Viser innlegg med etiketten Stephanie Sorrell. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stephanie Sorrell. Vis alle innlegg

3. april 2018

Månedens Bokanbefaling (mars)

I mars leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
Solitude (Memories, People, Places) - Terry Waite
Kinder Than Solitude - Yiyun Li
Single White Female - John Lutz
Mikael Persbrandt (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren
The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen
Fargeglade vampyrer - Mona Fossdal
Omgitt av idioter (hvordan forstå de det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson
Depression (Understanding the Black Dog) - Stephanie Sorrell
While You Were Sleeping - Kathryn Croft


Jeg trodde at februar gikk veldig tregt, men mars gikk meget tregt, så dette blir et snegleaktig år. 😊 Men det gjør egentlig ikke noe fordi da får man lest en del når tiden oppleves som tregt, at den nærmest har stoppet fullstendig opp. Når folk nevner om hvor fort tiden og månedene går, så skjønner jeg ingenting, for jeg merker det ikke. 😀

Det ble ti bøker i mars. Jeg er egentlig ikke så nøye med hvor mange bøker som blir lest, men jeg liker å sammenligne litt med meg selv og se forskjellene fra måned fra måned for moro skyld. Ser ikke på det som en konkurranse på noen måte. Det handler ikke om hvor mange bøker man leser, bare man leser, samme om det er ti eller hundre sider. 

Innholdsmessig var mars en mye bedre lesemåned enn februar. I februar leste jeg en god del bøker jeg ikke likte, men i mars kom jeg over, ikke nødvendigvis over nye favoritter, men gode og bedre bøker, og det ble en del variasjon i mars også.

Og hvilken bok likte jeg best i mars?

Mikael Persbrandr (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren

De fleste kjenner til Mikael Persbrandt siden han har bidratt i både Tv-serier og film, og dans. Mange husker ham nok best fra Tv-serien Beck. Rollen som Gunvald Larsson er morsom, sarkastisk og saklig. Serien hadde ikke vært den samme uten ham og serien er ikke det samme etter at hans karakter døde.

Det har vært mye skriverier om Persbrandt også utenfor karrieren. De turbulente kjærlighetsforholdene, narkotika/alkoholmisbruk, sterk sjalusi, og alt dette forteller han i selvbiografien Sånn jeg husker det. Han forteller hvordan det var og legger ikke skjul på noe, og innrømmer alt. Man skulle tro dette ville bli en mørk og alvorlig selvbiografi og det er det også i en viss grad, men han har stor dose selvironi og kan å bruke sarkasme, så det er også underholdende på en godvond måte. Han byr på seg selv og kommer ikke med bortforklaringer. Så etter denne selvbiografien har jeg bare fått enda større respekt for ham med tanke på alt han har vært gjennom og likevel har gjort det bra, og klart seg bra. Fascinerende lesing var det. Har også sansen for sarkasmen hans. Hvs er vel livet uten sarkasme? Det hadde vært kjedelig. 😀 Hele anmeldelsen av boka kan leses her.

Jeg kom over noen andre gode bøker også som jeg gjerne anbefaler videre og det er Solitude (Memories, People, Places) av Terry Waite, Single White Female av John Lutz og Omgitt av idioter (hvordan forstå de det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson, og Kinder Than Solitude av Yiyun Li. Ganske forskjellige bøker, men underholdende og tankevekkende bøker på hver sin måte. 


Ryggperspektiv av bøkene:

Beklager det gamle bordet som sikkert er fra 70/80-tallet som jeg tok med hjemmefra fordi jeg brukte det i kjellerstua før jeg flyttet. Men jeg er svak for gamle møbler. Jeg har ikke helt sansen for hvite, glattpolerte møbler. Det virker så kaldt og upersonlig. Synes gamle og mørke møbler er mer "hjemmekoselig" enn at alt skal være kaldt og hardt nesten som et dukkehus. Da hadde ikke jeg trivdes. Fargeleggingsbordet som jeg  også har i leiligheten og som jeg bruker flittig er sikkert enda gamlere og muligens fra 60/70 - tallet. Jeg liker gammeldags sjarm og ta vare på gamle ting.

Skjønner helller ikke hvorfor noen er sjokkerte over at det fremdeles er snø. Det har snødd til og med i mai før, så at det er fremdeles snø i april er faktisk ikke noe nytt. Folk har bare en tendens til å glemme det ...

Og det spørs om april blir en like god lesemåned som mars. Det gjenstår å se. Lesingen har allerde begynt ...

26. mars 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen
* Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson
* Depression (Understanding the Black Dog) - Stephanie Sorrell

Antall leste sider i forrige uke:

546 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Fargeglade vampyrer - Mona Fossdal
The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen

 Bøker som leses nå:

* While You Were Sleeping - Kathryn Croft
* Svarthuset - Peter May  
* Tegnehanne (Ambisjoner minus gjennomføringsevne) - Hanne Sigbjørnsen (tegneseriebok) 

Planlagte bøker denne uken:

* While You Were Sleeping - Kathryn Croft
* Svarthuset - Peter May
* Tegnehanne (Ambisjoner minus gjennomføringsevne) - Hanne Sigbjørnsen (tegneseriebok)  
* Macbeth - Jo Nesbø
* De dødes tjern - Bernhard Borge (André Bjerke)

Natt til mandag leste jeg utThe Wife Between Us av Greer Hendricks & Sarah Pekkanen. En bok jeg ikke likte, men jeg ville ha likt den hvis den ikke inneholdt mange unødvendige og forutsigbare twister og "overraskende vendinger". Syntes det var unødvendig da historien, budskapet og karakterene var bra nok i seg selv. Jeg skjønner at twister er blitt til en greie i thrillersjangeren, men syntes historien var en thriller i seg selv denne gang uten twister og ville ha likt den bedre uten dem. Av og til blir twister mer som irritasjonsmoment istedet for gledelige og sjokkerende overraskelser. Av og til er en thriller en thriller som denne og trengte ikke krydder og det ødela alt for meg.

Samme natt som jeg leste ut The Wife Between Us begynte jeg så smått å lese en ny bok og det var; Depression (Understanding the Black Dog) av Stephanie Sorrell, som jeg leste ut natt til søndag. Den var så som så. Grei informasjon og kjekt å lære noe nytt, men ingen direkte tankevekkende bok.

Natt til søndag begnte jeg også på en ny bok og det var Svarthuset av Peter May som fikk mye oppmerksomhet i fjor. Jeg ville ikke lese den da siden den fikk så mye oppmerksomhet, og ville heller vente til om interessen fremdeles var der til styret om samme bok har lagt seg. En bok som får mye oppmerksomhet og nesten får bare ros får motsatt effekt for meg. Jeg blir mer nysgjerrig på de med delte meninger og leser de med en gang, mens bøker som får kun ros venter jeg til å lese med til senere. Det er sånn det funker for min del. Så den skal jeg lese videre i.

Torsdagskvelden leste jeg ut Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson. Det er en annerledes og morsom bok om psykologi og vår væremåte. Man skal ta denne boka med en klype salt, men det var underholdende og artig å tenke på en litt annen måte.

Så det ble litt lesing i forrige uke også, og i denne uka skal jeg lese videre i While You Were Sleeping (som jeg begynte å lese forrige fredag) og Svarthuset. Mot påskehelga skal jeg eventuelt begynne å lese Macbeth av Jo Nesbø.

Egentlig skulle jeg skrive anmeldelser og tenkte jeg skulle skrive anmeldelser av bøkene Solitude (Memories, People, Places) av Terry Waite og selvbiografien til Mikael Persbrandt i forrige uke. Begge har fått femmere, noe som er sjeldent. Jeg gir sjeldent femmere og enda sjeldnere seksere. Så da jeg skulle skrive anmeldelse av Solitude sto det i stå. Jeg skrev ett avsnitt på fire dager og måtte begynne å skrive en annen anmeldelse og jeg forsto plutselig hvorfor. Jeg er ikke vant til å skrive positive anmeldelser for jeg har så lite trening i det i forhold til negative anmeldelser. Fordi det er lettere å gi og ta i mot kritikk enn å gi bort og ta i mot ros. Da jeg skulle skrive anmeldelse av Solitude gikk det i stå veldig lenge, men da jeg begynte å skrive en anmeldelse avThe Wife Between Us i mellomtiden, gikk skrivingen av seg selv. Derfor ble det slik. Håper å få til en anmeldelse av Mikael Persbrandt selvbiografi i denne uka og Solitude av Terry Waite utsetter jeg litt for den trenger jeg mer tid til å skrive.

 Siden påskehelga nærmer seg skal jeg selvfølgelig lese De dødes tjern av Bernhard Borge (altså, André Bjerk), som er en fast tradisjon. Husker ikke på om det var i 97 eller 98 jeg begynte å lese De dødes tjern som tradisjon hver påske, men det har uansett gått tjue år og er ikke lei. Jeg er ikke fan av lydbøker, for da detter jeg av og foretrekker å lese selv. Men i mange år har jeg hørt på Radioteatret for det er mye morsommere med hørespill enn vanlig lydbøker, og de har laget hørespill av både De dødes tjern og Døde menn går i land, og det er virkelig gode hørespill. De er både spennende og morsomme. Vel verdt å sjekke ut. Selv har jeg begge på CD for måtte ha dem i samlingen, og har hørt på dem mange ganger fordi de er veldig stemningsfulle.

I går begynte jeg på en tegneseriebok siden det er en stund siden sist og valget ble
Tegnehanne (Ambisjoner minus gjennomføringsevne) av Hanne Sigbjørnsen. Jeg har aldri lest Tegnehanne før, men har selvfølgelig hørt om Tegnehanne tidligere.

Så det er fullt opp denne uka også, og selvfølgelig skal man lese litt ekstra krim i påska. Det er og blir en tradisjon.

24. mars 2018

Helgelektyre(237)

While You Were Sleeping - Kathryn Croft
Depression (Understanding the Black Dog) -  Stephanie Sorrell
Svarthuset - Peter May



The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen

Natt til mandag leste jeg utThe Wife Between Us av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. Den har fått mange forskjellige meninger har jeg sett og selv likte jeg den ikke. Twisten var altfor åpenbar og denne Richard sier baby, sweetheart, honey osv i nesten hver bidige setning. Det er jo søtt med kallenavn sikkert, men litt slitsomt når noen sier det hele tiden. Boka skal ha skryt for at den tar opp et viktig tema, men hva det er kan jeg ikke si for da røper jeg hele greia ...


Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson

I går leste jeg ferdig Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson og det var en annerledes og interessant psykologibok. Jeg vippet på å være rød og blå, men havnet til slutt på blå. Rød er for dominans, gul er for inspirerende, grønn for stabil og blå for analytisk. Jeg havnet litt under dominanskategorien som er rød for jeg har stor konkurranseinstinkt og er ikke redd for å si mine egne meninger, og er heller ikke konfliktsky på noen som helst måte. Jeg velger heller å være tro mot meg selv og være ærlig, enn å bli godt likt og please alle andre. Det har jeg ikke noe interesse av. Jeg bryr meg ikke om jeg er godt likt eller ikke, for ærlighet varer lengst uansett og det er det viktigste for meg. Dessuten er det jo alltid noen som kommer til å være sure på meg eller irritere seg over meg av en eller annen grunn, sånn er det med alle i dagens samfunn, men grunnen til at jeg ikke hører hjemme i dominansgruppen er fordi jeg er ingen ledertype. Jeg ønsker ikke å bli eller være noen leder fordi jeg liker ikke oppmerksomhet og har heller ingen ønske om å kommendare andre. Så til slutt havnet jeg i blågruppen som er analytisk fordi trekkene under analytisk var mer treffende for meg helhetlig sett. Trekkene for blågruppen for analytisk er; utforskende, forsiktig, systematisk, nøyaktig, ordentlig, logisk, konvensjonell, distansert, objektiv, perfeksjonist, metodisk, granskende, følger regler og strukturert. Så jeg tilhører den sære menneskegruppen og det har jeg jo alltid visst ... 😀

Mens jeg leste denne boka lekte jeg litt med tanken på hvilken fargegruppe av de fire fargene forfatteren bruker, hvilken gruppe jeg ville ha klaffet minst med og for min del ble svaret ganske åpenbart og det er den gule fargegruppen, og gul er som nevnt de som er inspirerende. De som ser det positive i alt, har varm personlighet og som har lett for å bli likt. Folk som tilhører den gule gruppen er fine folk, men jeg ville ikke ha holdt ut med de i lengden for jeg er ikke evig optimist, og glede og optimisme blir fort slitsomt for meg i lengden, siden jeg tilhører den blå gruppen som er litt kjølig og distansert. 😀 Så det var morsomt å filosofere over seg selv og andre mens man leste. Man skal jo ta denne boka med en klype salt, men morsomt å lese psykologi på en litt annen måte likevel.

Jeg leser fremdeles, men har ikke mange sider igjen av Depression (Understanding the Black Dog) av Stephanie Sorrell. Kommer nok til å lese den ut i natt, og etterpå skal jeg begynne på en ny bok, og det er da; Svarthuset av Peter May. En bok jeg har hørt mye om og som jeg er skeptisk til siden den har fått mye skryt, men angående denne klarer jeg ikke å holde nysgjerrigheten tilbake ...

Siden jeg ikke orket å begynne på en ny bok på torsdagskvelden etter å ha lest ferdig Omgitt av idioter boka, begynte jeg ikke på While You Were Sleeping av Kathryn Croft før neste dag. Det er ingen hemmelighet at jeg kjøper en del bøker online i håp om å komme over noen ukjente/mindre kjente bøker og da kom jeg tilfeldigvis over denne. Jeg har ikke kommet så langt, men skal lese videre i den i dag, selvfølgelig.

Flere bøker tror jeg ikke blir i helga i og med at jeg skal begynte på en ny bok i går og eventuelt begynne på en annen i natt. Man skal jo kose seg med bøkene også for liker ikke styrtlesing. Det er ikke noe for meg. Jeg liker å filosofere litt mens jeg leser og drikke store menger med kaffe, ellers blir ikke lesingen det samme. Hvis det blir enda en bok ihelga blir det en enkel tegneseriebok som jeg kommer til å lese ved siden av de andre bøkene.

Jeg har fargelagt litt denne uka også. Har ikke kommet så veldig mye lenger enn forrige gang for jeg har for det meste lest. Så jeg skal fortsette å fargelegge motivet i neste uke også. Det er jo så mange detaljer, men det er da jeg liker fargelegging best, enn når det blir for "enkelt".




Motivet er fra denne fargeleggingsboka:


Mythomorphia - Kerby Rosanes

God helg.  

Ukas låt: I Need a Doctor - Dr. Dre ft. Eminem & Skylar Grey



19. mars 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Single White Female - John Lutz
* Sånn jeg husker det - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren
* Fargeglade vampyrer - Mona Fossdal

Antall leste sider i forrige uke:

688 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Døden er bare begynnelsen - Michael Winger
En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
Single White Female - John Lutz

Bøker som leses nå:

* Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson
* Depression (Understanding the Black Dog) - Stephanie Sorrell 

 Planlagte bøker denne uken:

* Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson
* Depression (Understanding the Black Dog) - Stephanie Sorrell 
* While You Were Sleeping - Kathryn Croft

I forrige uke ble det ikke noen mandagsinnlegg og beklager det. Jeg var for lat til å skrive noen mandagsinnlegg og ville bare lese, og av og til tar latskapen overhånd. Sånn er det bare ...

Men det ble litt lest og skrevet litt i forrige uke. Kunne ha tenkt meg å være like produktiv hver uke, men vet ikke om det er mulig. 😀

Forrige onsdag leste jeg ut Single White Female av John Lutz som var en fengslende god psykologisk thriller, så nå har jeg endelig både sett filmen og lest boka. Synd de ikke sender filmen på Tv like ofte som før, for det var en god filmatisering, og boka var spennende og annerledes enn mange thrillere jeg har lest i det siste. Så jeg fikk lyst til å lese mer av Lutz.

Neste dag leste jeg ut selvbiografien til Mikael Persbrandt. Den var både underholdende, ærlig og fascinerende. Jeg likte den veldig godt og opplevde ikke den som kjedelig eller gjentagende. I selvbiografien byr Persbrandt mye på seg selv, både på godt og vondt, og han kommer ikke med bortforklaringer. Noe jeg har sansen for.

Og i går leste jeg ut Fargeglade vampyrer av Mona Fossdal. Jeg brukte noen dager på den selv om det er en svært kort bok, men ville ta meg tid både til illustrasjonene og teksten. 

Etter at jeg leste ferdig Mikael Persbrandts selvbiografi på torsdag, orket jeg ikke å begynne på en ny bok samme kveld, og utsatte med å begynne på en ny bok, og det var Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson som jeg utsatte til neste dag. Usikker på hvordan jeg liker den så langt, men temaet er interessant. Synes også det er interessant å lese psykologi frivillig i blant, men føler jeg ikke hadde orket å studere det. Men synes det er interessant å lese om diverse temaer nå og da, istedet for å lese bare fiksjon, for det blir det mer enn nok av uansett.

I natt leste jeg utThe Wife Between Us av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. Jeg brukte en stund på den, men sånn blir det med noen bøker. Jeg tok den ikke med i lista over leste bøker fra forrige uke siden jeg regner som natt til mandag som en ny uke, så den blir regnet som lest denne uka istedet. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; Jeg er lei av at nesten alle dagens thrillere blir sammenlignet med Gone Girl og Piken på toget. Nesten som om det er de som har funnet opp konseptet med "sjokkerende" twist. Men flere bøker er gitt ut siden den gang og synes både at Gone Girl og Piken på toget er oppskrytte, og synes ikke de fortjener å bli sammenlignet med andre bøker hele tiden. Synes det bare er irriterende og begynner å bli oppbrukt. De er heller ikke så originale som mange hevder de er. Er bare lei av at de blir nevnt hver gang en ny thriller eller en ny thrillerforfatter blir oppdaget.

 Jeg rakk også så smått å begynne på en ny bok  i natt og det er; Depression (Understanding the Black Dog) av Stephanie Sorrell. Som sagt liker jeg å lese litt om psykologi, ikke bare psykologi heller, men forskjellige temaer bare for å få et lite avbrekk fra all den fiksjonen jeg leser og dessuten liker jeg å lære nye ting.

Hvis jeg rekker det før uka er over skal jeg begynne på ny bok og det blir da;While You Were Sleeping av Kathryn Croft. Har ikke hørt om henne før og kom tilfeldigvis over den da jeg handlet litt bøker online. Syntes den virket spennende og jeg er jo svak for både horror og thrillere. Så denne måtte jeg jo selvfølgelig ha. Det skal ikke mye til for å friste meg.

Vurderer også å få med meg en tegneseriebok i løpet av uka, men har ikke bestemt meg for hvilken ennå. Jeg orker ikke å planlegge alt til punkt og prikke. Jeg er ingen bankraner heller, så det skader ikke å ta ting som det kommer. 😀