23. august 2020

Dødelig bekjentskap av Peter Swanson - han kan bedre enn dette

Reklame: Eksemplar av Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse


    "For å være helt ærlig," sa Lloyd, "er jeg mer bekymret for deg akkurat nå, enn jeg er for om naboen vår drepte Dustin Miller."
     "Det går bra med meg, det lover jeg deg."
     "Det gikk ikke bra sist gang du ble overdrevent opptatt av Dustin Miller."
     "Nei, det gjorde ikke det, men dette er noe annet. Dessuten da jeg sto og så på statuetten, merket jeg at Matthew holdt øye med meg. Det var som om han visste at jeg visste."
     "Flott."


En underlig thriller istedet for uhyggelig.

Jeg har ikke lest mye av Swanson før, og har sett at bøkene hans får veldig varierte meninger. Tidligere har jeg lest Her Every Fear som også har fått litt blandet tilbakemelding. Oftest er jeg den som ikke liker en bok mens andre liker den, men den gang likte jeg den mens mange ikke likte den. Jeg var en av dem som likte Her Every Fear for jeg syntes den hadde mye atmosfære som mange thrillere mangler, i hvert fall når det gjelder dagens thrillere. Det er enten veldig dødt eller veldig spennende. Ingen mellomting.

Bare en tilfeldighet?
Dødelig bekjentskap fikk jeg lyst til å lese på grunn av baksideteksten. Tenk å kjenne igjen et objekt i noens hus som antageligvis skal ha forsvunnet fra et drapsåsted? Er det det samme objektet eller bare noe lignende? Det skjer med Hen, forkortelse for Henrietta. Hun er gift med Lloyd, og de har nettopp flyttet til et nytt hus. De er barnløse og lever sine rolige liv. Naboparet Matthew og Mira er også barnløse. De blir inviterte på middag hjem hos dem, og etter middag får de en liten omvisning i huset. Det er da Henrietta oppdager et objekt på en peishylle, som er lik et objekt som forsvant fra et drapsåsted som hun leste mye om før i tiden. Om en ung mann som ble drept. En sak som Henrietta ble nærmest besatt av siden det skjedde i nærområdet. Men så har hun hatt episoder før. Hennes mann vet om disse episodene og at hun lider av forskjellige diagnoser, men som hun tar piller mot for å leve normalt. Men hvordan skal hun fortelle sin mann uten at han skal bli bekymret for hennes tilstand, at deres nabo kanskje er en morder?

Dette høres kanskje avslørende ut, men denne episoden at hun oppdager gjenstanden som mulig forsvant fra et åsted, oppdages i naboens hus står i baksideteksten. Får vi vite om det er samme gjenstand eller om det bare en som er prikk lik? Interessant konsept og uhyggelig i grunn, men dessverre var ikke boka det. Både Henrietta og Lloyd, og deres nye nabopar, er relativt unge, men når man leser boka, er det nesten som om de blir beskrevet som om de enten er i seksti eller syttiårene. De blir beskrevet som mye eldre enn de er med sine rolige liv og rutiner. Det er nesten som å se serien Midsomer Murders som var en koselig og fin serie å se på, men som jeg sluttet å se på da de byttet mange av hovedskuespillerne. Da blir det ikke helt det samme. Man får litt av den samme målgruppen og settingen som fra den serien. Saken i seg selv er veldig spennende, men synes ikke at Swanson viser sin beste side herfra. Man blir godt kjent med de to parene, men synes det mangler driv, atmosfære og den uhyggeligheten jeg ønsket var der. Det blir noe lettvint over det hele. Slutten overrasket heller ikke og ble for dum istedet for imponerende. Noe som er synd for dette var en bok jeg så gjerne ville like fordi det virket som det var helt i min gate. Men ble ikke helt fan av utviklingen eller hvordan det slutter. Det er nesten som om forfatteren gikk tom for ideér. 

Kommer til å lese mer av Swanson
Selv om dette ikke ble noen favoritt eller var en nervepirrende thriller, kommer jeg til å lese mer av Swanson for han har vist tidligere at han kan bedre. Det ble bare ikke en slik type thriller jeg liker.


(Bakpå):

DET ER LIVSFARLIG Å AVSLØRE EN MORDER
- SPESIELT HVIS HAN ER NABOEN DIN ...

Henrietta er en talentfull, men psykologisk skjør illustratør. Hun støttes
av ektemannen Lloyd, og har endelig funnet balansen takket være ny
behandling. Paret flytter til et nytt hus og blir venner med naboene,
Mira og Matthew. På en middag hos dem oppdager Henrietta noe
velkjent på Matthews kontor. For to år siden ble en mann drept, og
en statuett forsvant fra hjemmet hans. Statuetten på naboens hylle
er identisk med denne, og det vet hun fordi hun lenge var fascinert av
det uoppklarte mordet - en besettelse hun ikke lenger prater om, men
heller ikke har gitt helt slipp på.

Nå vet Henrietta hvem morderen er. Verre er det at hun raskt forstår
at Matthew vet at hun vet ... Kan det hele være en tilfeldighet, eller er
det et symptom på en ny psykotisk episode? Det som er sikkert er at
det er begynnelsen på et grusomt mareritt hun kanskje ikke vil komme
levende ut av ...

"... en mester. Overraskelsene kommer tett og unngåelige helt
fram til siste slutt."
Wall Street Journal

"En forskrudd thriller som ikke skuffer ... Denne boka vil holde
deg våken og hjemsøke tankene dine. Underholdende og skremmende lesing."
Manhattan Book Review 
Originaltittel: Before She Knew Him
Norsk tittel: Dødelig bekjentskap
Forfatter: Peter Swanson
Sjanger:
psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
366
Forlag: William Morrow
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 19.07. - 23.07. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Noen spennende partier og begynnelse, men det blir fort forutsigbart og monotont over det hele.
Tittel: 4 Passer godt til innholdet og båndet mellom naboparene.
Omslag: 3 Noe kjedelig og typisk ved bruk av skygger.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka. Spesielt plot med spesielle karakterer, tenkte jeg.
Skrivemåte: 3 Ikke hans beste så langt. Han kan skrive bedre enn dette, både når det gjelder stemning og karakterer. Det blir litt platt i lengden.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli favoritt.
Persongalleri: Syntes at de ble beskrevet som noe eldre enn de egentlig var. De var sikkert ikke mer enn førtiårene, men blir beskrevet som om de er i sekstiårene/syttiårene. 
Slutten: 2 Blir noe dumt og for lett å gjette seg frem til. Ikke de beste avslutningene jeg har lest i det siste, hvorfor kan jeg ikke si, da det blir for avslørende.
Høydepunkt: Lettlest, noen spennende partier her og der, og noen interessante karakterer.
Lavpunkt: Manglende atmosfære. Uhyggen som skulle ha vært der uteble. Litt for lett å gjette seg frem til mot slutten og synes slutten ble for "dum".
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2020

4 kommentarer:

  1. Spenningsbøker som ikke er spennende ... det er for mange av dem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, der sa du det og jeg er enig. =) Håper spenningsbøker tar seg opp igjen som før i tiden.

      Slett
    2. Mange bøker er helt grei underholdning, men når en forventer noe ekstra - som med spenning og skrekk - blir en så mye mer skuffa enn om hadde lest boken som grei underholdning ...

      Slett
    3. Nettopp derfor jeg har sluttet å ha forventninger. Det ødelegger så mye. Men har ikke gitt opp håpet med å finne en god psykologsk thriller/horror ennå. =)Man kommer sikkert over noen når man minst venter det.

      Slett