Lest i kronologisk rekkefølge:
Høstdåd - Anders de la Motte
Det som sies høyt - May Sissel Vadla
Glassvinge - Katrine Engberg
Girls' Night Out - Liz Fenton & Lisa Steinke
The Darkness Within - Lisa Stone
The Thief of Always - Clive Barker
Det er en stund siden det var mars, og jeg ligger litt etter med noen innlegg, men det er aldri for sent til å ta det igjen.
Det ble seks bøker i mars. Ikke all verdens, men litt ble det. Var heller ikke helt heldig med utvalg av bøker. Jeg rakk ikke å lese alle de jeg hadde planlagt å lese, men noen av dem. De planlagte bøkene jeg rakk å lese var Girls' Night Out og The Thief of Always. Drapet på kommandanten av Haruki Murakami kunne ha havnet på planlagte bøker for mars, men den ble jeg ikke ferdig med begynnelsen av april. Så det ble nesten tre planlagte bøker, men det ble i det minste to av dem. Mens de andre bøkene var mer spontan lesing.
Og hvilken bok likte jeg best i mars?
Det som sies høyt - May Sissel Vadla
Denne gangen var det en roman som trakk det lengste strået. Litt uvant. Jeg liker temaet, det lille persongalleriet og undertonene. Selv om det er en kort bok, rekker den å fortelle mye.
Litt om de andre bøkene jeg leste i mars:
Høstdåd var en bok jeg hadde hatt en stund i en av bokhyllene mine, og i mars valgte jeg omsider å sose meg til å lese den. Har hørt mye om Anders de la Motte tidligere, men aldri lest noen av bøkene hans før nå. Høstdåd ble min første bok av ham. Jeg liker store bøker, og denne var stor på over fem hundre sider. Selv om det er en stor bok, føltes det ikke sånn for den hadde slikt tempo. Den var ikke spennende sånn sett, men hadde et persongalleri man ble godt kjent med. Bare synd at slutten ble litt for hinsides for min del, og syntes det ødela noe av troverdigheten den hadde nesten hele veien.
Det som sies høyt er en mulig ukjent bok for jeg har ikke sett den så mye på forskjellige boksider foreløpig, og det er en fin roman å få med seg. Det er ikke ofte jeg leser romaner selv om jeg har mange av dem, men boka tar opp et ømfintlig tema som ensomhet, og om man skal innrømme at man er ensom eller om det er best å holde det for seg selv. Det er en kort bok på bare 130 sider og skrevet av en debutant, men den rekker å gi leseren en godvond følelse. Jeg liker det når bøker setter spor etter seg, for det er det ikke mange som gjør.
Katrine Engberg, som også var å se på God Morgen Norge for litt siden, var for meg hittil et ukjent navn, men Glassvinge er tredje bok om Jeppe Krøner og Anette Werner. Selv om jeg ikke har lest de andre bøkene i serien, følte jeg ikke at det gjorde noe. Forskjellige lik på ulik tidspunkt dukker opp i vannfontene i byen, med rare og symmetriske snitt på kroppen. Hvem er morderen og hva er motivet? En spesiell sak må jeg innrømme, men syntes det ble vel mye snakk om småbarnsforeldrerollen, og det er jeg ikke helt interessert i å lese om. Jeg liker og trenger mer hardbarket krim enn som så ...
Jeg liker godt å lese bøker på engelsk også, selv om det går noe tregere, men det gjør ikke noe. Det er tross alt ingen lesekonkurranse så vidt jeg vet. Girls' Night Out var en temmelig spesiell bok som hadde stor potensial, men så ble det ødelagt av jentespråk og jenteintriger. Om en venninnegjeng på tre stykker som har kjent hverandre i mange år. De drar til Mexico for å bli ferdig med gamle feider og bygge opp vennskapet igjen slik det var før, men en av dem forsvinner. Er hun forsvunnet med vilje, eller er hun død et sted? De andre jentene gjør alt de kan for å finne henne igjen. God start, men så blir det for rart og enkelt.
The Darkness Within leste jeg sammen med en annen bokblogger og den tar for seg et interessant tema. En ung mann går gjennom en alvorlig operasjon, og foreldrene hans merker med tiden store forandringer med ham personlighetsmessig etter å ha overlevd en så stor operasjon. Er det operasjonen sin skyld at han forandrer seg, er det medisinene, eller er det hans sanne jeg som begynner å bli mer synlig? Den tar opp mange spennende spørsmål.
En bok jeg har tenkt på å lese i mange år er,The Thief of Always. Stephen King er og blir min forfatterhelt, men det er spennende å utforske andre horrorforfattere også. Dessverre ble ikke denne boka helt det store. Det er en godvond historie med noen spennende vendinger, men syntes det ble litt for barnslig, og følte ikke at boka var så veldig horroraktig. Selv om jeg ikke ble helt fan av denne, vil jeg likevel utforske flere bøker av Clive Barker.
Mars måned var så som så når det gjaldt valg av bøker. En helt grei lesemåned.
Ryggperspektiv av bøkene:
