24. november 2021

Ingen anger av Tommi Kinnunen - det er ingen skam å snu

Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse

Dagene gikk i ett, det samme gjorde ukene. Tida hadde opphørt,

alt var bare skritt. Irene hadde tenkt på vandringen som en rett

linje mellom to steder, men ikke nå lenger.


Tyskertøs, også kalt tyskerjente, er nok kjente begrep for de fleste. I Ingen anger blir man kjent med fem finske tyskertøser, som på uventet vis blir dumpet på veien, og står fritt til å gå hvor som helst. Gjør sjåføren det av medlidenhet og en sjanse for dem til å overleve? Andre verdenskrig nærmer seg slutten, og er hjemme ofte det beste?

I begynnelsen var de en større gjeng. Men når de kommer til et telt, velger noen av dem å bli værende der av ulike grunner, mens fem kvinner Katri, Irene, Siiri, Veera, og Aili velger å vandre videre, uvitende hvor lang veien hjemover kommer til å bli, og uvitende OM hvor lang tid det vil ta. Med sine kofferter legger de i vei til tross for matmangel, søvnmangel, helseutofrdringer, frost, og vanskelig naturterreng, bestemmer de seg for å gå uansett hvor lang tid det vil ta. For de har ikke så mange andre valg. Ikke alle veier er trygge på grunn av miner. De er alle skallet for de har blitt markerte mot sin vilje. Derfor gjemmer de hodene sine i skaut, i håp om å minske hat på veien. De møter ikke altfor mange under vandringen, men de de møter på, blir de møtt av både medlidenhet og avsky.

Vanskelige veivalg
Det er ikke bare den lange vandringen som tærer på kropp og sjel, og ukjent terreng som utfordrer kvinnene. Noen gruer seg til å komme hjem, spesielt Irene. Hun vet ikke hva som venter henne og hun vet ikke om hun vil tilbake til det A4 livet hun levde før. Da alt var stillestående og forutsigbart. Ikke vet hun om hun vil diskutere det hun har gjort de siste årene, heller. Hun er ikke en gang sikker på hvorfor hun har lagt ut på denne reisen med de kvinnene hun går sammen med, dag ut og dag inn.

Vil alle fem overleve denne tøffe, utfordrende og umenneskelige lange ferden hjem, eller blir antallet mindre?

Kinnunen skriver godt, spesielt om sulten de føler og kulda som setter seg inn i kroppen. Han er også god på å male frem terreng og naturbeskrivelser med få ord. Det føltes nesten som man vandrer sammen med dem, og ikke makter å tenke på hvor langt det er igjen å gå. Han har et enkelt språk, og det gjorde også romanen mer ekte og levende.

Spennende og mystiske karakterer
Eneste problemet var at jeg ikke likte alle karakterene, ikke bare på grunn av det de hadde gjort, men også på grunn av diverse personlighetstrekk. Man vil like dem, men samtidig ikke. Følte meg litt splittet angående den saken, og det tror jeg kanskje er meningen med boka, også? I romaner skal man føle litt splittelse og ubehag om det man leser. Mener dog ikke at de fortjente offentlig ydmykelse for det de gjorde. Det forandrer ikke på noe. 

En viktig og medrivende roman av Kinnunen om skam, utholdenhet og redsel for uviss fremtid.


(Bakpå):


"Noen vender tilbake fra krigen som helter,

andre er fratatt sin verdighet ... Tommi

Kinnunens helt spesielle reiseroman vil bli

stående lenge i lesernes bevissthet, der den

vil etterlate seg et varig inntrykk."

 FINLANDIA-PRISENS JURY

 

Våren 1945 befinner fem finske kvinner seg på den finsk-

norske grensen etter å ha blitt sendt tilbake fra fangeleir i

Tromsø. Kvinnenes hoder er snauklipte for å markere at de

blir ansett som "tyskerjenter" eller kollaboratører. Andre

verdenskrig går mot slutten, og det som var akseptabelt

under krigen, har nå blitt en forbrytelse.

 

Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera tvinges til fots gjennom et

utbrent Lappland. På sine vandringer hjemover gjennom

ødelagte byer og byder blir de, i likhet med andre kvinner

som har valgt som dem, stilt til doms for feiltrinnene sine

under krigen. Men de fem kvinnene snakker ikke om de ulike

årsakene til at de har fulgt tyskerne til krig i Norge; noen

av frykt for sovjetisk okkupasjon, andre for kjærligheten,

arbeidet, eller av nasjonalistiske sympatier. Brakt til

stillhet av skam og frykten for hva som vil møte dem når

de kommer hjem, finner kvinnene trøst og fellesskap i

hverandre. For hvordan er det å vende hjem, vel vitende

om at ingen ønsker deg tilbake?

 

Tommi Kinnunen viser seg nok en gang som en briljant

karakterskaper med Ingen anger. Dette er en feministisk 

krigsroman om tap av identitet, umulige krigsvalg og om

skammen som ledsager valgene.


Originaltittel: Ei kertonut katuvansa
Norsk tittel: Ingen anger
Forfatter:
Tommi Kinnunen
Sjanger:
Historisk litteratur
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
287
Forlag:
WSOY
Norsk forlag:
Pax
Utgitt:
2020
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
18.11. - 23.11. 2021
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot:
5 Spennende tema og noe annerledes persketiv fra andre verdenskrig. En vandrebok.
Omslag:
5 I følge innsiden av bokcoveret er det en blåstrupe, hunn. Fint omslag med diffuse farger.
Baksidetekst:
5 En god grunn til at det ga meg lyst til å lese boka, og er tema jeg ikke har lest så mye om.
Skrivemåte:
5 Han skriver veldig enkelt og av og til er det enkleste det beste, og ekte. Han er veldig god på å beskrive disse slitne folka og det utfordrende været og terrenget.
Favorittkarakter:
Katri. Oppfinnsom og er en veldig sterk karakter.
Persongalleri:
5 Man blir godt kjent med gjengen på fem. De er både hemmelighetsfulle, mystiske og likevel føles det som man kommer under huden på dem.
Slutten: 4
Ikke helt den slutten jeg hadde tenkt meg. Det er en god og solid sluttt. Det er ikke det, men likevel føltes det noe som en nødløsning, som om forfatteren ikke kom på noe annet.
Høydepunkt: Veldig lettlest til tross for tungt og trist tema, spennnende tematikk og alltid interessant å lese om en annen tid. Jeg likte også hvordan Kinnunen beskrev kvinnenens utfordring både når det gjaldt søvn, matmangel, frost og vanskelig terreng.
Lavpunkt:
Boka blir på en måte for kort og hadde sansen for deler av slutten, men den ble også noe for lettvint med tanke på alt det tunge i boka tidligere. Det ble en liten kontrast.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

11 kommentarer:

  1. Så gøy at du likte denne! Jeg hadde store forventninger etter det andre jeg hadde lest av ham, men Ingen anger falt i smak.
    Håper du har en fin kveld Ina!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant? Trodde kanskje det ikke var noe for meg. Tenkte den ville bli tørr og seig, men fleste bøker har tørre og seige partier her og der, og synes at det alltid er interessant å lese om andre verdenskrig.

      Likte denne bedre enn Morfar pustet med havet av Trude Teige som jeg leste tidligere i år.

      Tusen takk og i lige måde. =) Her regner det som bare det, men har ikke noe i mot det. =)

      Slett
  2. Nok en 5er. Frister. Interssant med bøker som skriver om krigen fra andre vinkler.
    Jeg liker omslaget. Vakket falmet.

    Glad for at du msoer deg med regnet:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Msoer betyr koser på Augustisk :)

      Slett
    2. Har ikke vært så mange femmere da. I november har jeg foreløpig gitt bare to. =)

      Enig. I mange bøker om andre verdenskrig er de fleste bøker om det samme som man kjenner til fra samme vinkel. Så det vra kjekt å lese fra et annet perspektiv.

      Jeg også. Det ser gammeldagsut og enkelt. Liker slike bokcovere i stedet for de med ansikter på og med ryggen til covere. Det er det altfor mange av.

      Skal bruke msoer fra nå av. Hvor stammer augistisk fra?=)

      Kjekt å høre fra deg igjen og håper det står bra til!

      Slett
    3. Derfor det er så spennende når du gir 5ere. Fordi de er så sjeldne. Som å finne gull i stein i Animal Crossing ...:)

      Augustisk er fra en lang rekke Augustaer som ikke kan stave. Så det ble etterhvert et eget språk :)


      Jeg har også begynt å tenke over det med ansikter på omslag. Ina, du har påvirkningskraft ...

      Slett
    4. Takk. Du kan å beskrive ting. =)
      Å lage noe av gull i Animal Crossing tar jo måneder for å samle nok.

      Augistisk høres mer realistisk ut og mer spennende ut enn Inaistisk, vil jeg si. Så kommer nok til å låne noen ord fra ditt språk. =)

      Haha, vet ikke hvorfor det plager meg så mye. Vil nok heller se for meg hvordan karakterene ser ut i stedet for å se bilde av dem. Synes også at ansikter egner seg best på filmplakat enn på bokcoveret. På bokcoveret foretrekker jeg et helt motiv i stedet som sier noe om boka. Jeg visste ikke at jeg hadde påvirkningskraft, for tror ofte at ingen gidder å lese det jeg skriver. =)

      Slett
    5. Hei igjen. Jeg leser det du skriver. Ergo har du påvirkningskraft på meg. Og hvordan kunne jeg kommentert om jeg ikke leste det du skrev? :) Leser du statistikk over visninger? Jeg kan ikke det - gjør meg stressa og grubler meg i stykker på hvem de ukjente leserne er. Best å tenke at det kun er Ina og noen få til som leser :)

      Å, nei jeg har glemt Animal crossing i dag. Alt ugresset ....

      Slett
    6. Sant det. Det er statistikk på blogspot, men man kan ikke se hvem det er. Pleide å følge litt med før, men tall sier meg ikke så mye. Så orker det ikke lenger. Men du kjenner da meg, da. =)

      Slett
  3. Han fikk en femmer av meg også. Jeg elsker hans bøker, han skriver så bra :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint å se deg her. =)

      Ofte har jeg opplevd at jeg har likt en bok som andre ikke liker og omvendt, så det er morsomt at både du, jeg og Tine er enige. Dette er min første bok av ham, og det blir nok ikke den siste. Liker at språket hans er enkelt og presist uten overdramatiseringer. =)

      Slett