Syndenes forlatelse av John Hart - den som venter på noe godt, må faktisk vente forgjeves ...

---

    "Men det gjør du." Dyer hvilte underarmene på skrivebordet. "Det er det som er så fordømt trist. Du er en av de beste politifolkene jeg har jobbet med, men du er en også en kommende katastrofe i sakte film. Ingen av oss kan vende blikket bort fra den. Vi ønsker å hjelpe deg. La oss hjelpe deg."
    "Får jeg skiltet mitt tilbake, eller ikke?"
    "Fortell hva som egentlig skjedde, Liz. Fortell sannheten, ellers vil delstatspolitiet flå deg levende."
    Elizabeth reiste seg. "Jeg vet hva jeg gjør."

---

Man kan ikke like alt, heller ikke når det gjelder bøker av forfattere man liker.

Etter noen års stillhet og endelig kom John Hart tilbake med ny bok, men det ble dessverre ikke et gledelig gjensyn, i hvert fall ikke for min del. Noe som er kjipt siden jeg er glad i forfatteren ellers, men dette ble bare et gigantisk mageplask. Det er som om man har gledet seg til noe, også blir det ikke helt som man har forestilt seg det. Det er en skikkelig nedtur. Og så prøver jo man å ikke ha forventninger for da er det lettere å ta sorgene på forskudd. Ikke lett å finne den balansen hele tiden.

Mange problemer på en gang
Elizabeth Black er i hardt vær om dagen etter en avgjørelse fra hennes side, så hun er ikke spesielt populær for tiden av den grunn.  Hun tok livet av to kidnappere for å redde en jente, men ikke alle er enig i dømmekraften hennes og hvordan hun håndterte den saken generelt, så hun må forsvare seg til tross for at hun reddet et liv i tragedien. Samtidig blir et spøkelse fra fortiden sluppet ut etter mange år i fengsel som skaper mer bryderi for henne. Kommer hun til å vinne tilliten til sjefen og medarbeiderne sine igjen eller vil de alltid tro at hun skjuler noe for dem? Som om dette ikke er nok, blir et lik funnet i et gudsforlatt sted, bokstavelig talt i en nedslitt kirke langt ute i huttuheita.

Så det er mye som skjer fra alle kanter og det er småspennende partier her og der, men det er ikke nok. Selv om Elizabeth ikke er særlig godt likt av de andre i boka, får jeg sansen for henne for hun står på sitt og gjør det som kreves av henne. Hun gjør det som føles er rett for henne. Hart skriver fremdeles godt. Han er fremdeles meget god på karakterbeskrivelser og atmosfære, men her var han ikke like god som før når det gjelder spenningsnivå og thrillerfaktorer, som er hans sterke kort ellers. Syntes ikke Syndenes forlatelse var like interessant som de andre bøkene jeg har lest av ham; Ved elven og Brødrene fra Iron House som er sterke bøker på hver sin måte og som virkelig er spenningsbøker. Dette bleknet i forhold til det han tidligere har skrevet og det er synd siden man er glad i forfatteren ellers, men forfattere har tross alt sine oppturer og nedturer de også.   

God skikkelse i hardt vær
Det er vanskelig å påpeke nøyaktig hva som er "galt" med boka, men den fenget rett og slett ikke, og temaet var heller ikke medrivende. Det føltes ikke som en John Hart bok på noen måte. Opplevde de andre bøkene hans som mer strammet opp enn denne. Liker at flere ting skjedde på en gang, men likevel var det litt dvask og flere partier var uinteressante. Er ikke spesielt glad i kvinnelige autoriteter eller autoriteter generelt, men fikk sansen for Elizabeth Black som er omtrent det eneste positive med denne boka. Hun står på sitt og viser sin menneskelige side til tross for at ikke alle er like fornøyde med det hun gjør og hvordan hun er. Hun prøver å stå gjennom det hele i denne vanskelige tiden hun gjennomgår. Man får sympati for henne.

Vet ikke helt hva mer jeg skal si om boka for jeg ble så utrolig skuffet. Endelig en bok av John Hart og så tenker man etter at den er ferdiglest; "Var det alt?" Det er den følelsen man sitter igjen med. Det er leit. Har sett at den har fått en del firere og femmere som er svært positive terningkast i mine øyne, men føler virkelig ikke at Syndenes forlatelse var på det nivået. Jeg dømmer ikke noen som likte boka, bare så det er sagt, slik at det ikke blir noen misforståelser. Alle har rett til å like de bøkene de liker og omvendt, og det er noe jeg alltid respekterer. Denne boka hadde bare ikke den samme kraften som de tidligere bøkene hans og ga ikke den samme lesegleden. Plottet var bare ikke interessant nok og ikke mange karakterer fascinerete like mye som i hans tidligere bøker, og følte at en del av suspensen var fullstendig borte.

Jaja ... uansett, jeg gir ikke opp John Hart på grunn av denne boka. Jeg vet han kan bedre og jeg har fremdeles lyst til å lese hans andre bøker jeg ennå ikke har lest: Det siste barnet og Løgnenes konge. Og så håper jeg at han kommer sterkere tilbake neste gang,

---

Bakpå:

Politihelt eller dødsengel? Elizabeth Black er en omstridt politibetjent som egenhendig har reddet en ung jente fra en låst kjeller og drepte to brutale voldtektsmenn. Politimannen Adrian Wall blir endelig løslatt etter tretten års fengsling og mishandling for et drap han kanskje ikke har begått. Den første han møter er en fjortenåring som venter med en revolver for å hevne drapet på sin mor. Men gutten er Adrians minste problem - han er erkjenner snart at livet er like utrygt utenfor som innenfor murene. Imens blir et lik svøpt i mykt lin oppdaget på alteret i en forlatt kirke dypt inne i skogen.

Etter fire år er endelig den litterære thrillerens mester tilbake, og det med et storverk som vil ta pusten fra hans mange lesere. John Hart ern den eneste forfatteren som har vunnet to Edgar - priser på rad for beste roman (for Det siste barnet og Ved elven), og denne gangen har han overgått seg selv. Syndenes forlatelse er besettende lesing - breddfull av drivende spenning og dyp innsikt i de skakkjørte skikkelsenes mørkeste motiver og drifter.

---

Originaltittel: Redemption Road
Norsk tittel: Syndenes forlatelse
Forfatter(e): John Hart
Sjanger: krim, thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 555
Forlag: Thomas Dunne Books
Norsk forlag: Font
Utgitt: 2016 
Min utgave: 2016 (Innbundet)
Lest: 22.08. - 11.09. 2016
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 2 ("Enkelt" og greit plot, men det var ikke noe spesielt som engasjerte eller interesserte i lengden).
Tittel: 2 (Oppbrukt og kjedelig tittel i grunn. Vekker ingen nysgjerrighet hos meg).
Omslag: 2 (Kjedelig og en smule tamt. Liker ikke omslag med overdrivelser heller, men en mellomting).
Baksidetekst: 2 (Tja, litt skeptisk om det er min type bok til tross for at jeg liker krim.
Skrivemåte: 4 (Man får et glimt av den gode, gamle Hart i noen partier av teksten, men ikke like sterkt som før. Teksten har ikke den samme kraften og suspensen som han vanligvis bruker).
Favorittkarakter: Eliabeth Black som prøver å stå i mot andre og samtidig prøver å forsvare sine handlinger samme hva andre mener om det. Hun tror på det som er rett å gjøre.
Slutten: 3 (Ikke helt det store, hverken overraskende eller tankevekkende).
Høydepunkt: Hovedkarakter som man får sansen for og som står på sine krav til tross den vanskelige situasjonen hun er i, og noen spenningskurver underveis er det.
Lavpunkt: Ikke den samme gnisten i denne boka som i de andre bøkene jeg har lest av Hart og mye av suspensen han er kjent for uteblir, dessverre. 
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016

---