Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting - stor bok, lite handling

Reklame: Forhåndseksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

---

"Can you feel the love tonight" var så langt fra i rute. Den

stoppet opp både her og der, og om én eneste tilhører ville

kjenne et fnugg av kjærlighet i luften, skulle jeg bli grun-

dig overrasket.

---

En bok som har vært svært synlig før jul og i jula. Det var ikke derfor jeg ville lese den, men noen ganger trenger man lett underholdning, Tre menn til Vilma var alt annet enn lett bok å komme seg gjennom.

For monotont i lengden
Brukte unødvendig lang tid på den siden den er på over fire hundre sider. Kunne godt ha blitt forkortet med to hundre sider, for å stramme den opp og gitt den mer tempo. Tempo er ikke alt, men dette ble vel langdrygt. Humor er også et sjansespill. Enten liker man den type humor eller ikke. Hvorfor mange har falt pladask over boka, skjønner jeg godt. Men selv klarte jeg ikke helt å leve meg inn i historien. Derfor ble dette tung underholding for min del. Litt morsomt at hun heter Vilma. For da tenker jeg på hun i Flintstones, bare at hun skriver fornavnet med W.

Boka skal ha ros for å ta opp et aktuelt tema uten å overdrive, nemlig om ensomhet. Et gjentakende tema i media i de siste årene. Men det blir tatt opp i denne boka på en harmløst og realistisk måte, i hvert fall nesten. Hovedpersonen Vilma er ensom. Hun har arvet et hus av en slektning og har huset for seg selv. De få gangene hun er sosial, er gjennom jobben som musikklærer. Da hun får vite hvor dødelig ensomhet kan være, har hun på en måte et ønske å gjøre noe med det, men hun kjenner ikke mange, og har ingen nære kontakter. Hun snakker med en kvinne hun jobber med, men er de egentlig venner, eller bare bekjente? Så hun er en dame som holder mye for seg selv. En dag får hun uventet besøk. Det er presten som kommer sammen med en annen mann. Den andre mannen er patolog. Han vil spørre Vilma om hun ønsker å se faren sin for siste gang? Samtidig har de en del brev de vil gi henne, som også er fra faren hennes, som døde nylig. Vilma har aldri kjent faren sin. Vil hun bry seg om å lese dem og kommer denne hendelsen, og brevene gjøre en endring på livet hennes, eller vil alt bli det samme som før?

Stor interesse for filmatisering
Tre menn til Vilma har ikke bare vekket popularitet blant lesere, men også hos filmskapere. Som sagt, skjønner jeg godt hvorfor denne falt i god jord for mange, men selv strevde jeg med å bli engasjert, og i det hele tatt leve meg inn i historien. Likte noe av humoren. Det tok bare tid før de godbitene kom, og ofte føltes humoren noe anstrengt. Likte heller ikke spesielt godt en del av forklaringene i parentes. Det var ikke helt nødvendig.

Det jeg likte minst med boka var brevene faren gir henne. Vi også får lese dem, og de handler om hvordan han møtte moren hennes, og kjærligheten som oppstår. Det er en fin tanke, men jeg likte bedre å lese om Vilma og om hennes liv her og nå fremfor innholdet i brevene fra faren hennes.

Boka sammenlignes med Love Actually og Elling. Så ikke helt likheten i noen av dem, og det er heller ikke så viktig. Jeg prøvde og ville gjerne like denne boka, ikke bare fordi den er populær. Ofte liker jeg ikke populære bøker, men noen av karakterene var lett å like og noen hendelser var småmorsomme, men selve handlingen nådde ikke helt opp for min del.

---

 (Bakpå):

 EN SJARMERENDE OG

UNDERHOLDENDE JULEROMAN

om musikk, vennskap, død

- og ikke minst om kjærlighet

En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet

død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik

Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev

adressert til hans datter, Vilma Veierød.

35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til

faren. Hun er musikklærer i kulturskolen, og har ellers

mer enn nok med å unngå livets farer, blant annet ved å

lagre hermetikk i kjelleren.

 

Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes 

plutselig står på døren hennes med brevbunken fra faren,

blir alt forandret. Det har nemlig ikke vrimlet av menn i 

Vilma Veierøds liv. Så langt ifra. Men plutselig må hun

forholde seg til to stykker. Tre - hvis man regner med 

den døde faren.

---

Originaltittel: Tre menn til Vilma
Forfatter(e): Gudrun Skretting
Sjanger: juleroman, humor
Målgruppe: voksen
Antall sider: 442
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 10.12. - 30.12. 2020
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 2 Noen morsomme øyeblikk, men det er lite som skjer, og en del gjentakelser i handlingsforløpet.
Tittel: 2 Noe beskrivende, men ikke en tittel som vekker oppmerksomhet eller leselyst.
Omslag: 2 Noe typisk amerikansk med all julepyntet og holde i hender. Minner meg om de romantiskkomedie filmene som handler om jul.
Baksidetekst: 3 Selv om jeg var usikker på om det var en bok jeg ville like, var det noe med baksideteksten som gjorde meg nysgjerrig. Men det skal jo ikke mye til ...
Skrivemåte: 2 Var nok det jeg slet med mest i boka. Gikk ikke helt overens med fortellerstemmen. Den var ikke helt troverdig, humoren var noe heseblesende, og ikke nødvendig med forklaringer i parentes.
Persongalleri: 3 Likte noen av karakterene. Noen var morsomme selv om de ikke prøvde å være det, og som man får sympati for.
Favorittkarakter: Patologen. Han er på en måte den som redder historien og kommer med noen høydepunkt.
Slutten: 2. En helt grei slutt. Ikke noe mer å si om det. Bare ikke helt min type slutt.
Høydepunkt: Noen morsomme hendelser og utsagn, men det går for lang tid før noe skjer, og mange gjentakelser i historien.
Lavpunkt: Brevene fra faren. Skjønner han vil fortelle sin historie, men hadde ikke stor interesse for å få med brevene. Leste dem, men de engasjerte ikke noe særlig.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020

---