Viser innlegg med etiketten Truls Hagbarth Grimstad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Truls Hagbarth Grimstad. Vis alle innlegg

3. april 2018

Månedens Bokanbefaling (mars)

I mars leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
Solitude (Memories, People, Places) - Terry Waite
Kinder Than Solitude - Yiyun Li
Single White Female - John Lutz
Mikael Persbrandt (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren
The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen
Fargeglade vampyrer - Mona Fossdal
Omgitt av idioter (hvordan forstå de det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson
Depression (Understanding the Black Dog) - Stephanie Sorrell
While You Were Sleeping - Kathryn Croft


Jeg trodde at februar gikk veldig tregt, men mars gikk meget tregt, så dette blir et snegleaktig år. 😊 Men det gjør egentlig ikke noe fordi da får man lest en del når tiden oppleves som tregt, at den nærmest har stoppet fullstendig opp. Når folk nevner om hvor fort tiden og månedene går, så skjønner jeg ingenting, for jeg merker det ikke. 😀

Det ble ti bøker i mars. Jeg er egentlig ikke så nøye med hvor mange bøker som blir lest, men jeg liker å sammenligne litt med meg selv og se forskjellene fra måned fra måned for moro skyld. Ser ikke på det som en konkurranse på noen måte. Det handler ikke om hvor mange bøker man leser, bare man leser, samme om det er ti eller hundre sider. 

Innholdsmessig var mars en mye bedre lesemåned enn februar. I februar leste jeg en god del bøker jeg ikke likte, men i mars kom jeg over, ikke nødvendigvis over nye favoritter, men gode og bedre bøker, og det ble en del variasjon i mars også.

Og hvilken bok likte jeg best i mars?

Mikael Persbrandr (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren

De fleste kjenner til Mikael Persbrandt siden han har bidratt i både Tv-serier og film, og dans. Mange husker ham nok best fra Tv-serien Beck. Rollen som Gunvald Larsson er morsom, sarkastisk og saklig. Serien hadde ikke vært den samme uten ham og serien er ikke det samme etter at hans karakter døde.

Det har vært mye skriverier om Persbrandt også utenfor karrieren. De turbulente kjærlighetsforholdene, narkotika/alkoholmisbruk, sterk sjalusi, og alt dette forteller han i selvbiografien Sånn jeg husker det. Han forteller hvordan det var og legger ikke skjul på noe, og innrømmer alt. Man skulle tro dette ville bli en mørk og alvorlig selvbiografi og det er det også i en viss grad, men han har stor dose selvironi og kan å bruke sarkasme, så det er også underholdende på en godvond måte. Han byr på seg selv og kommer ikke med bortforklaringer. Så etter denne selvbiografien har jeg bare fått enda større respekt for ham med tanke på alt han har vært gjennom og likevel har gjort det bra, og klart seg bra. Fascinerende lesing var det. Har også sansen for sarkasmen hans. Hvs er vel livet uten sarkasme? Det hadde vært kjedelig. 😀 Hele anmeldelsen av boka kan leses her.

Jeg kom over noen andre gode bøker også som jeg gjerne anbefaler videre og det er Solitude (Memories, People, Places) av Terry Waite, Single White Female av John Lutz og Omgitt av idioter (hvordan forstå de det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson, og Kinder Than Solitude av Yiyun Li. Ganske forskjellige bøker, men underholdende og tankevekkende bøker på hver sin måte. 


Ryggperspektiv av bøkene:

Beklager det gamle bordet som sikkert er fra 70/80-tallet som jeg tok med hjemmefra fordi jeg brukte det i kjellerstua før jeg flyttet. Men jeg er svak for gamle møbler. Jeg har ikke helt sansen for hvite, glattpolerte møbler. Det virker så kaldt og upersonlig. Synes gamle og mørke møbler er mer "hjemmekoselig" enn at alt skal være kaldt og hardt nesten som et dukkehus. Da hadde ikke jeg trivdes. Fargeleggingsbordet som jeg  også har i leiligheten og som jeg bruker flittig er sikkert enda gamlere og muligens fra 60/70 - tallet. Jeg liker gammeldags sjarm og ta vare på gamle ting.

Skjønner helller ikke hvorfor noen er sjokkerte over at det fremdeles er snø. Det har snødd til og med i mai før, så at det er fremdeles snø i april er faktisk ikke noe nytt. Folk har bare en tendens til å glemme det ...

Og det spørs om april blir en like god lesemåned som mars. Det gjenstår å se. Lesingen har allerde begynt ...

19. mars 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Single White Female - John Lutz
* Sånn jeg husker det - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren
* Fargeglade vampyrer - Mona Fossdal

Antall leste sider i forrige uke:

688 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Døden er bare begynnelsen - Michael Winger
En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
Single White Female - John Lutz

Bøker som leses nå:

* Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson
* Depression (Understanding the Black Dog) - Stephanie Sorrell 

 Planlagte bøker denne uken:

* Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson
* Depression (Understanding the Black Dog) - Stephanie Sorrell 
* While You Were Sleeping - Kathryn Croft

I forrige uke ble det ikke noen mandagsinnlegg og beklager det. Jeg var for lat til å skrive noen mandagsinnlegg og ville bare lese, og av og til tar latskapen overhånd. Sånn er det bare ...

Men det ble litt lest og skrevet litt i forrige uke. Kunne ha tenkt meg å være like produktiv hver uke, men vet ikke om det er mulig. 😀

Forrige onsdag leste jeg ut Single White Female av John Lutz som var en fengslende god psykologisk thriller, så nå har jeg endelig både sett filmen og lest boka. Synd de ikke sender filmen på Tv like ofte som før, for det var en god filmatisering, og boka var spennende og annerledes enn mange thrillere jeg har lest i det siste. Så jeg fikk lyst til å lese mer av Lutz.

Neste dag leste jeg ut selvbiografien til Mikael Persbrandt. Den var både underholdende, ærlig og fascinerende. Jeg likte den veldig godt og opplevde ikke den som kjedelig eller gjentagende. I selvbiografien byr Persbrandt mye på seg selv, både på godt og vondt, og han kommer ikke med bortforklaringer. Noe jeg har sansen for.

Og i går leste jeg ut Fargeglade vampyrer av Mona Fossdal. Jeg brukte noen dager på den selv om det er en svært kort bok, men ville ta meg tid både til illustrasjonene og teksten. 

Etter at jeg leste ferdig Mikael Persbrandts selvbiografi på torsdag, orket jeg ikke å begynne på en ny bok samme kveld, og utsatte med å begynne på en ny bok, og det var Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson som jeg utsatte til neste dag. Usikker på hvordan jeg liker den så langt, men temaet er interessant. Synes også det er interessant å lese psykologi frivillig i blant, men føler jeg ikke hadde orket å studere det. Men synes det er interessant å lese om diverse temaer nå og da, istedet for å lese bare fiksjon, for det blir det mer enn nok av uansett.

I natt leste jeg utThe Wife Between Us av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. Jeg brukte en stund på den, men sånn blir det med noen bøker. Jeg tok den ikke med i lista over leste bøker fra forrige uke siden jeg regner som natt til mandag som en ny uke, så den blir regnet som lest denne uka istedet. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; Jeg er lei av at nesten alle dagens thrillere blir sammenlignet med Gone Girl og Piken på toget. Nesten som om det er de som har funnet opp konseptet med "sjokkerende" twist. Men flere bøker er gitt ut siden den gang og synes både at Gone Girl og Piken på toget er oppskrytte, og synes ikke de fortjener å bli sammenlignet med andre bøker hele tiden. Synes det bare er irriterende og begynner å bli oppbrukt. De er heller ikke så originale som mange hevder de er. Er bare lei av at de blir nevnt hver gang en ny thriller eller en ny thrillerforfatter blir oppdaget.

 Jeg rakk også så smått å begynne på en ny bok  i natt og det er; Depression (Understanding the Black Dog) av Stephanie Sorrell. Som sagt liker jeg å lese litt om psykologi, ikke bare psykologi heller, men forskjellige temaer bare for å få et lite avbrekk fra all den fiksjonen jeg leser og dessuten liker jeg å lære nye ting.

Hvis jeg rekker det før uka er over skal jeg begynne på ny bok og det blir da;While You Were Sleeping av Kathryn Croft. Har ikke hørt om henne før og kom tilfeldigvis over den da jeg handlet litt bøker online. Syntes den virket spennende og jeg er jo svak for både horror og thrillere. Så denne måtte jeg jo selvfølgelig ha. Det skal ikke mye til for å friste meg.

Vurderer også å få med meg en tegneseriebok i løpet av uka, men har ikke bestemt meg for hvilken ennå. Jeg orker ikke å planlegge alt til punkt og prikke. Jeg er ingen bankraner heller, så det skader ikke å ta ting som det kommer. 😀

15. mars 2018

En forutsigbar historie av Truls Hagbarth Grimstad - for løst og for sært


Det var selvfølgelig farens skyld at han nå var her, ikke at Roy på noen som helst måte holdt det mot ham, faren, eller noen gang hadde gjort det. Faren hadde handla i god tro, hadde alltid gjort det, ja, var i grunnen en bedre mann enn Roy. Faren var for eksempel ikke feig, han var modig, og han var slettes ikke lat. Faren hadde vært et arbeidsjern, hadde tviholdt på ideen om at arbeid var det viktigste og riktigste for en mann, og at en mann uten arbeid ville gå under - før eller siden - det var unngåelig. Og det var han, faren, som under et av Roys filosofiske dypdykk i tjueårsalderen, hadde igangsatt en forestilt redningsaksjon som hadde resultert i en søknad til Politihøgskolen.

Det er ikke alle bøker man går overens med og det gjorde jeg ikke med denne, men jeg ga den et rettferdig forsøk siden jeg aldri gir opp bøker.

5. mars 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad

Antall leste sider i forrige uke:

559 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:


Bøker som leses nå:

* Solitude - Terry Waite
* Kinder Than Solitude - Yiyun Li
* Single White Female - John Lutz

  Planlagte bøker denne uken:

* Solitude - Terry Waite
* Kinder Than Solitude - Yiyun Li
* Single White Female - John Lutz
* Mikael Persbrandt (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren 
* The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen

Bare en bok ble ferdiglest i forrige uke og det er lenge siden sist. Som regel leser jeg to - tre bøker i uka. Det varierer veldig. For meg har det ikke noe å si om hvor store eller små bøkene er, men om hvor interessante de er. Er de ikke interessante eller spennende, går det naturligvis tregere. Sånn er det i hvert fall for min del.

Lørdagskvelden ble jeg endelig ferdig med En forutsigbar historie av Truls Hagbarth Grimstad. Det er forferdelig å si endelig, men noen bøker klaffer man ikke med, og det gjorde jeg ikke med denne. Så av og til er det en lettelse å bli ferdig med en bok slik at man endelig kan begynne på en ny. Rett etterpå begynte jeg å lese Solitude av Terry Waite. Den er på bare 165 sider, men rakk likevel ikke å lese den ut innen helga var over. Jeg har andre hobbyer enn lesing også. Å lese fra morgen til kveld hver dag orker jeg ikke, og må dele det opp med andre fritidssysler. Det er slik jeg fungerer.

Jeg skal også lese videre i Kinder Than Solitude av Yiyun Li. Den har jeg brukt litt tid på. Ikke fordi jeg ikke liker den, men i begynnelsen var det litt styr på å holde tritt med karakterene, men nå begynner jeg å få oversikten og har fått en bedre flyt. Historien er spesiell og jeg liker fortellerstemmen godt så langt.

Jeg skal også komme meg videre i Single White Female av John Lutz som jeg skal bli flinkere å lese i for den har vært litt nedprioritert av andre bøker i det siste, og det er ikke meningen. Jeg liker mystikken i den så langt og er spent på fortsettelsen selv om jeg så filmen mange ganger for flere år siden. 

Hvis jeg blir ferdig med en av disse bøkene i løpet av uka, skal jeg begynne å lese Mikael Persbrandts biografi; Sånn jeg husker det. Den er jeg spent på for synes han er en veldig god skuespiller, spesielt som Gunvald Larsson i Tv-serien Beck. Jeg fulgte stadig med på Beck da det gikk på Tv og har sett noen av de nye episodene også, men syntes ikke at det ble det samme etter at han sluttet. Har ikke noe i mot Kristofer Hivju for han er en god skuespiller han også, men han kan bare ikke måle seg med Persbrandt. Har selvfølgelig sett Persbrandt i andre ting også, men det er Beck jeg forbinder han mest med.

Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne på denne boka;The Wife Between Us av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. Den har jeg sett mye både på YouTube og Goodreads i det siste. Jeg er fortsatt svak for psykologiske thrillere selv om den sjangeren har skuffet meg en del i de siste årene, for mye av det har vært mye av det samme. Samme plottet og samme stilen, på en måte, men har ikke gitt opp sjangeren ennå. Horror er min absolutte favorittsjanger, men psykolologisk thriller er en liten favoritt det også. Dessuten er det bare uskyldig moro.

2. mars 2018

Helgelektyre(234)


En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
Kinder Than Solitude - Yiyun Li
Single White Female - John Lutz


Det har vært lite med innlegg fra meg denne uka og grunnen er at jeg sliter litt med nettet for tiden. For det meste blir jeg logget inn og får gjort det jeg skal, men så vet man ikke hvor mye man rekker å skrive før man blir "kastet" ut av nettet, og signalet forsvinner helt. Andre dager kommer man ikke inn før langt ut på dagen. Så nettet lever sitt eget liv og skjønner ikke hva som er i veien. Tør ikke å tukle med det heller for da risikerer jeg å gjøre det enda verre. Jeg klarer å drepe virus og slikt, men å forbedre nettet har jeg ikke snøring på hvordan det gjøres. Håper det retter seg opp av seg selv, for liker det best når ting fungerer som det skal.

Jeg har ikke blitt ferdig med en eneste bok så langt i denne uka, men jeg leser. Noen bøker krever mer tid enn andre. Sånn er det bare. Forrige mandag begynte jeg lese En forutsigbar historie av Truls Hagbarth Grimstad, og den strever jeg med for å være ærlig. Jeg skjønner innholdet, men føler jeg er hverken interessert eller engasgjert, og jeg avbryter aldri bøker jeg leser, så denne kan ta litt tid å bli ferdig med. Det går litt trått. Jeg liker Kinder Than Solitude av Yiyun Li bedre. Den begynte jeg å lese natt til mandag. Den går det litt tregt med for det er litt karakterer å holde styr på, men historien har god driv og holder på interessen, så den vil det gå lettere med, føler jeg. Jeg skal også lese videre i Single White Female av John Lutz som både er litt fiffig og underholdende. Så har ikke noen problemer med å fortsette å lese videre i Kinder Than Solitude eller Single White Female. Det er bare mer vrient å komme seg videre i En forutsigbar historie av en eller annen grunn, men gir ikke opp. Det får bare ta den tiden det tar. Det er ikke annet enn å gjøre enn det.

Så i helga blir det å lese videre i En forutsigbar historie, Kinder Than Solitude og Single White Female. Usikker på om jeg blir ferdig med noen av disse bøkene i helga egentlig, men hvis jeg blir det, skal jeg begynne å lese Solitude av Terry Waite. Som nevnt av og til i tidligere innlegg har jeg lyst til å bli flinkere til å lese sakrposa og om temaer som interesserer meg, ikke bare fiksjon, og det har jeg blitt flinkere med i  år. Har selvfølgelig lest noe sakprosa og slikt før, ikke så mye, men er på god vei med prosjektet nå. Synes også at solitude, altså ensomhet er et interessant tema, spesielt siden jeg selv lever et liv i ensomhet. Så hvorfor ikke lese om det også? 😊

Flere bøker blir det vel ikke da jeg har mer enn nok med de bøkene jeg allerede leser i. Det er ikke maratonlesing jeg driver med heller.

Jeg har selvfølgelig fargelagt i denne uka ögså, og jeg ble nylig ferdig med dette motivet. Den brukte jeg bare en dag på, så det var en av de "enklere" motivene.


Det andre motivet jeg skal begynne å fargelegge er et motiv som jeg begynte å fargelegge for noen måneder siden, som jeg skal fortsette med nå. Liker ikke ting som er uferdig.

Begge motivene er fra denne fargeleggingsboka:

Mythomorphia - Kerby Rosanes

Jeg har fargelagt siden påska 2015 og har ikke gått lei av denne hobbyen ennå. Malte landskap før i tiden, men siden jeg ikke har inspirasjon eller lyst til å male egne motiver ennå, er fargelegging en fin erstatning i mellomtiden. Jeg fargelegger ikke på grunn av terapi, jeg liker bare å være kreativ.

I helga skal jeg utforske et nytt spill igjen. Jeg hamstret litt spill og filmer under OL, og nå er OL endelig ferdig. Men siden jeg lider av kronisk kjedsomhet og er avhengig av underholdning, bestiller jeg noen spill av og til fremdeles. Kan sitte å spille i flere timer både Pc-spill og Nintendo 3DS.
Denne gang skal jeg utforske dette spillet:


Yo-Kai Watch 2 (Bony Spirits)

Bildet hentet fra google.

Jeg spilte det første Yo-Kai Watch spillet for omtrent to år siden, og fikk lyst til å spille mer av det for liker konseptet selv om det kanskje er barnslig, men meningen med Nintendo spill er at det skal være barnslig og underholdende. Før i tiden da jeg spilte Nintendo, spilte jeg nesten bare Mario og prøver nå litt forskjellige ting. Fint med litt variasjon også.

God helg.

Ukas låt: Interdimensional Summit - Dimmu Borgir (Dimmu Borgir har vært høyst fraværende siden 2010, og har endelig våknet til live igjen. Jaggu på tide og jeg puster lettet ut.)



26. februar 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* The Woman in the Window - A.J. Finn
* Døden er bare begynnelsen - Michael Winger
* Road Ends - Mary Lawson

Antall leste sider i forrige uke:

757 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Kitty-rapporten 1: Lærling - Anonym
Den siste - Alexandra Oliva

Bøker som leses nå:

* En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
* Kinder Than Solitude - Yiyun Li
* Single White Female - John Lutz

  Planlagte bøker denne uken:

* En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
* Kinder Than Solitude - Yiyun Li
* Single White Female - John Lutz
* Solitude - Terry Waite

I forrige uke hadde jeg omgangssyke, men det hindret meg ikke fra å lese. Tror jeg leste enda mer enn til vanlig. Jeg må alltid være opptatt med noe. Det er da jeg trives best. 

Natt til torsdag leste jeg utThe Woman in the Window av A.J. Finn. Det er en bok som er blitt mye omtalt i det siste. Jeg er mer nysgjerig på bøker som får delte meninger enn de som kun får ros. Denne har fått mange delte meninger, derfor jeg fikk lyst til å lese den, og det var en helt grei psykologisk thriller. Underholdende der og da, men ikke noe minneverdig. Litt lei av titler med woman og girl i. Det har visst blitt en greie de siste årene ... Samme natt som jeg ble ferdig med boka av A.J. Finn, rakk jeg å begynne på en ny bok før natta var over, og da begynte jeg å lese Døden er bare begynnelsen av Michael Winger. Han er kjent som en av de nyeste klarsynte i Tv-programmet Åndenes Makt, og før det var han med i et annet program som het Jakten på den 6. sans. Selv er jeg ikke religiøs, men synes at temaet i seg selv om det overnaturlige, hjemsøking og slikt er veldig fascinerende, og jeg har sett mange dokumentarer om det. Noen temaer fascinerer uansett om man tror på det eller ikke. Sånn er det bare.

I går kveld leste jeg ut de siste sidene i Road Ends av Mary Lawson, og siden jeg ikke orket å begynne på en ny bok rett etterpå som jeg vanligvis gjør, sparer jeg En forutsigbar historie av Truls Hagbarth Grimstad til i dag.

I natt begynte jeg på en ny bok og det var Kinder Than Solitude av Yiyun Li og jeg har ikke lest noe av henne før, og synes alltid det er spennende å utforske forfatterskap jeg ikke har lest noe av tidligere. Før leste jeg nesten bare bøker av Stephen King, Dean Koontz og R.L. Stine, og selv om Stephen King er og blir min forfatterhelt, er det viktig å utvide horisonten også. Jeg bestiller ofte bøker online, og av og til er det godt å komme over ukjente og tilfeldige bøker, og da kom jeg over Kinder Than Solitude. Syntes det virket som et spesielt konsept, og gjorde at jeg fikk veldig lyst til å lese den.

Er usikker på hvilke bøker jeg blir ferdig med denne uka siden jeg har nettopp begynt på to nye bøker som jeg skal fortsette med, og jeg skal lese videre i Single White Female av John Lutz. Hvis jeg blir ferdig med en av bøkene bøkene tidligere enn antatt, skal jeg begynne å lese Solitude av Terry Waite. Jeg leser såpass mye fiksjon at jeg må ha litt sakprosa en gang i blant også. Lese litt ting fra virkeligheten. Det er bare sunt. 😊

13. februar 2018

Bøker jeg skal lese i februar


Extreme Weather (A Guide to Surviving Flash Floods, Tornadoes, Hurricanes, Heat Waves, Snowstorms, Tsunamis, and Other Natural Disasters) - Bonnie Schneider
Den siste - Alexandra Oliva
Road Ends - Mary Laweson
Døden er bare begynnelsen - Michael Winger
Kinder Than Solitude - Yiyun Li
En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad

Februar har allerede startet ... for lenge siden, så jeg er litt sent ute med dette innlegget som vanlig, men rekker nok å skvise inn noen bøker fremdeles, selv om februar er årets korteste måned.



Extreme Weather: Jeg er ikke så interessert i været (har ikke kommet i den alderen ennå), at jeg må lese den av den grunn, og jeg er ikke den som ser på gradestokken hver morgen. Jeg ser ut av vinduet og nøyer meg med det. Da vet man omtrent hvordan været er. 😊 Men det jeg derimot er interessert i er katastrofer, eller rettere sagt værkatastrofer. Det har jeg sett mange dokumentarer om, men ikke lest noe av og tenkte det var på tide. Jeg er spesielt interessert i tornadoer og dokumentarer om det. Det er svært fascinerende. Jeg trenger egentlig ikke en guide om værkatastrofer for trøndelag består ikke av så mye ekstremvær.

(Bakpå):

FLASH FLOODS, TSUNAMIS,
EARTHQUAKES, HURRICANES, AND WILDFIRES -

these devastating events are happening around the world at an alarming rate. In Extreme Weather, national television meteorologist Bonnie Schneider interviews a wide varity of experts - includings those from FEMA and NOAA - to show families the best course of action to take during weather emergencies and natural disasters. Readers will learn how to:

- handle extreme weather scenarios while in a car, outside, at the office, on a boat, or at home
- prepare for potential dangers when planning a camping trip, vacation, or sports outing
- protect the family home against floods, earthquakes, severe storms, or rapidly spreading wildfire
- create and effectively execute a family disaster plan
- make sure beloved pets are taken care of, even if mandatory evacuation comes with little notice



Den siste: Hadde ikke hørt noe om denne på forhånd, men den virker spennende. Er ikke så kjent med boka, men av og til er det befriende å hive seg over en bok man ikke vet så mye om på forhånd.


(Bakpå): Zoo er en av tolv deltakere i en reality-serie i den utigjengelige villmarken i New England. Det handler om å overleve, vise utholdenhet og overvinne mentale utfordringer.
    Samtidig som serien spilles inn, skjer det utenkelige: En verdensomspennende katastrofe truer med å utrydde sivilisasjonen. Zoo, som er helt isolert, merker først ikke at spillet er over. Hun fortsetter å kjempe seg lenger inn i skogen uten å innse at det ikke lenger finnes ledetråder eller kameraer som er skjult i trærne, eller at forstedene hun til slutt kommer til, er helt øde. Eventyret er over. Zoo forsøker å komme seg hjem, tilbake til mannen sin. Og nå må hun for alvor lære å overleve.

Alexandra Olivas debut. Den siste, er en drivende psykologisk spenningsroman som reiser spørsmål om virkelighet og fiksjon, hvor raske vi er til å dømme og hvor lett vi lar oss manipulere.

"Den siste vever sømløst sammen to av de samtidige fenomenene som opptar oss mest - trusselen om en global katasrofe, og realityserienes manipulerende dramatikk - til en kløktig konstruert fortelling om den menneskelige psyken i en ekstrem situasjon. En kompromissløs, tankevekkende debut."




Road Ends: Jeg blir lei av å lese moderne bøker og det nyeste av de nyeste hele tiden, så det er godt å lese litt eldre og ukjente bøker også. Denne ville jeg lese på grunn av et den virker dyster og jeg liker jo dystert lesestoff.


(Bakpå): 

'Subtle but gripping... Beautifully written...
Brilliantly evoked'
Sunday Mirror

Twenty-one-year-old Megan Cartwright has never been outside the small town she was born in but one winter's day in 1966 she leaves everything behind and sets out for London. Ahead of her is a glittering new life, just waiting for her to claim it. But left behind, her family begins to unravel. Disturbing letters from home begin to arrive and torn between her independence and family ties, Megan must make an impossible choise.

'Road Ends is a beautifuly written, evocative and tender. It will haunt you long after you've finished it and leave you impatient for more'
Country Life

'Humane and accomplished, Road Ends depicts a wilderness of the heart through which some roads pass'
Literary Review

'A beautiful novel, with the psychological twists and turns of each character gently poignantly unfurled'
Globe and Mail


Døden er bare begynnelsen: Vil bare aller først understreke at jeg ikke er religiøs på noen som helst måte for det er virkelig ikke noe for meg. Jeg respekterer de som tror på sånt så lenge de ikke prøver å overtale meg. Jeg er interessert i det overnaturlige, hjemsøking etc for det er et interessant og fascinerende tema. Forfatteren er en av de nye i Tv-programmet Åndenes Makt, et program jeg har sett på helt siden begynnelsen. Derfor fikk jeg veldig lyst til å lese denne.


(Bakpå): 


HVA SKJER NÅR VI DØR?
Gjennom samtaler med åndene til personer i forskjellig alder og med forskjellig dødsårsak, gir Michael Winger oss et unikt og konkret innblikk i hva som venter oss den dagen vi dør. Tar alt slutt, eller er døden starten på noe annet? Hva er forskjellen mellom en ånd og en sjel? Finnes det himmel og helvete?

DØDEN ER BARE BEGYNNELSEN er en positiv bok om død, en bok som forsikrer oss om at døden ikke er noe å frykte.




Kinder Than Solitude: En bok som jeg ikke hadde hørt om før. Jeg søkte etter bøker å kjøpe på nettet for en tid tilbake og da kom jeg tilfeldigvis over denne. Plottet virker veldig interessant og spesielt. Det er også spennende å lese noe av forfattere som man ikke har lest noe av tidligere.

(Bakpå): 

'An exceptional novel ... Yiyun Li has grown into
one of our major novelists'
Salman Rushdie

When Moran, Ruyu and Boyang were young, they were involved in a mysterious 'accident' in which a young woman was poisoned. Suspicion fell on all of them. Now grown up, all three are spearated by this horrific incident, by time and distance. But when the victim finally dies after a twenty -year illness, long buried feelings resturface.

A breathtaking page-turner, written in mesmerizing prose, Kinder Than Solitude is a mystery that resonates with provoactive observations about human nature, the virtues of loyalty and the impact of personality and the past on the shape of a person's present and future.

'A thrilling mystery'
SUNDAY TELEGRAPH 




En forutsigbar historie: Litt usikker på om det er min type bok. Jeg liker krim, men det spørs hva slags type krim. Er litt redd denne virker for tør for meg, men vi får se.

(Bakpå): Roy Bast gjeninntrer som politietterforsker etter en personlig knekk, men har ingen ambisjoner og ingen forestillinger om annet enn sin egen triste og langsommelige vei mot døden. Saken han får i henda, Ada Dahls forsvinning, er dessuten håpløs. Roy avventer det hele, håper forsvinningssaken selv forsvinner, pusler med sitt, grubler på tid og rom, og på frihet som en bevissthetstilstand, en fraværende sådan.

Gjennom det diagrammatiske - det er Per Hågå overbevist om - gir verdens absolutte lovmessighet seg til å kjenne, alt som var, er og vil bli kan tydes. Men det finnes unntak, innbakte feil, retningsgivende løgner,  og om han bare holder fokus, og øyner øyeblikkets transcendentale smutthull vil lovmessighetens bøyningspotensial også kunne gripes. Om bare andre forstod dette, kjære Ada især.


Dette er bøkene jeg har valgt ut for denne måneden, og som vanlig kommer jeg til å smette inn andre bøker underveis også. Greit å ha noen tilfeldige valg og noen bestemte valg. Ta det litt alt ettersom.  Jeg er ikke helt fan av å gjøre alt etter punkt og prikke for noen friheter må man også ha.

PS: Den første utvalgte boka for februar leste jeg ferdig i går.