Han bøyer seg og plukker forsiktig den korte stilken. Han skal tenke ut en måte å gi den til Gita i morgen. Vel tilbake på rommet legger Lale forsiktig den dyrebare blomsten ved siden av sengen før han faller i en drømmeløs søvn, men neste morgen når han våkner, har kronbladene løsnet og ligger sammenrullet ved siden av den svarte blomsterbunnen. Bare døden overlever i denne leiren.
Lale og Gita endte til slutt opp sammen i Melbourne, Australia, men veien dit var alt annet enn enkel ...To personer som møtes under spesielle omstendigheter
De to møtte hverandre under svært spesielle omstendigheter mens andre verdenskrig pågikk. Lale ble forelsket i henne da han så henne i øynene for første gang da han skulle tatovere armen hennes. Følte hun det samme og kan kjærligheten overleve alt? Med Gita og Lales historie skulle man nesten tro det. Som med mange andre havnet de i Auschwitz under andre verdenskrig. Lale blir alvorlig syk, og blir blant annet reddet av tatovøren som tar seg av ham. Når Lale kommer til seg selv igjen, får han tilbud om å bli tatovør. Under slike omstendigheter gjør man alt for å overleve. Med en slik jobb får også Lale bedre goder, som bedre soveplass og litt mer mat som han deler med andre som han tidligere delte brakke med. Han bryr seg om andre og tar vare på de han kan. Livet hans forandrer seg når han skal tatovere armen til en kvinne han straks blir betatt av. Vil han se henne igjen? Han gjør alt han kan for å finne ut hvem hun er, og komme i kontakt med henne. Men føler hun det samme?
Stressende og ukjent hverdag
I Tatovøren i Auschwitz blir det beskrevet rystende episoder, redsel, stresss, søvn og matmangel som de må gjennomgå hver dag. Det er sterkt å lese om hvor fort knyttet man blir til hverandre når man må dele brakke med andre, men samtidig være redd for å knytte seg for mye til hverandre, for de vet ikke når folk forsvinner. Den ene dagen er de der, mens neste dag er de enten fraktet bort eller død. I Auschwitz vet de ikke hva som skjer, og gjør alt de kan for å oppdatere hverandre om hva som foregår. De fleste velger å holde lav profil for å unngå bråk, mens Lale har lett for å glemme seg. Han er snartenkt og kan snakke flere språk flytende, derfor havner han ofte i ubehagelige situasjoner med vaktene. Vil følelsene Lale og Gita har for hverandre, overleve alt annet?
Heather Morris skriver denne boka for Lales vegne. Gita er død og han venter på sin tur. Han har hatt et godt og langt liv sammen med Gita, og sammen med Heather Morris tar han med oss den stressende tilværelsen i Auschwitz, hvor de blir vitne til forferdelige hendelser, og hva de ofrer for stunder sammen. Det er ikke kjærlighetshistorien i seg selv som gjør sånn inntrykk for min del. Kanskje fordi jeg ikke helt tror på den store kjærligheten, men det er hvordan de beskriver stress og vennskap, og hva de er villig å gjøre for de man er glad i. Å leve med den usikkerheten så lenge kan nok ikke beskrives, men man føler den mens man leser. Man føler den stressende situasjonen de er i, og man frykter hele tiden det verste.
Dette er ikke en type roman jeg vanligvis leser. Jeg har lest noen romaner knyttet til andre verdenskrig, men altfor lite. Dette ga mersmak, for det var både ekte og engasjerende å lese om Lale og Gita. Man har aldri kjent dem, men man føler en bånd til dem mens man leser. Noen scener er kanskje litt pompøse, og litt overdrivende, men synes ikke det ødelegger boka. Gita gikk bort i 2003 og Lale tre år senere. Dette er deres historie, og selv om man kanskje ikke liker kjærlighetshistorier i utgangspunktet, er dette likevel en fin historie å få med seg.
(Bakpå):
Kan man finne kjærlighet på et så brutalt
og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie,
basert på virkelige hendelser.
Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita.
Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.
Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig - også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.
Originaltittel: The Tattooist of Auschwitz
Norsk tittel: Tatovøren i Auschwitz
Forfatter: Heather Morris
Sjanger: roman, basert på en sann historie
Målgruppe: voksen
Antall sider: 274
Forlag: Zaffre
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Min utgave: 2019 (Pocket)
Lest: 05.09. - 21.09. 2019
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 5 Engasjerende og vemodig. Skrives på en ektefølt måte uten å overdrive for mye.
Tittel: 5 Passer godt til innhold og vekker nysgjerrigheten.
Omslag: 4 Litt typisk, kanskje? Synes omslaget ville ha sett bedre ut uten menneskene på omslaget.
Baksidetekst: 5 Det som ga meg lyst til å lese i grunn og at historien er basert på en historie fra virkeligheten.
Skrivemåte: 5 Nøkternt og ekte. Av og til er det nesten som å være der sammen med persongalleriet.
Favorittkarakter: Lale. Han er spennende og gjør alt for å overleve og tar vare på de han er glad i, i enhver situasjon.
Persongalleri: 5 Blir godt kjent med de som er nevnt, og man vil hovedpersonene bare vel.
Slutten: 4 Ikke den beste avslutningen, men troverdig og ekte.
Høydepunkt: Lett å leve seg inn i, og det gjør sterkt inntrykk å lese om alt de var vitne til.
Lavpunkt: Boka er kanskje litt kort til å inneholde en så stor fortelling. Man vil ha mer.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar