noe så grusomt igjen ute i ingenstedsland? Dessuten gir det dem en gyllen sjanse til å være mer sammen og komme nærmere hverandre. Slappe av sammen og komme seg unna hverdagens stress. Mens de går i ødemarken støter de på to andre turgåere. Jentene Andrea og Bonnie som også har planer om å campe i området. Men Rick, Bert og de to andre jentene er tydeligvis ikke de eneste i nærheten…. Mens denne gjengen er i ødemarken får vi en parallell historie om en jente ved navn Gillian. Hun har som hobby å ta seg inn i folks hus mens de er bortreist. Der bor hun noen dager, tar bilde av hvordan folk bor før hun finner neste hus å være i før eierne kommer hjem. Hun gjør dette fordi hun syns det er spennende, men en dag tar hun seg til rette i feil hus…Sakte, men sikkert flettes disse parallelle historiene sammen på et elegant vis.



Ettertanke: Nå er det en god stund siden jeg oppdaterte denne bokbloggen, og det beklager jeg virkelig. Men jeg har vært midt opp i en eksamensperiode som jeg nå endelig er ferdig med og kan nå nyte jula med god samvittighet. Ta igjen tiden til å lese bøker jeg virkelig har lyst til å lese i stedet for pensum. Ingenting er som fiction. Pensum derimot…har aldri fristet noe særlig, men av og til må man bare gjennom det. Sånn er det bare.



Noen kjenner kanskje til bokcoveret. Det er kanskje ikke så rart. Har brukt det bildet i et tidligere innlegg med tanke på at det er to bøker i en og det er nå den andre boka jeg har lest. ”No sanctuary”. Den første boka i denne dobbelboka het ”Night in lonesome October”.



Har ikke lest så mye av Richard Laymon. For å være ærlig så er det denne dobbeltboka det eneste jeg har lest av ham, men det virker lovende så langt og har gitt meg lyst til å lese flere bøker av ham. Forfatteren døde i 2001 av hjerteinfarkt og dette er en 2007 utgivelse, med tanke på at det ikke er en originalutgivelse, men en boksamling av hans beste verker som de gir ut to og to sammen. Denne dobbeltboka bestilte jeg på nettet for det virker ikke som om det er noen bokhandler har noen Laymon-bøker. I USA og England er han kjempepopulær, men her i Norge er han visst mer eller mindre ukjent. Noe som er synd siden de som liker å lese Stephen King og Dean Koontz bøker, ville ha likt Richard Laymon bøker. Han skriver i hvert fall i samme sjangeren selv om han ikke skriver av samme kvalitet som de to førstnevnte. Han har ofte blitt kalt for B-versjon av Stephen King. Men nok om det og tilbake til boken.



No Sanctuary er en grøssende bok om hva slags negative sider camping har å by på. Noen elsker å campe mens noen virkelig hater det. At noen hater å campe ute i villmarken kan være av mange årsaker. Noen er redde for å gå seg bort selv om de har med seg kompass. Noen er redde for hva som skjuler seg i skogen etter mørkets frembrudd. Og noen er rett og slett redde for å støte på gærninger som bor som einstøinger midt i skogen for å få være i fred. Noen er campere, mens andre ikke. Denne boken tar seg for hva man kan støte på i en slik fredelig tur. Det et menneske kanskje frykter aller mest. Redde for hva som skjer når man blir overrasket av noe man er uforberedt på samtidig som man er milevis vekk fra nærmeste vei og ikke kan ringe etter hjelp. Befinne seg på et sted der man må klare seg selv uten særlig mye hjelpemidler. Det gjør oss mennesker sårbare siden vi er vante til å være  i trygge omgivelser og tilgang til det meste ellers i hverdagen, mens i naturen blir vi mer oppmerksome og vare til nesten alt. Vi vet liksom ikke hva som kan skje oss på en slik tur. Det gir Laymon godt inntrykk av måten han beskriver det på. Det gir oss en liten snev av klaustrofobisk opplevelse.



Boka er spennende fra begynnelse til slutt og er godt skrevet, men det jeg savnet aller, aller mest er kanskje mer karakterbeskrivelse. Det begynner med ganske få, også kommer det flere, men jeg føler at jeg ikke får skikkelig dybde av de. Jeg føler at jeg aldri blir virkelig godt kjent med noen av dem uten at de er sexfiskerte. Men det er nesten alle karakterene til Laymon. Selv om jeg har lest bare to bøker av ham vet jeg av andre at Laymons roller/karakterer er en smule sexfikserte og tenker kun på en ting. Dette er en av kjennetegnene til Laymons bøker.



Selv om No Sanctuary ikke levde helt opp til forventningene og at jeg likte Night in Lonesome October hakket bedre, er No Sanctuary en underholdende bok fra første til siste side. Likte første halvdelen meget godt, men midtveis blir det en del tull og rot slik at det er litt vanskelig å holde fokus, men det kan tilgis. Hadde også lest ut denne boken mye, mye raskere enn det enn jeg har gjort om det ikke hadde vært for eksamensforberedelsene den siste tiden. Selvsagt måtte jeg smuglese litt i denne boken i pausene for å få litt forandring og se hva som ville skje videre. En morsom leseopplevelse med en stor dose slash/vold og gørr.



Høydepunkt: Nysgjerrig på enda en bok av Laymon. En forfatter jeg ikke hadde oppdaget før i år. Underholdende, småskremmende og vill. Kommer til å lese flere bøker av denne mannen.



Lavpunkt: Blir litt mye tull og useriøst på slutten etter min smak, men alt i alt så er jo dette en Laymon bok. Har man lest en vet man sånn cirka hva han skriver om. 



Terningkast: 5