17. august 2021

Harinder Singh 3: Skyldig av Sven Petter Næss - på bedringens vei

Forhåndseksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

    Harinder hadde klart å beherske seg under hele diskusjo-

nen, men nå lot han irritasjonen vise.

   "Truer du meg?"

    "Nei, jg konstaterer bare at handlingene dine vil få konse-

kvenser, politibetjent Singh."

    Georg Davidsen snudde seg og gikk tilbake inn i restauran-

ten. Harinder snakket til ryggen som fjernet seg:

    "Det er førstebetjent, forresten."
I januar leste jeg Skjebnesteinen og ble ikke altfor imponert dessverre, men liker å gi forfattere flere sjanser. Er fremdeles ikke i ekstase, har dog fått litt mer sansen for forfatterskapet hans.

En mann med mange baller i lufta
Skyldig er tredje bok om førstebetjent Harinder Singh. Han har datteren Savi og moren hennes er sammen med en annen mann og skal bli mamma igjen. Savi pendler litt frem og tilbake når det gjelder bosted. Singh selv er for tiden sykmeldt, og imellomtiden får han et oppdrag. Et forespørsel av noen om han er interessert i å ta en kikk på noen gamle beviser som gjelder en sak som skjedde for mange år siden. En såkalt cold case. Helene Waaler har sonet mange år i fengsel etter drapet på hennes mor og stefar, men har aldri innrømmet noe som helst. Hun skal ha dratt hjem etter en konsert med metalbandet sitt. Etter konserten skal hun ha kommet hjem på gården og drept moren og stefaren sin. På veien hjem skal det også ha oppstått en heftig krangel mellom henne og bandmedlemmene. Nå som hun er satt fri, og vanker i sitt kjente miljø, er det ikke alle som er like begeistret for det. Ikke alle tror hun er uskyldig og mange er usikre på henne og har sine meninger. Ting blir ikke bedre da et lik dukker opp ikke lenge etter hun har nytt friheten i kort tid. Vil hun noen gang få være i fred, og gidder Singh å grave i fortiden hennes?

Personlig syntes jeg at Skyldig hadde en bedre og en mer engasjerende sak enn det Skjebnesteienen. Skjebnesteinen for meg ble noe komedieaktig og for lett mot slutten. Det var ikke vanskelig å gjette seg frem i denne boka heller, men syntes den hadde en bedre og mer engasjerende sak. Det var lettere å leve seg inn i denne boka enn den forrige. Synes også at Singh har vokst som karakter og liker forholdet mellom ham og datteren Savi. Det er komplisert, men det er ikke typisk full opprør mellom datter og en far som jobber med krimsaker.

Endelig litt metal i krimverdenen
Liker også Helene Waaler en smule, for har alltid likt karakterer i bøker og filmer, som aldri påstår om de er skyldige eller ikke. Nesten som de leker katt og mus med både systemet og alle rundt seg. De har en uhygge ved seg som man aldri blir helt klok på. Det Næss også skal ha pluss for er at det endelig er skrevet en krimbok med metalband som bakgrunnsteppe. Norge er jo kjent for sin metalband historie, men det skrives altfor lite om det. En musikksjanger som er min favoritt og det hadde vært spennnende om det dukket opp i flere krimbøker med litt metal. Metalbandet har ikke stor fokus i boka. Det er mest småsnakk om Helene Waaler og bandet hun spilte i for mange år siden, så det er ingen historiske fakta eller metalband som eksisterer, så ikke forvent det. Men håper at noen følger etter å skriver inn litt mer metal i krimbøker, samme om det er virkelige band eller oppdiktet. Det hadde gledet meg.

Skyldig er ikke spesielt kreativ eller nyskapende, og det skal godt gjøres i krimsjangeren, men byr på realistisk krim, hvis man foretrekker det. Selv foretrekker jeg noe mørkere.


Fra Aschehougs nettside:

Helene Waaler slipper ut av fengsel etter å ha sonet 18 år for drapene på moren og stefaren. Hun har aldri innrømmet skyld.

Førstebetjent Harinder Singh er sykemeldt og sliter med å fylle dagene med innhold. Da han blir overtalt til å se på den gamle drapssaken, finner han raskt svakheter i det store etterforskningsmaterialet. Er det mulig at Helene ble feilaktig dømt?

Veien fører tilbake til deres felles hjemsted Elvestad i Østerdalen. Et sted hvor ingen liker å rippe opp i fortiden.

Jakten på sannheten bak det som skjedde for 18 år siden, blir raskt farlig for flere enn Harinder.


Originaltittel: Skyldig
Forfatter(e): Sven Petter Næss
Sjanger:
Krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
297
Forlag:
Aschehoug
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Pocket)
Lest
: 05.08. - 13.08. 2021
Kilde:
Forhåndseksemplar
Plot
:
4 Småspennende, enkel humor og korte kapitler.
Tittel
: 3 Kanskje ikke den største interessen med boka, men beskriver jo bokas dilemma.
Omslag: 2
Liker det egentlige coveret bedre enn forhåndsekemplaret.
Baksidetekst: Kan ikke dømmes på grunn av annen utgave enn den egentlige utgaven.
Skrivemåte: 4 Det er ingen tvil om at Næss skriver godt. Han skriver med snert, kapitlene er korte og kjappe, og har en en god del sarkasme.
Persongalleri: 4 De fleste karakterene er engasjerende å lese om og mystiske på hver sin måte.
Favorittkarakter: Helene. Mystisk og trenger man å være på vakt rundt henne? Synes slike karakterer er spennende.
Slutten: 3 Ikke den sterkeste slutten jeg har lest, men både kryptisk og tankefull.
Høydepunkt: Lettlest, småspennende og realistisk sak, og realistiske karakterer. Håper på enda mer sarkasme i neste bok.
Lavpunkt: Kunne ha tenkt meg noen nervepirrende vendinger og mer itensitet.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

4 kommentarer:

  1. Denne omtalen kom som bestilt! Har begynt på den første boken men snek den bak i køen igjen. Nå har jeg den komplette trilogien, og etter å ha fått med meg manges begeistring vil jeg prøve igjen. Siden jeg støtter din forkjærlighet for det mørke, skjønner jeg at jeg ikke må forvente så mye av det :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Glad for å være til hjelp. =) Singh serien er slett ikke dårlig, men kanskje litt for hverdagslig? Godt å høre at flere av oss liker det mørke. Jeg liker krim og diverse bøker som er et hakk mørkere og en smule morbide, men som kan godt ha et fotfeste i virkeligheten også. Det er vel vanskelig å finne den balansen. =)
      Spent på hva du synes om serien til slutt. Selv har jeg ikke lest den første boka.

      Slett
  2. Jeg har alle tre bøkene, den første har jeg to av, den har ligget en stund på vent her. Tenker å ta en razzia og lese alle tre ganske snart. Det må jo være god kvalitet her siden han fikk Rivertonprisen, men smak og behag er jo subjektiv, de trenger jo ikke å fenge akkurat deg eller meg. Men jeg har trua.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er det som er moro med priser. Man vet aldri. Har selv ikke brydd seg så mye om priser selv om jeg er glad i litteratur. Den eneste bokprisen jeg bryr meg litt om er, The Bram Stoker Award. =)

      Sier ikke at bøkene til Næss er dårlige, men synes kanskje de er litt vanlige og har lest mye lignende før. Hadde håpet at Fossum skulle få prisen for Bakom synger døden, for syntes den hadde mer stil. Men lesing er jo personlig, og synes delte meninger er morsomt.

      Blir spennende å se hva både du og Tine synes om bøkene til slutt. Har ikke lest den første boka, får få med meg den neste istedet. =)

      Slett