Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes - man får lyst til å bli eventyrer. Det er jo lov å drømme ...

Leif pustet ut. Det var noe i luften. Han slapp snøankeret. Det var idioti å stanse nå som han holdt så god fart, men han gjorde det likevel. Hundene var stille. Ikke et bjeff. Ingen klirring fra seletøy og remmer, alt var stille. Det hadde ikke vært vindstille tidligere i løpet, men det var det nå, selv om landskapet var åpent på alle kanter. Leif løftet blikket. Norton Sound lå i sør, bare åpne hvite sletter mot nord, øst og vest. Det var helt uvirkelig med vindstille her.

Eventyrlig bok for ungdom. Fascinerende samspill mellom menneske og hund ...

Vinter i Maine av Gerard Donovan - skulle ønske at alle dyreeiere var som Julius Winsome!

Jeg er for det meste en som leser, ikke en som skriver, men når det er nødvendig, er jeg i stand til å krasse ned noen ord i rekkefølge. Hvorfor jeg da, så mange år etter, i en alder av enogfemti, tok et stort papirark som jeg teipet sammen med et annet og la på gulvet i det siste streifet av sol i huset, for å sette meg på knærne foran arket med en svart tusj - hvorfor jeg gjorde det, vet jeg ikke, og hva jeg kan ha håpet  å oppnå, var bare et fjernt og urovekkende fnugg i horisonten. Men der lå jeg og forfattet de første linjene jeg hadde skrevet på lenge, bortsett fra min egen underskrift eller en adresse, og det jeg skrev med digre bokstaver, var ordene HUND SKUTT og under, med mindre bokstaver, "30. oktober, mellom Wallagrass Lakes og McLean Mountain. Dusør for informasjon." Under det igjen skrev jeg adressen til postboksen min, der jeg hentet post en gang i uken, om vinteren av og til annenhver eller tredjehver uke.

Noen dyreeiere er virkelig noe for seg selv.