21. februar 2016

En liste for livet av Lori Nelson Spielman - når de døde prøver å bestemme over ditt liv ...


"Hun var en helgen. Så da hun gjorde meg til testamentfullbyrder og forklarte planen hun hadde lagt for deg, lovet jeg henne at jeg skulle sørge for at den ble gjennomført." Ansiktet lyser av beinhard bestemthet. "Og tro du meg, det skal jeg."

Ikke alltid lett å ta egne valg.

Bretts liv blir satt på prøve da moren hennes dør. Brett jobber i familiefirmaet og får ikke den jobbstillingen hun hadde sett for seg. I stedet får hun vite gjennom morens testamentsfullbyrder at moren hennes hadde funnet en liste som Brett skrev som tenåring. Hun hadde funnet det og tatt vare på det. Hennes avdøde mor vil at Brett skal gjennomføre listen over ønsker i livet Brett skrev for flere år siden. Men hvordan skal Brett klare å gjennomføre det siden noen av punktene er håpløse, og ønskene har vel forandret seg med årene? Vil hun følge trofast denne listen?

Man vet hva man får av chick - lit
Når man leser en slik bok, er det lite som overrasker. Chick - lit er vel sjangeren jeg leser minst av. Grunnen til det er enkel: opplagt, mye overdrivelse og mye av det samme skjer. Dette er egentlig mer roman enn chick - lit, men skrivemåten har så mye chick - lit over seg. Tonen har mye overdrivelse og dramatiserer ofte av noe lite. Et lite problem blir gjerne til noe større. Det er slik jeg ser på chick-lit sjangeren, men jeg sier ikke nei til variasjon og ta en utfordring.

Dette er langt fra min mørke komfortsone. Som kjent er jeg ikke spesielt glad i lystige, men også sårbare "finn deg selv" romaner. De blir ofte klisjefylte og det vanlige man får. Det gjelder også denne. Her får vi en romanfigur som håper på å bli verdsatt, men istedet må hun gjennom noe hun egentlig ikke vil, og spørsmålene er: Kommer hun til å fullføre morens ønske? I så fall, kommer hun til å gjøre det fordi moren ønsker det, eller er det for Bretts egen del? Mye skjer underveis, og man klarer ikke å la være å undre hva man selv ville ha gjort og reagert i samme situasjon.

Det betyr ikke at det er nok i en slik roman. Denne type roman er ikke dype eller særlig filosofiske. Heller lettlest og stort sett vektløs. I slike romaner er det veldig opplagt hva som skjer videre. Vi finner det ut lenge før hovedpersonen selv vet hva som foregår og hvordan dette vil slutte. Det som prøver å overraske, blir avslørt for tidlig. Det byr på lite utfordringer for lesere.

Sorg og tap
Det boka skal ha ørlite ros for er sorgen hovedpersonen Brett føler for morens bortgang. Hvordan takler man sorg og bortgang? Det er jo en kjent sak at man takler og håndterer sorg og tap på forskjellige måter. Det varierer veldig fra person til person. Hvordan går man videre i livet etter å ha mistet noen i livet sitt som har betydd så mye? Og mye av vendingen livet har tatt får Brett til å spørre seg om hun har tatt riktige valg i livet.

Ellers er det ikke så mye mer å nevne om En liste for livet, for som nevnt er dette ikke en dyp roman og ikke særlig tankevekkende, men heller en "man vet hva man får" bok. En perfekt bok hvis du vil finne noe å lese til våren/sommeren, eller bare vil ha noe å flykte fra hverdagen med.

Bakpå:

Brett har for lengst glemt den gamle listen hun som tenåring laget seg over mål i livet: - lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus - osv.

Nå er hun 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Da moren dør, blir Bretts verden snudd på hodet. I stedet for at hun blir utpekt som ny direktør i familiefirmaet, får hun fyken, og før hun får sin rettsmessige arv, har moren bestemt at hun må fullføre de resterende punktene på listen.

Brett, som er knust av sorg, kan ikke forstå hvorfor moren har gjort dette mot henne. Dessuten er det ikke alle punktene som lar seg fullføre. Hvordan skal hun for eksempel klare å etablere et forhold til faren sin, som døde for flere år siden? Og hvorfor har ikke moren strøket over "finne kjærligheten"? 

Originaltittel: The Life List
Norsk tittel: En liste for livet
Forfatter(e): Lori Nelson Spielman
Sjanger: roman, chick - lit
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
335
Forlag: Bantam
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2013 
Min utgave: 2015 (heftet)
Lest:
09.11.2015 - 15.11.2015
Kilde:
forhåndseksemplar
Plot
: 3 (Forutsigbart og litt for jentete konsept for meg).
Tittel:
  4 (Passer godt til innholdet, men likevel er det ingen tittel som fenger eller frister noe særlig).
Omslag: Kan ikke dømmes i og med at jeg fikk et forhåndseksemplar som ser helt annerledes ut. 
Baksidetekst: 2 (Synes ofte at baksidetekster er for lange, spesielt i chick-lit sjangeren, og mye blir avslørt, og det er en sjanger som man ikke trenger å gjette seg til).
Skrivemåte
:
3 (Typisk chick-lit aktig tone med mye overdrivelse og drama).
Favorittkarakter:
Ingen skilte seg ut til å bli noen favoritt. 
Slutten: 2 (Akkurat som forventet).
Høydepunkt: Lettlest og tar opp viktig tema om sorg og savn.
Lavpunkt: Ville ha foretrukket denne mer som en vanlig roman uten chick-lit tonen. 
Terningkast: 2
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2015

16 kommentarer:

  1. Ikke en innertier for deg dette her nei, det kunne jeg tenke meg. Da er nok de to du holder på med no mer din gate :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, du har nok rett i det. Jeg liker jo romaner også og har lest mange gode romaner, men jeg liker dem ikke når de blir overdøvet av chick-lit tonen. Det ødelegger på en måte alt:) Når jeg leser romaner foretrekker jeg dem som er skrevet med nøktern tone:)

      Slett
  2. Jeg leste denne i fjor, og likte den veldig godt. Jeg skrev til og med at den var den perfekte sommerboken, så akkurat der er vi enige. Men vi har nok ganskje forskjellig smak vi to, jeg liker det lette lyse og du foretrekker det mørke og kanskje litt dystre. Hadde vært innmari kjedelig om alle skulle like det samme, ikke sant? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det stemmer. Hvis alle hadde likt det samme om alt så hadde det vært en temmelig grå verden. Jeg har ikke noe i mot å lese lys sjanger, men foretrekker heller det mørke og dystre. Det er det som fascinerer meg best av en eller annen grunn. Sånn har det alltid vært:) Synes det er utfordrende og jo mørkere det er, jo bedre er det:) Jeg er vanskelig å sjokkere;)

      Men en grei sommerbok er dette hvis man vil slappe av med noe lett:)

      Slett
  3. Jeg ble overrasket over hvor masse jeg koste meg med denne, for i utgangspunktet er jeg fullstendig enig med deg. Likevel fikk jeg altså en fin leseopplevelse. Det trengte jeg så inderlig, for på daværende tidspunkt var jeg alvorlig leselei. Det som bekymrer meg er at jeg leser nok en dameroman for tiden. Hva har skjedd med meeeeeeeeeeeeeeeeeg! :-O

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, morsom kommentar:) Ser det er mange som har kost seg med denne boka så det er helt sikkert noe galt med meg;) Jeg har ikke noe i mot slike bøker, men liker ikke slike overdramatiske toner som chicl lit har en tendens til å bruke. Det blir too much hvis du skjønner hva jeg mener?:) Men greit å finne en bok som hjelper noen fra reading slump. Jeg er i en liten reading slump selv. Hvorfor aner jeg ikke. Savner å lese en bok som tar meg med storm:)

      Slett
  4. Jeg leser heller ikke mye chick-lit, det blir ofte alt for opplagt. Det ender ofte med en irritert meg, som har lyst til å sende boka veggimellom ;) Når det er sagt så falt jeg pladask for chick-lit dronningen Helen Fielding sin serie om Bridget Jones. Jeg forsøkte meg på Shopaholic-serien til Kinsella, tanken på den gjør meg fortsatt kvalm. Likevel, jeg har ikke noe i mot en bok som er skrevet for glede, for en happy ending og for å skape gode følelser og et øyeblikks lykkefølelse hos leseren. Denne boken ble jeg nysgjerrig på, kanskje spesielt fordi du ikke likte den, og Ellikken mener hun er enig, men likevel falt for historien.

    SvarSlett
    Svar
    1. Der er jeg enig med deg. Chick -lit blir opplagt og da får man lyst til å slenge vekk boka når som helst. Jeg har ikke noe i mot bøker som skaper glede, og har en lystighet over seg, men når tonen blir overdramatisk så blir jeg bare oppgitt. Så jeg har vel ikke funnet den rette chick - lit boka, hehe. Leste den første Bridget boka for mange år siden da jeg ikke hadde blogg og syntes at den var helt ok. Kinsella har jeg hørt mye om og vært nysgjerrig på, men lurer alltid på om jeg skal ta sjansen:) Hadde vært artig om du valgte å lese En liste for livet og hørt hva du synes om den:) Meninger er interessante, samme om man er enige eller ikke. Synes personlig at delte meninger er mer innteressante:) Ser også at du leser Odinsbarn for tiden og håper du liker den:)

      Slett
    2. Jeg kan si at jeg har sansen for Odinsbarn nå, men det tok meg faktisk sikkert over 100 sider før jeg følte jeg var inn i boka. Det er jeg litt overrasket over.

      Jeg skal notere ned tittelen bak øret, men akkurat nå så har jeg huset fullt av masse spennende pensumlitteratur. Helt greit når man skal studere bøker fra favorittsegmentet sitt :D

      Slett
    3. Hadde den samme følelsen da jeg leste Odinsbarn. Man trengt litt tid før man kom seg inn i det. Slik er det med noen bøker har jeg merket:)

      Har masse litteratur på vent jeg også. Sliter litt med prioritering, men heldigvis er det ingen tidsfrist på noen av bøkene;)

      Er sikker på at det er mye variert og spennende lesestoff i pensumet. Da jeg studerte allmenn litteraturskap så måtte vi til og med studere deler av bibelen. Husker jeg ikke likte det så godt med tanke på at jeg er ateist, hehe:)

      Slett
  5. ser at du leser "fordi overlevelse ikke er nok" det gjer eg og! og er nesten forelska i boka, hehe:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Morsomt sammentreff:) Jeg har ikke kommet så langt i boka ennå, så det er for tidlig å gjøre opp en mening for den så langt. Jeg skal lese mer i den i natt:) Gleder meg til din mening når du har ferdiglest:)

      Slett
    2. Nå er eg ferdig, med boksnakk på bloggen <3 Likte den svært godt! Skal du anmelde den? :)

      Slett
    3. Hei! Selvfølgelig skal jeg anmelde den. Jeg anmelder alle bøker jeg leser, både de jeg får fra forlag og de jeg kjøper selv. Jeg må lese ferdig boka først og jeg er usikker på når det blir anmeldelse for jeg ligger etter med ca 15-16 anmeldelser for jeg har slitt litt med formen i de siste årene så ting går ikke så fort lenger. Men jeg gjør så godt jeg kan. Anmeldelse kommer, men når kan jeg ikke love. Lover å gi deg beskjed når den tid kommer hvis du ønsker det:)

      Slett
  6. God helg til deg og! Du er jammen god som anmelder alle bøkene du leser da! Det krever sikkert litt når formen ikke er på topp! Jeg "anmelder" bare de jeg har lyst til, hehe! Men jeg tar ikke bloggen min så på alvor, tar pause i hytt og pine gjør jeg også!
    Liker godt å lese andres meninger om bøker jeg selv har lest, jeg følger bloggen din på bloglovin, så jeg får nok med meg når den kommer !

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, og i lige måde:) Jeg har anmeldt bøker i nesten ti år nå (ti års jubileum i august), og jeg får dårlig samvittighet hvis jeg ikke anmelder alle bøkene jeg leser og dessuten så er bokblogging stort sett den eneste hobbyen jeg har for tiden, ved siden av lesing:) Siden det går litt trått ellers i lviet, så har jeg bokblogging å bruke litt tid på, og det er jo bra:) Er jo avhengig av å få tiden til å gå og lesing og bokblogging er jo ikke det dummeste man kan gjøre:) For når man er hjemme og trør og ikke har en jobb å gå til, så blir det fort stuslig, så da er det greit å ha noe å gjøre:) Og bloggen har vært en stor del av livet mitt lenge nå, så den er god å ha. Interessant å skriv egne vurderinger av det man leser og lese andres:)

      Takk for at du har satt bloggen min på bloglovin. Det settes pris på og alltid hyggelig å få kommentarer for da føles det ikke ut som om man "snakker" med seg selv når man skriver noe på bloggen, hehe:)

      Slett