Dagene gikk i ett, det samme gjorde ukene. Tida hadde opphørt,
alt var bare skritt. Irene hadde tenkt på vandringen som en rett
linje mellom to steder, men ikke nå lenger.
Tyskertøs, også kalt tyskerjente, er nok kjente begrep for de fleste. I Ingen anger blir man kjent med fem finske tyskertøser, som på uventet vis blir dumpet på veien, og står fritt til å gå hvor som helst. Gjør sjåføren det av medlidenhet og en sjanse for dem til å overleve? Andre verdenskrig nærmer seg slutten, og er hjemme ofte det beste?

