Plutselig merket Eddie at noen kom opp på siden av ham. Gikk i samme takt, trasket rett gjennom vannpyttene. Eddie kikket til siden og spente hver muskel i kroppen, gjorde seg klar. Han hadde aldri sett typen før. Han var minst ti år eldre enn ham, med mørkt, snauklipt hår og en tykk sølvlenke rundt halsen. Det var noe østeuropeisk gangsteraktig ved den, tenkte Eddie og fortsatte å gå med målbevisste skritt. Hvem faen var han?
Gamle minner vender tilbake
Førstebetjent Johan Rokka får mye å bryne seg på da en jente blir funnet knivstukket og drept. Dette vekkes indre demoner i live for Rokka siden denne saken minner mye gamlekjærsten hans, Fanny som forsvant etter en fest. Mens han jobber med denne saken, sliter han med gamle minner, og en tid da han var forelsket i Fanny. Denne Fanny som han aldri kom helt over. Vil han klare å fokusere på denne saken uten å bli altfor hjemsøkt av fortidens spøkelser? Mens han undersøker knivdrapet på Tindra Edvinsson, begynner han så smått å gjenoppta saken om hans kjæreste som forsvant for tjue år siden. Det disse kvinnene har til felles er at Tindra ble drept dagen etter skoleavslutningsfesten og Fanny forsvant etter en studentfest.
I tillegg møter vi en rastløs ung gutt som ikke riktig vet hva han vil i livet. Han har ingen retning eller mål å følge, og blir i ekstase da noen kommer i kontakt med ham angående diverse oppdrag. Endelig føler han tilhørighet, og føler en slags makt han lenge har lengtet etter. Denne gjengen som har rekruttert ham, er ikke mors beste barn. Dette er snakk om en kriminell bande som han får "æren" av å gjøre diverse ærender for.
Ingen interesse for persongalleriet
Dette er andre bok i Drapene i Hudviksvall og jeg har ikke lest den første som heter Ensomme sjeler. Jeg foretrekker å lese krimserier i kronologisk rekkefølge, men det er heller ingen krise da det er en ny sak i hver bok, og man blir som oftest kjent med de faste personene fra persongalleriet. Føler ikke at det er rotete om man ikke alltid leser krimserier i kronologisk rekkefølge. Det som plaget meg mest med denne boka og at den ikke falt i god jord hos meg, var at ingen av personene interesserte meg. Hvis det ikke er en eneste karakter fra persongalleriet man ikke føler conncetion med eller har noe som helst interesse for, da er det virkelig slitsomt å lese, og jeg gir aldri opp en bok. Dermed føltes dette så drygt da ingen av personene i boka engasjerte, ikke engang Johan Rokka. Han var en førstebetjent som man har lest om mange ganger før. En som er tøff, sliter med indre demoner og som ikke gir seg. Alle som tar på seg en sak i krimbøker er stort sett sånn. Hadde vært artig å lese om en klumsete og en mer laid-back etterforsker en gang, bare til forandring. Det hadde vært noe.
Det føltes veldig seigt å komme seg gjennom boka, da man har lest så mange lignende bøker fra før, og når personene ikke engasjerer i tillegg, blir man noe oppgitt. Både tittelen, omslaget og baksideteksten engasjerte meg til å lese boka, men utførelsen var en traurig affære. Dette ble for tungtrødd og lite medrivende. Det måtte mye viljestyrke til for i det hele tatt å komme seg gjennom det hele.
De som ikke har lest så mye krim tidligere, vil kanskje like denne boka bedre. Man vet aldri. Sier ikke at det er mange krimbøker ellers som er så nyskapende, for det skal mye til, men når en krimbok ikke en gang har spenningsfaktorer, er det vanskelig å leve seg inn i det hele tatt. Det høres kanskje ikke ut som om jeg liker krim, men det gjør jeg. Det er bare så innmari vanskelig å finne den rette krimboka.
Bakpå:
Dagen etter skoleavslutningen blir atten år gamle Tindra Edvinsson knivstukket og drept på utsiktsplassen Köpmanberget. Drapet minner om en sak som skjedde for tjue år siden, da en ung pike forsvant fra skoleavslutningsfesten sin.
Førstebetjent Johan Rokka blir satt på saken. Men det vekker plagsomme minner - den forsvunnet kvinnen var hans ungdomskjærlighet Fanny - parallelt med etterforskningen begynner han å grave i den gamle saken. Snart kommer Rokka i kontakt med den kriminelle underverdenen, og plutselig står han ansikt til ansikt med en person han helst vil glemme. Hvor langt må han gå for å legge det tidligere livet bak seg for godt?
Løpegutten er den andre boken i serien Drapene i Hudiksvall.
Originaltittel: Springpojken
Norsk tittel: Løpegutten
Forfatter(e): Gabriella Ullberg Westin
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 368
Forlag: HarperCrime
Norsk forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017 (Innbundet)
Lest: 08.06. - 15.06. 2017
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 1 Kjedelig og uengasjerende. Det interesserte meg ikke så mye.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg ville lese boka, for tittelen virket spennende og kanskje hadde noe nytt å fare med.
Omslag: 5 Stilig. Både truende og spennende på en gang.
Baksidetekst: 4 Vekker nysgjerrighet og man får lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 1 Tørt, dødt og forutsigbart.
Favorittkarakter: Ingen, dessverre. Jeg fikk ingen connection med noen av dem.
Slutten: 2 En smule typisk avslutning, hverken mer eller mindre.
Høydepunkt: Lettlest og at innholdet stadig skifter perspektiv.
Lavpunkt: Som nevnt blir dette for tørt og for forutsigbart. Kom meg gjennom boka av ren vilje.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Jeg er imponert over din vilje av stål, Ina, at du holder ut uten at boka interesserer deg nevneverdig. Fin anmeldelse, skulle lysten på en krimroman komme over meg tar jeg nok en titt i egen bokhylle før jeg løper ut for å kjøpe denne ;)
SvarSlettHehe, takk, Mari. Jeg leser ut alle bøker, samme om jeg liker dem eller ikke. Kjenner jeg meg rett så får jeg dårlig samvittighet hvis jeg ikke gjør det. Så uansett om det er bøker eller andre prosjekter jeg har begynt på så holder jeg ut til det er over. Tror det er innebygd. :)
SlettDet er nok mange bedre krimbøker enn denne. Savner å lese en krimbok som setter en på prøve. Det er lenge siden sist. :)