Dette med å flytte hjem til mamma som voksen. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg tenkte da jeg sa ja til å jobbe med denne saken. Det slo meg aldri at det faktisk betydde at jeg ville bli nødt til å flytte hjem igjen, i hvert fall i en periode.
Men hva ville alternativet vært? Å ta inn på et hotell i Vingåker?
Nei.
Mamma ville blitt så fryktelig lei seg. Og det er virkelig det siste jeg vil. Jeg elsker mamma, og på en eller annen merkelig måte elsker jeg Ormberg også, til tross for at jeg ikke vil bo her. Naturen er storslagen, og somrene er magiske - en pastoral idyll med små, røde hus, dype skoger og det blanke, lunkne vannet i Långsjöen.
I fjor ble Husdyret kåret til årest beste kriminalroman, og i år fikk den Glassnøkkelen. Er det fortjent?Jeg har aldri brydd meg spesielt mye om gjeve priser når det kommer til bøker, for leser oftest det jeg vil uavhengig av nominasjoner og prisdryss, og ofte liker jeg de mindre kjente bøkene bedre fremfor bestselgere. Sånn har det vært lenge. Har likt noen bestselgere nå og da, men det er ytterst sjeldent.
Liten plass og mange indre demoner
Husdyret er en sjelden god komponert krim, og som har en fin, jevn flyt. Sidene går nesten av seg selv. Kapitlene er oppdelt etter forskjellige perspektiver, og de vandrer mellom Hanne, en dame som blir funnet forvirret i skogen, Malin som er kommet tilbake i det oppdiktede stedet Ormberg, som etterforsker og Jake. En sjeneret gutt som har den mørke hemmeligheten at han liker å kle seg i kvinneklær. Da Hanne blir funnet forvirret i skogen, og hennes politivenn er fremdeles savnet, aner mange at noe er galt. Det fører disse nevnte karakterene sammen til en alvorlig og faretruende situasjon.
Mulig jeg har sett altfor mange skrekkfilmer og krimserier til at jeg kan bli overrasket mer. Det skal mye til før jeg skvetter eller føler meg grundig lurt. Det er i hvert fall lenge siden, og det er et savn fordi det er morsomt. Savner både å bli skremt og bli sjokkert. Husdyret er riktignok ingen skrekkbok, men stemningen i den kan minne litt om det, i hvert fall begynnelsen som er litt gyselig. Det er en av de bedre begynnelsene jeg har lest i år. Jeg liker også persongalleriet som er godt beskrevet, småspennende og personlighetene kommer tydelig frem på godt og vondt.
Skuffende avslutning
Det som ødela for min del er at det hele blir for enkelt, selve saken. Det er både forutsigbart, og åpenbart, så dermed ble jeg ikke overrasket. Syntes avslutningen ble for dum og lite sannsynlig, for å være HELT ærlig. Det blir som å se en dårlig skrekkfilm, og man himler med øynene over de dårlige valgene noen gjør når man er i krise.
God og stemningsfull start, fin flyt gjennom boka, ogsåi midpartiet, gode karakterbeskrivelser, men som sagt, saken blir for enkel å gjette seg frem til, noe som ødelegger den store leseopplevelsen. I hvert fall for min del.
Bakpå:
EN KRIM OM EN GRUSOM
FORBRYTELSE, OM MENNESKENE
SOM BEGIKK UGJERNINGEN OG
OM DE SOM MÅ LØSE SAKEN.
Malin er en ung kvinnelig politietterforsker, som har hele livet planlagt foran seg.
Hanne er adferdsviteren med hukommelsestap, og som frykter fremtiden.
Jake er gutten som bærer på en vond hemmelighet.
De føres sammen av et brutalt mord i en gammel steinrøys
i skogen, utenfor den lille utdaterte byen Ormberg en kald
vinter. Jakten på morderen blir ikke bare farlig, den forandrer
også deres liv. Sannheten kommer med en høy pris.
"Husdyret er blant det beste jeg har lest ...
noensinne."
ANNA JANSSON, FORFATTER
"En av hennes beste."
LOTTA OLSSON, DAGENS NYHETER
"... en bladvender som både er innsiktsfull
samtidsbeskrivelse, men også en utrolig spennende psykologisk roman."
AFTONBLADET
Kåret til årets beste
kriminalroman
i Sverige i 2017
Originaltittel: Husdjuret
Norsk tittel: Husdyret
Forfatter(e): Camilla Grebe
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 490
Forlag: Wahlström & Widstrand
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 04.12. - 14.12. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Spennende start, og noen uhyggelige partier, men løsningen blir for enkel.
Tittel: 4 Passer godt til innholdet og kan bety så mangt.
Omslag: 3 Litt for typisk for krimsjangeren, kanskje?
Baksidetekst: 3 Småoriginal og kreativt skrevet.
Skrivemåte: 4 Veldig jevnt og det skjer noe hele tiden. Liker også den uhyggelige stemningen.
Favorittkarakter: Jake. En som prøver å stå opp for seg selv, og som har sine hemmelige sider. Han var spennende å lese om.
Slutten: 2 Som nevnt, synes personlig det blir for dumt og for lett.
Høydepunkt: Veldig lettlest, enkelt å leve seg inn i og jevnt språk.
Lavpunkt: Veldig enkel og hastverkaktig slutt. Stemningen døde litt med tempoet.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Skikkelig ergelig å lese en knallbra bok, og så kommer slutten som en skikkelig nedtur. Det er utrolig lenge siden jeg har lest krim, men jeg har et par i bokhylla som kanskje står for tur. Har et mål om å lese flere hyllevarmere i året som kommer :)
SvarSlettDet kan man si. =) Spesielt siden starten var kjempegod, nesten grøssende. Men gir ikke opp krimsjangeren ennå, og håper du også fortsetter å lese krim. Jeg er som deg. Leser gjerne hyllevarmere jeg også mellom alt det nye. Liker å veksle mellom gammelt og nytt. =)
Slett