11. desember 2021

Boksen går av Therese Aasvik - en roman om ubehagelig kunst og fraværende familieliv

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

     - Det forstår jeg at du føler, sier Ruth og nikker

alvorlig, og det er ikke noen god følelse, men noen

ganger må man inn i de ubehagelige rommene, 

ikke sant?


En kortroman om eksperimentell kunst og en kvinne på randen uten å vite det selv ...

Kreativ skoleprosjektoppgave på ville veier
På hjemmebane er det bare så vidt at Ruth merker avstanden mellom henne og ektemannen Alf. Han forsvinner bare mer og mer inn i forskjellige skjermer, i stedet for å være oppmerksom til omgivelsene sine. Barna merker at Ruth også er mer og mer fraværende og sjelden hjemme. Deter  på grunn av et stort kunstprosjekt på skolen. Ruth er samfunnsfagslærer og hun og Alf jobber på samme sted. Skolen har fått et spennende prosjekt av en anonym giver, som vil at de skal lage installasjonskunst. Installasjonskunsten skal være på skolegården og stå der hele vårsemesteret. May har allerede meldt sin interesse og Ruth blir på en måte slengt med i prosjektet. Kvinnene får oppdrag i å lage hver deres forslag, og legge frem forslagene til elevene i en presentasjon. Til slutt er det elevene som skal bestemme hvilken installasjonskunst som skal få som nevnt, stå der hele vårsemesteret. Hvordan skal kvinnene lage kunst som vekker interessen hos elevene?

Det mange ikke vet, er at Ruth har tidligere vært hobbykunstner og har mange ganger søkt på Kunstakademiet uten å komme inn. Nå får hun endelig prøve å skape liv i sine rustne kunstneregenskaper. Problemer er bare at både May og Ruth brenner for det de gjør, og begge har sterke personligheter. Er det mulig å jobbe med kunst uten at det blir krig?

Spørsmålet er om at det er kunstprosjektet som oppsluker Ruth, eller er det midtlivskrise? For noe må det være siden det slår sprekker både på hjemmebane og på jobb. Hun tror hun har ting under kontroll, men det virker ikke som om hun har det. Til og med barna merker hvor fraværende hun har blitt i det siste. Det virker heller ikke som om hun tar det helt innover seg når Alf begynner å flytte mer og mer ting i kjelleren og sove oftere i rommet der. Hun merker det, selvfølgelig, men hun virker for fanget i seg selv og prosjektet sitt til å gjøre noe med det, fullt og helt.

Man kan ikke kopiere andres kunstverk
I boka nevnes en kunstner ganske ofte som var ekstrem. Ruth og hennes mor var på en performancekunst opplevelse med henne i begynnnelsen av boka, og da hun rydder i skolebiblioteket kommer hun over denne kunstneres biografi, som Ruth tar med seg overalt. Hun begynner å se for seg selv som henne, men hun kan jo ikke være like vågal siden Ruth er både mor og lærer. Hun kan ikke forsvinne inn i kunstnen på samme måte.

Akkurat som beskrivelsen av denne kortromanen, så er handlingen så og si litt over alt, både i gjøremål og tankegang. Ruths kaotiske tilværelse og tanker skrives med en liten snert humor, og drama. Jeg liker å lese romaner om lærere, elever, generelt skolemiljø, men ble noe lei av sextankene til Ruth underveis. Men det var spennende å lese om kunst i en roman igjen. Noe som er lenge siden sist, selv om installasjonskunst ikke er helt min type stil. Det som ødela litt for min del i denne romanen, var nok at både karakterene og kunsten i seg selv var noe eksentrisk, og det hele ble en typisk, hysterisk "kjerringroman". 

Tidligere har jeg lest Noe skal skje av samme forfatter.


(Bakpå):


Ruth er samfunnsfaglærer. Hun er ikke kunstner, slik

hun en gang drømte om, hun bor i et hus midt i byen

med to barn og ektemannen Alf, so hun ikke forholder seg

til lenger. Hver dag sykler hun til skolen der hun forsøker

å vekke lærelyst i elevene og livslyst i seg selv, men den 

eneste som virker lysten på noe som hesl, er den barmfagre 

kunst -og håndverkslæreren May - som tekster Alf sent på kvelden.

 

En dag kaller rektor alle lærerne inn til et hastemøte på

lærerværelet - og åde kunstnerspiren og konkurrase-

instinktet vekkes på nytt i Ruth.

 

Boksen går er en fortelling om samliv og arbeidsliv, om

ambisjoner og avgrunner - om å se hverandre og å møte seg selv.


Originaltittel: Boksen går
Forfatter(e): Therese Aasvik
Sjanger:
Roman
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
236
Forlag:
Vigmostad & Bjørke
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
06.12. - 09.12. 2021
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot
:
3 Noe interessant om sær og eksentrisk kunst
Tittel
: 5 Beskrivende,  både om tema og karakterene.
Omslag: 2
Ikke helt begeistret over fargekombinasjonen og motivet er kanskje vel stivt?
Baksidetekst:4 En av grunnene til at jeg ville lese boka og at det inneholdt kunst.
Skrivemåte: 3 Det blir noe ensformig og gjentakende både når det gjelder handling, tankegang og dialog. Lite fremdrift.
Favorittkarakter: Ingen som ble noen favoritt.
Persongalleri: 3 De blir ganske blasse og skyggeaktige i lengden. Muligens fordi man for det meste befinner oss i tankene til Ruth i stedet for utenfor det hele.
Slutten: 3
Noe skuffende og syntes det ble tynt i forhold til alt det styret tidligere i boka.
Høydepunkt: Lettlest kortroman om når livet oppleves noe kriseaktig, noe som kan skje de fleste, enten de vil det eller ikke.
Lavpunkt: Noe monotont i lengden og kunsten som nevnes i boka, er nok ikke for alle.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

2 kommentarer:

  1. En hysterisk kjerringroman? måtte le litt her, tipper du mener hovedpersonen, ikke den som leser boken. Jeg liker også å lese bøker hvor det er et snev av kunsttema, så jeg likte denne, men siden karakterene ble en smule karikert, så ble det ikke full score fra meg heller.
    Ha en fin søndag Ina!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, mente personene i boka, Ruth og May, ikke den som leser boka. =)

      Enig der. Likte kunstelementene, for er interessert i kunst selv, ikke all slags kunst, da, men følte ikke at karakterene var helt ekte og da føler man ikke noe connection. Brydde jeg meg ikke noe særlig om hvordan det gikk med dem, noe som er synd. :/

      Tusen takk og i lige måde. Styrer unna Rosenborgkamp på Tv, så går det bra. Hater fotball. =)

      Slett