Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Will Trent 3: Genesis av Karin Slaughter og Stesøster av Jennifer Donnelly, er fra egen
boksamling
I august leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Han er min - Oyinkan Braithwaite
Stesøster - Jennifer Donnelly
Ryktet går - Lesley Kara
Harinder Singh 3: Skyldig - Sven Petter Næss
Litt av en tid - Kiley Reid
Martin Servaz 5: Konfirmanten - Bernard Minier
Hundedager - Trine - Lise Rygh
Eddie Feber 1: Drepende drage Angrende hund - Karin Fossum
Hesteguttene - Johan Ehn
Will Trent 3: Genesis - Karin Slaughter
Nelly Rapp og ånden i flasken - Martin Widmark & Christina Alvner
Jeg og August gikk ikke spesielt godt overens, måneden altså. Vi fikk en vanskelig start. Så august har jeg lite lyst til å skrive om, egentlig ...
Synes også at august har vært den lengste måneden hittil i år. Det er tett før jeg råtner opp.😁
I august ble 11 bøker lest. Litt mer enn det har vært på en god stund.
➤ 4 av 6 planlagte bøker ble lest.
➤ Stesøster av Jennifer Donnelly begynte jeg sent i juli og ble med meg i august. De andre bøkene begynte jeg på i august. Jeg rakk ikke å bli ferdig med The Final Girl Support Group av Grady Hendrix for den begynte jeg mot slutten av august, og sjeldent jeg leser ut bøker på 1-2 dager, og Når alle klokker har stanset av Ninni Schulman, begynte jeg å lese for to netter siden.
➤ De planlagte bøkene jeg leste i august var: Han er min av Oyinkan Braithwaite, Hesteguttene av Johan Ehn, Litt av en tid av Kiley Reid, og Will Trent 3: Genesis av Karin Slaughter.
➤ I måneden som var ble det også litt smuglesing. Bøker som ikke blir oppført på siden mens jeg leser dem. Gjør det litt for å gjøre lesing litt mer spennende for min egen del. Gjøre litt spontanlesing. Jeg har gjort det før også, men det ble mer av det i august. Bøkene jeg smugleste var: Skyldig av Sven Petter Næss, Hundedager av Trine-Lise Rygh, Drepende drage Angrende hund av Karin Fossum og Nelly Rappog ånden i flasken av Widmark og Alvner.
➤ Merkelig nok ble det noen femmere i august også til tross for en del dårlige lesevalg. Femmerne gikk til Martin Servaz 5: Konfirmanten av Bernard Minier, og Will Trent 3: Genesis av Karin Slaughter.
Og hvilken bok likte jeg best i august?
Martin Servaz 5: Konfirmanten - Bernard Minier
Er det en forfatter jeg er glad for at jeg ga en ekstra sjanse til, så er det Bernard Minier. Likte ikke Ikke slå av lyset så godt som var min første bok av ham, men etter boka Natt fikk jeg mersmak.
En av de mørskeste krimbøkene jeg har lest så langt i år og man blir bedre kjent med Martin for vi møter ham som fersk purk og i nåtiden. Man får et mer helhetlig inntrykk av ham enn i de andre bøkene jeg har lest. Denne gangen er det om en morbid sak. En tilfedlig person finner to jenter bundet fast til hver sin trestamme. Den ene er mer brutalt myrdet enn den andre, og det er unge studenter i begynnelsen av 20-årene. De er også funnet i noe som ligner på konfirmantkjortler.
En god del år når Martin er mer voksen, dukker det opp en lignende sak opp og han og en av hans tidligere mistenkte i saken, møtes igjen.
Dette er en god og mørk krimbok som man bør oppleve i stedet for å lese om. Den er ikke creepy eller noe, men fengslende og fascinerende.
Hele anmeldelsen kan leses her.
En annen bok som fikk femmer er som nevnt Genesis av Karin Slaughter som er bok tre i Will Trent serien. Det var et tøft valg å velge mellom denne og Konfirmanten.
I Genesis beviser Slaughter at hun kan holde på spenningen både i en serie og enkeltstående bøker. Har ikke lest den første boka, men den andre på norsk som het Knust. Det ga mersmak. Sparer den første boka til slutt fordi den ble så mye nevnt i bok nummer to. Så kommer til å lese resten av serien først fordi det frister mest.
Will Trent og Faith Mitchell får hendene fulle da to kvinner blir funnet og andre omsider forsvinner. Tilstanden deres om de overlever eller ikke kan jeg ikke si da det avslører for mye. Kvinnene skal ha vært i et fangehull under bakken og blitt torturert, og alt mulig skrekkelig ting. Kvinnene som utsettes for dette har mørkt hår og mørke øyne. De har et godt yrke, lever selvstendig og de er ikke så godt likt av mange fordi de blir opptattet som noen bitcher. Hvem er ute etter denne type kvinner? Er det for å straffe dem? Er det på grunn av noe religiøst, og kommer de til å finne den skyldige før denne personen skader flere kvinner?
Spennende, mørkt og underholdende. Liker også Will Trent som er litt underdogaktig. Han prøver ikke å vise seg som mange andre gjør i hans yrke, men i denne boka blir han litt bedre kjent med sine egne mørke sider ...
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:
Skriver ikke like langt om de andre bøkene så innlegget ikke blir drepende langt ...
Nelly Rapp og ånden i flasken: En morsom liten bok for unge lesere. Vet ikke hvilken bok det er i rekken for finner ingen numerert register noe sted. Nelly og Valle skal hente noe for læreren sin på loftet. Hun skal pensjonere seg og de får beskjed om å hente noe som hun skal vise for hele klassen. Men på loftet får Nelly og Valle seg litt av en overraskelse da en flaske bekker og en ånd dukker opp. Han er lei seg. Hvem er han og hvorfor ønsker han å skru tilbake tiden?
En kort bok på bare 92 sider, men underholdende. Passer bra for de som nettopp har lært seg å lese og høytlesning.
Anmeldelse kommer.
Skyldig: Ble ikke sånn helt ovebegeistret, men småkjekk krim hvis man liker noe som er vanlig. Hverken for mørk eller for grotesk. Det er tredje bok om Harinder Singh, og denne gang er det om en kvinne som har sonet ferdig i fengsel, og kommer tilbake til kjente trakter. Hun ble dømt for å drepe sin mor og stefar hjemme på gården deres, etter at hun kom hjem fra egen konsert. Men er hun skyldig? Selv har hun ikke påstått noe som helst. Singh blir bedt av noen til å se på noen gamle beviser og se om han kan finne noe nytt, men er han interessert?
Kanskje litt rolig krim, men lettlest og småinteressant.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøker som var helt ok:
Stesøster: En gjenfortelling av Askepott for ungdom. Isabelle og søsteren Octavia er sjalu på stesøsteren Ella som forsvant med prinsen da han lette etter eieren av glasskoen da hun forsvant fra Maskeradekvelden. Selv visste de ikke at Ella var der. Ella vokste opp i et hjem hvor hun ikke ble behandlet spesielt bra. Nå er det bare Isabelle, Octavia og deres mor, Maman igjen. De er avskydd av resten av landsbyen fordi de prøvde å lure prinsen, i håp om at Isabelle eller Octavia ble valgt, men ble avslørt. Nå må de leve med skammen. Isabelle møter en dag en fedronning og hennes eneste ønske er å bli pen. For å få oppfylt ønske, får hun en utfordring. Vil hun utføre det og vil det være forgjeves? En bok om å føle seg mindre verdt fordi man føler seg stygg.
Likte noen av elementene som ikke blir nevnt her, men boka ble altfor lang og tynn.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Ryktet går: Joanna og sønnen Alfie flytter fra London til en kystby for å være nærmere sin mor, og gi Alfie en ny start siden han ble mye mobbet på den forrige skolen. Hun prøver å mingle med de andre mødrene på den nye skolen i håp om å gi Alfie en lettere start. Ved skoleporten får hun høre om at en barnemorderske skal ha skiftet identitet og blitt plassert i denne lille kystbyen. Hun skal ha vært ti år gammel da hun drepte en fem år gammel gutt. Ingen har sett noen bilder siden de kjente barnebildende av henne. Hvem er hun og er det noen grunn til å spre ryktet og gjøre ting verre?
Interessant konsept i grunn, men slapp fortellerstemme, og det føltes mer ut som drama enn en psykologisk thriller.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Litt av en tid: En aktuell roman om klasseskille og rasisme. Emira er tjuefem år og barnevakt for barna til Alix Chamberlain. Hun har mest ansvar for det eldste barnet. Hun blir oppringt på grunn av et nødtilfelle sent på kvelden, om spørsmål om hun kan ta med seg Briar til et lokalbutikk på grunn av en krise hjemme hos Briars foreldre. Emira føler hun ikke har noe valg. Men det blir alt annet en trivelig da en vekter oppsøker Emira på grunn av en bekymringsmelding av en annen kunde. Det er sent på kvelden, Emira er mørkhudet og Briar hvit. Derfor vekker det mistenksomhet. Hvordan skal hun bevise vekteren at hun er jentas barnevakt, og vil forholdet hennes til hennes arbeidsgiver bli den samme igjen etter denne hendelsen?
Likte Emira som selv om hun er usikker på hva hun vil i livet og jobber som barnevakt mens hun finner ut av ting, er hun veldig munter og humoristisk til tross for at hun lever i uvisshet. Men ellers var romanen nokså forutsigbar, og småtam.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Hundedager: Tess blir oppringt av en nabokvinne av moren for å fortelle henne at moren hennes er på sykehus på grunn av slag. Tess har lite lyst til å dra til leiligheten hvor hun bodde sammen med moren som ofte var fjern og drakk. Hun var ikke spesielt moderlig av seg, men hun skjønner at hun ikke har noe valg enn å dra dit i noen dager, siden moren har en hund som må passes på. Tess er ingen hundemenneske, men overlever kanskje i noen dager. Hun møter nabokvinnen med en ung datter og hun kjenner seg litt igjen i det dysfunksjonelle forholdet hun er vitne til, men hvor mye skal man blande seg når det gjelder mennesker man knapt kjenner? Og kommer Tess til å besøke moren sin på sykehuset?
En mørk liten roman om dysfunsksjonelle familieforhold. Småfascinerende, men karakterene ble for provoserende til å like og man brydde seg ikke helt hva som ville skje dem. En helt grei roman, men ikke mer enn det for min del. Har fått med meg at en del andre likte den bedre, men det er vel ikke noe nytt?
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøkene jeg likte minst i august:
Han er min: En kort liten bok som minner om størrelsen på en novelle. Det er nedstengning i Lagos på grunn av pandemi, og Bambi er kastet ut av kjæresten sin, og det eneste stedet han kan komme på å dra, er til bungalowen til tanten sin. Onkelen hans døde for ikke lenge siden og tanten bor der med onkelens elskerinne. Det bor også en nyfødt gutt der. Mens Bambi bor der, blir tilværelsen mer og mer klaustrofobisk. Ting blir ikke bedre da begge kvinnene hevder de er moren til gutten. Hvordan skal Bambi løse denne konflikten?
Klaustrofobisk liten bok om hemmeligheter, men det blir for lettvint, spesielt avslutningen. Brydde meg heller ikke stort om handlingen. Likte Min søster er seriemorder mye bedre.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Drepende drage og Angrende hund: Kanskje den største skuffelsen i hele august siden Fossum er en av mine favoritter her til lands, og har likt det meste av henne. Hun beviser også her at hun er god på det psykologiske, men synetes det hele ble for tamt, og ble ikke helt bregtatt over stilen.
Det er første bok om Eddie Feber som får bare en liten rolle langt uti boka, så det føltes mer ut som en psykologisk roman. Det er om et søskenpar Aksel og Ellinor som nå er voksne, som vokste opp med to fraværende foreldre. De var greie og nesten elskverdige mot andre, men ikke når det gjaldt deres egne barn. Aksel og Ellinor har alltid hatt en lek hvordan de fantaserer om å drepe sin mor. Faren deres er død, men moren bor fremdeles i huset hvor de vokste opp. Ellinor har kuttet ut all kontakt mens Aksel gjør ærender for henne en gang i blant, selv om han ikke har lyst.
Kommer leken til å gå for langt en dag, eller kommer moren deres til å dø en brutal død til slutt ved en tilfeldighet?
Til tross for sin korte lengde, ble denne boka temmelig langtekkelig og fikk ikke helt sansen for karakterene, dessverre. Noe som er synd, siden den var skrevet av Fossum.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Hesteguttene: To unge gutter vokser opp i et barnehjem i datidens Tsjekkoslovakia. De øver mye turn sammen med en hest og mange kan se at de har et talent utenom det vanlige. Da en av dem får høre at et par skal besøke ham og kanskje ta ham med seg hjem, vil han flykte med sin gode venn, fordi de kan ikke skille seg fra hverandre. Båndet deres er for sterkt og sammen flykter de natten før paret kommer på besøk. I 2014 møter man Anton i Stockholm som jobber i hjemmetjenesten. Han er fascinert over en mann som bor i en rotete leilighet og som nekter å forlate kjøkkenet. Han nekter også å si noe. Anton lærer seg å kommunisere gjennom dunkingen mannen bruker med stokken og andre gester. Han kommer over noen spennende fotografier han gjerne vil vite mer om og han blir svært nysgjerrig på denne gamle mannens bakgrunn. Men hvordan skal han få vite det uten at han snakker selv? Har tidslinjnene 1926 og 2014 noe til felles, eller noe med hverandre å gjøre i det hele tatt?
For min del gikk jeg ikke helt overens med fortellerstemmen og ville nok ha likt den bedre hvis jeg var yngre. Syntes opplegget ble dessverre for forutsigbart.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Uansett hvor kort jeg prøver å lage disse anbefalings innleggene, blir det alltid langt. Beklager det. Er ikke spesielt pratsom, heller. 😃
Uansett, er jeg glad for at august er ferdig, for nå er jeg lei av sommeren og dårlig lesevalg. Nå er det bare å grue seg til alle landslagkampene fremover. Blæ. Skjønner ikke vitsen da Norge ikke er et fotballland. Har ikke sett på Tv på flere måneder for det er for mye sport.
Ryggperspektiv av bøkene.
Skyldig av Sven Petter Næss er ikke med for den er gitt bort videre til et familemedlem. Drepende drage Angrende hund av Karin Fossum er heller ikke med på bildet, for den leste jeg på PC.
Har ennå ikke lært å ta bilde uten at lyset blir så skrikende ...
