1. februar 2018
Julehefte 2017 Donald Duck (God Gammel Årgang) - aldri for voksen til å lese Donald!
Donald: Det er det verste jeg har sett!
Nevøene: Er du sikker på at det er oss?
Donald: Ja, jeg pleier ikke å støtte meg til veggen! Dessuten ville merkene ha vært høyere oppe!
Nevøene: Kanskje du gjør det når du går i søvne?
Donald: Jeg har ikke gått i søvne på mange måneder! Det er ikke noe å diskutere! Vask veggen!
Jeg tar igjen juleheftelesing.
Julehefter kan leses året rundt for de fleste av juleheftene har ikke så mye med jula og gjøre, og tegneserier er tegneserier.
Jeg fikk ikke lest og anmeldt så mange julehefter som jeg hadde planlagt i desember og i jula ellers, for jeg var så lite hjemme. Jeg rakk bare å anmelde to av juleftene jeg fikk og det var; Flåklypa og Tommy og Tigern. Selv om jula er over for lenge siden, ønsker jeg likevel å lese og anmelde alle juleheftene uansett hvor lang tid det tar, og julehefter har jo sin sjarm. Det er også godt å ta en pause fra bøkene av og til.
Donald er en kjent og kjær figur som de fleste kjenner til. Enten så har man et nært forhold til ham, eller ikke. Jeg har et nært forhold til ham for jeg har lest Donald bladene helt fra jeg var liten, og jeg er også abonnent. Jeg har lest mange tegneserier både som liten og som voksen, men det er Donald jeg har lest aller mest av. Grunnen er at Donald tar opp hverdagslige problemer som både er humoristiske og noe å kjenne seg igjen i.
I dette juleheftet er det ingen hel historie, men en ny historie på hver side. De beste sidene er når Donald og nevøene hans prøver å sette hverandre på plass. Det blir alltid en maktkamp mellom dem. Det er vittig, kreativt og en greie de aldri slutter med. I noen av historiene må Donald blant annet krangle med tv - antennen, finne en oppfinnsom måte å få nevøene hans til å gjøre seg klar til å gå på skolen på egenhånd, prøve å imponere Dolly med tennis og det går som vanlig ikke helt etter planen. Han prøver seg på golf, han prøver stadig nye jobber og denne gang som brannmann og mye annet som skjer.
Som kjent står aldri Donalds liv helt stille, hverken på godt eller vondt. Mange prøvelser står for tur. Han prøver å gjøre Dolly lykkelig, samt forsøke å holde nevøene borte fra trøbbel, noe som er lettere sagt enn gjort. God gammel årgang er underholdende, vittig og nostalgisk. Man vet hva man får, men Donald er Donald og det kan man jo ikke gå lei av?
Bakpå:
Ingen baksidetekst.
Originaltittel: Donald Duck (God gammel årgang)
Forfatter(e): ?
Sjanger: julehefte, tegneserie
Målgruppe: for alle
Antall sider: 34
Forlag: Egmont
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017
Lest: 26.01. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Mange gode poeng, og jeg liker forholdet mellom Donald Duck og nevøene hans.
Tittel: 3 Småkjedelig tittel, men en forklarende tittel er det.
Omslag: 4 Småfestlig, men ikke en av de beste omslagene i juleheftesamlingen.
Baksidetekst: Ingen baksidetekst.
Skrivemåte: 5 Veldig treffende. Spesielt når Donald og nevøene prøver å straffe hverandre/gi en lærepenge.
Favorittkarakter: Det er og blir Donald. Han er festlig, gir ikke opp og er oppfinnsom på mange måter.
Slutten: Kan ikke dømmes da det ikke er en helhetlig historie.
Høydepunkt: Fin humor, mye å kjenne seg igjen i og forholdet mellom Donald og nevøene hans forandrer seg aldri.
Lavpunkt: Kunne gjerne ha tenkt meg et større hefte selv om jeg vet at julehefter har sine begrensninger.
Terningkast: 4
Etiketter:
anmeldelse,
anmeldereksemplar,
Egmont,
for alle,
julehefte,
tegneserie
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar