Old Soul - Susan Barker
Historien om Arthur Truluv - Elizabeth Berg
One Came Back - Rose McDonagh
Det er bare kjærlighet - Sverre Henmo
Våkent mareritt - Liz Lawler
Som tiden går - Mary Higgins Clark
Som vanlig ligger jeg etter med disse innleggene. Årsaken var at i fjor ble et roteår pga. helsemessige årsaker, og prøver å ta igjen noe av det tapte. Men har nå i det minste kommet meg til innlegg fra i år. Tar nok litt tid før man er helt a jour, men bedre sent enn aldri.👿
Januar ble det 6 bøker som er godkjent fra meg. Er fornøyd hvis jeg leser mellom 5-10 bøker på en måned. Har en tendenes til å lese store bøker og ofte på engelsk, og jeg leser ikke spesielt fort på engelsk. De fleste bøkene var så som så, så januar er ikke helt til å skryte av ...
➤ I januar ble 6 bøker lest. 2 bøker mer enn i desember.
➤0 av 6 av de planlagte bøkene for januar ble lest.
➤ Bøker som jeg begynte på før januar: Old Soul av Susan Barker, Historien om Arthur Truluv av Elizabeth Berg, One Came Back av Rose McDonagh, og Som tiden går av Mary Higgins Clark.
➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Historien om Arthur Truluv av Elizabeth Berg, One Came Back av Rose McDonagh, Våkent mareritt av Liz Lawler og Som tiden går av Mary Higgins Clark.
➤ Det ble ingen femmere i januar.
Og hvilken bok likte jeg best i januar?
Som tiden går - Mary Higgins Clark.
(Jeg har en annen utgave)
Som tiden går er bok nummer ti i serien Alvirah og Willy. Den kan
leses som frittstående, men det kan man jo avgjøre selv. Den er om
Betsy og stesønnen Alan som opplever et stort press i en rettssak etter
at hennes mann døde. Han fikk Alzhheimers tidlig i femtiårene. Men hvem drepte ham og hvorfor? Samtidig har Delaney som er Tv -
journalist fått en besatt tanke på å finne ut hvem foreldrene hennes er.
Hennes gode venn Alvirah og Willy prøver sammen å hjelpe henne med
saken.
Siden det er spenningsserie er jeg ikke så nøye med å lese serien i kronologisk rekkefølge. Det var ingen problem med denne sånn sett. Når det gjelder Mary Higgins Clark, syns jeg de enkeltstående bøkene hennes er mye sterkere og mer fengslende enn seriene. Alvirah og Willy er en god serie, men har ikke den samme spenningen.
Selv om den ikke fikk terningkast 5 eller høyere, var det denne jeg likte best. Fordi januar besto av lave terningkast, dessverre. Ingen god start på året. Jeg ga terningkast 1 fire ganger i januar. Noe som ikke er å skryte av.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale, er:
Ingen, siden det ble så mange lave terningkast.
Bøker som var helt ok:
Våkent mareritt: Alex Taylor er lege og en dag våkner hun på et operasjonsbord eller noe, og en ukjent mann gjør noe mistenksomt. Hun mister bevisstheten og er sikker på at hun er blitt voldtatt. Det er bare et problem ... det finnes ingen bevis. Det finnes heller ingen bevis på at noen har gjort noe med henne da det ikke er noen blåmerker eller DNA på henne. Kollegaene og kjæresten hennes er bekymret for henne fordi Alex virker ikke å være seg selv lenger. Har det virkelig skjedd noe, eller er det noe hun dikter opp for å få oppmerksomhet?
En helt vanlig bok som er en blanding av spenning og thriller. En ganske lett bok å lese og noen ganger trenger man noe lett. Noen av karakterene var spennende å lese om, men det meste var for forutsigbart.
Bøker jeg likte minst i januar:
Historien om Arthur Truluv: Arthur og Maddy er på en måte litt like og ulike til tross for
aldersforskjellen. Det er ingen kjærlighetshistorie eller noe, men det er om to forskjellige mennesker om forskjelige savn og utfordringer. Arthur
er enkemann, og hver dag reiser han til kirkegården med bussen for å
spise lunsjen sin ved graven til hans avdøde kone, nesten som om han deler et måltid
med henne. Maddy tilbringer tid på kirkegården for å unngå skolen og de
andre der siden hun er på en måte utstøtt. Sakte, men sikkert, begynner
Arthur og Maddy å legge merke til hverandre, og et uvanlig vennskap
oppstår.
En fin historie om fremmede som tar vare på hverandre og som gir et eksempel på at håpet for menneskeheten kanskje ikke er helt død ennå. Men likevel var det ikke min type historie eller sjanger. Fikk ingen bånd til karakterene og katta til Arthur fikk for liten rolle.
Old Soul: Jake møter på en fremmed på en flyplass og det viser seg at begge to har
mistet noen på omtrent samme måte. Han er helt sikker på at det er en
slags forbinnelse mellom disse dødsfallene. En kvinne som aldri ser ut
til å eldes, skal stå bak dødsfallene og han er besatt av å finne henne.
Hvem er hun og hva er hensikten hennes?
Jeg likte begynnelsen som var interessant og litt annerledes, men så ble det mer rart og rotete enn skremmende. Gjorde ikke noe at handlingen hoppet litt frem og tilbake, men forfatteren skrev & i stedetfor and og laget mange understreker uten at det var nødvendig. Slutten var også tåpelig, så denne var et slit å komme gjennom.
One Came Back: En kvinne feirer nyttår i Edinburgh og møter på en fyr som er skremmende
lik Nicky, både når det gjelder bevegelser utseende, men det kan da
være umulig siden han døde for omtrent tjue år siden. Emily møter ham
igjen, og det viser seg at han heter Nicholas og hun føler et bånd som
hun hadde med barndomsvennen Nicky. Det kan da umulig være ham? Eller er
det savnet og følelsene som spiller henne et puss? Hun blir besatt av
denne mannen, samme hvor fornuftig hun prøver å være.
En spesiell bok om ingenting, egentlig. En kvinne som er opphengt i en fyr som døde i en ulykke, og de hadde ikke et spesielt nært bånd, selv om de var barndomsvenner. Dermed var det vanskelig å skjønne hvorfor hun var så opphengt i ham og poenget med boka i det hele tatt. Det var bare en bok om hennes tanker og besettelse om at denne fyren måtte være ham.
Det er bare kjærlighet: Det er ikke bare, bare å være Jonathan. Han bor sammen med sin mor som kan virke fraværende siden hun er mye opptatt, og broren hans har en tendens til å bli voldelig. Jonathan er hemmelig forelsket i ei i klassen, men lover å bli sammen med noen andre på grunn av kompisen Axel. Han går ufrivillig med på å bli sammen med venninna som Axel er sammen med, og av en eller annen grunn går han med på det, selv om han ikke har noen følelser for henne. Etter hvert som han lyver, blir snøballen større og større. Hvordan skal han komme seg ut av dette før ting blir verre?
En helt grei romanbok om kjærlighet for mange, men syns denne ble for hastverkaktig og kanskje en smule barnslig, selv til ungdomsbok å være. Klarte ikke helt å føle med karakterene og spilte ingen rolle hvordan det ville ende. Har lest bedre ungdomsbøker.
Ryggperspektiv av bøkene:
(Beklager at bøkene ble skjeve. Nesten umulig å få dem til å st å på denne måten.)
Kort oppsummert var ikke januar det beste valg av bøker. En skuffende lesestart på året, men begynner å bli vant til det nå. Er vanskelig å finne bøker som engasjerer og som man blir oppslukt av.👿
