Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Han strakte ut en hånd og presenterte seg som Roger
Mertens. "Sofie Christensen, ikke sant?"
Hun hadde lest om Mertens på internett. Mannen som had-
de forlatt Frankrike for å være oppsynsmann i nasjonalparken,
var like dannet som hans utseende ga inntrykk av. Han hadde
snudd ryggen til et stort forretningsimperium som faren hadde
bygd opp, bare for å jobbe i parken. Sofie var allerede fan.
Da er tredje bok i Tom Grayston serien lest, og kan den måle seg med de to andre bøkene?
Juncker grøsser så hårene reiser seg på armene. Han
tømmer glasset og går inn for å fylle på. Stopper uten-
for døra til farens arbeidsrom - som han ikke har satt
sine bein i siden den formiddagen han ringte familiele-
gen og fortalte at faren hans hadde sovnet inn i løpet
av natta.
Satans sommer er oppfølgeren til Vinterland, og kan fint leses som enkeltstående. Det gjorde jeg.
Dagene gikk i ett, det samme gjorde ukene. Tida hadde opphørt,
alt var bare skritt. Irene hadde tenkt på vandringen som en rett
linje mellom to steder, men ikke nå lenger.
Tyskertøs, også kalt tyskerjente, er nok kjente begrep for de fleste. I Ingen anger blir man kjent med fem finske tyskertøser, som på uventet vis blir dumpet på veien, og står fritt til å gå hvor som helst. Gjør sjåføren det av medlidenhet og en sjanse for dem til å overleve? Andre verdenskrig nærmer seg slutten, og er hjemme ofte det beste?
Jeg sitter og hører på at hjulene på bilen knaser mot
grusen. Rydder opp på kjøkkenet, tar til og med
ut av oppvaskmaskinen, og kler på meg. Kommer
meg ut av døra, lar sykkelen stå og begynner å gå,
men ender opp på trappa hjemme igjen. Jeg glemte
å låse før jeg gikk. Går inn i gangen, fortsetter inn
på kjøkkenet med skoene på selv om de er sølete
på den korte turen.
Jeg prøver å huske første gang jeg skulket.
Kanskje var det en tirsdag. Det var definitivt en
tirsdag.
Å være ung er ikke alltid lett, spesielt når man skal ta viktige valg.
Konrad Sejer er fremdeles Karin Fossums etterforsker, men i denne boka er han mer i bakgrunnen.| Det som er ute, er nå et rom blottet for menneskelige landemerker. Inne soner jeg en dom, en setning uten punktum. Ingen kommer. Ingen går. Ingenting skjer. Jeg har døpt vaktene: Anon, Gutt og Tre. De eier nåtiden. Registrere. Overvåke. Undertegne. Dermed blir jeg sittende igjen med fortiden og den blytunge vekten av det som kunne ha vært, den menneskelige tilstands grammatikk. |
