Den ubehagelige sannheten av William Landay - nesten like ubehagelig som tittelen, men bare nesten ...

"Så han var bare her på ferie?" "Jeg tror det. Litt av en ferie ..."     Vi sto over liket av Danzinger og ristet på hodet. Jeg husker at jeg traff denne Danzinger. Han vinket litt sjenert, smilet forsvant nesten under kanten på barten hans. Vi møttes på fortauet foran stasjonen. Hei, sa han, du må være politisjef Truman ...

Stødig krim.

I fjor leste jeg Til Jacobs forsvar av samme forfatter og jeg fikk veldig lyst til å lese flere bøker av ham. Skrivemåten hans kommer sikkert ikke til å fenge alle fordi han har en noe spesiell skrivemåte som gjør det hele mer virkelig. Noen vil like det, andre ikke. Men hans skrivemåte, til tross for at den ikke er helt som andres skrivemåte, er veldig bra og troverdig. For noen kan det nok bli litt tung lesing. Bøkene hans er ingen lettlektyrer, men det er bøker med innhold og realisme.

Ung hovedrolle i et hardt yrke
Ben Truman er  kun 24 år gammel, men han har allerede rukket å bli den yngste politisjefen i hans hjemsted. Hans far var tidligere politisjef og moren hans hjemmeværende og fikk tidlig Alzheimers. En dag oppdages det et lik i en hytte i et hytte/sommerhus - område i nærheten og personen som er død var aktor. Ben som bare er vant til små og upromblematiske oppgaver å ta seg av, er innstilt på å løse denne saken. Men han gjør sine feil og Bostonpolitiet mener de bør overta saken (siden liket opprinnelig er fra Boston). Ben mener at siden drapet skjedde i hans distrikt, hevder han at han har full rett til å delta i etterforskningen til tross for at han ikke har mye erfaring. Under etterforskningen finner de ut at drapet har en sammenheng med noe som skjedde for rundt tjue år siden. Og Ben møter på mange utfordringer underveis.

Den ubehagelige sannheten er som sagt den andre boka jeg har lest av samme forfatter, men til tross for at Til Jacobs forsvar ble oversatt før Den ubehagelige sannheten så er Den ubehagelige sannheten forfatterens debutbok og Til Jacobs forsvar hans tredje bok i følge hans kronologiske utgivelsesliste. Jeg må innrømme at denne boka ikke var like nervepirrende og intenst som Til Jacobs forsvar, som hadde en helt annen tone og oppbyggning, men Den ubehagelige sannheten var heller ikke verst. Personlig mener jeg at jeg ikke kom under huden på karakterene som i hans forrige bok. Man ble ikke godt nok kjent med dem, og handlingen var heller ikke like intenst. Det positive med denne boka er at den konsentrer seg ikke bare om kun en sak, men har flere aspekter. Vi får vite om Bens indre demoner, barndommen hvor ikke alt var enkelt med foreldre som ikke alltid gikk overens, og Ben som i jobben prøver å ta seg av innbyggerne på godt og vondt. Samtidig blir han ikke respektert av andre bestandig fra samme yrke i og med at han er så ung.

William Landays varemerke
Er det noe William Landay (som sluttet som aktor for å bli forfatter) er dyktig til så er det å beskrive menneskelige relasjoner. Og i denne boka som i Til Jacobs forsvar, handler det mest om far og sønn forhold. De blir ofte satt på prøve til tross for at de stort sett går overens. De har sitt å slite med og likevel prøver de å være omgjengelige og støttende. Forfatteren er også dyktig på å omgjøre gode personer til «onde» og omvendt. Han prøver å lure lesere med hvem man skal stole på og ikke. God til å beskrive personlighetene og handlingene. Det er nesten som å være der selv. Til tross for at boka har mange kvaliteter, har den noen mangler. Den kryper ikke under huden slik som Til Jacobs forsvar gjorde, og man blir ikke like knyttet til persongalleriet og det var et savn. Og Den ubehagelige sannheten var litt for opplagt i motsetning til den forrige boka av William Landay jeg leste. Denne grep meg ikke like mye.

Kan ikke sammenlignes med "Til Jacobs forsvar"
Den ubehagelige sannheten er det egentlig ikke så mye mer å si om for jeg vil for all del ikke avsløre noen verdens ting. Dette er en hardbarket bok som ikke er for alle. For noen kan nok denne boka virke en smule tørr, og for andre vil den nok virke for hard og brutal. Hvis du skal prøve deg på å lese en bok av denne forfatteren, anbefaler jeg deg å lese Til Jacobs forsvar først til tross for at dette (Den ubehagelige sannheten) er hans debutbok. Og man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge for det er ingen faste karakterer med. En grei krimbok som er verdt å lese, men William Landay kan bedre. Synes denne ble noe tam til tross for hardbarket innhold. Jeg er vant til hardbarkede bøker så jeg forventet noe mer, men usikker på hva. Muligens noe mer sjokkerende. Selv om denne ikke kan sammenlignes med Til Jacobs forsvar så ser jeg ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av William Landay.

Bakpå: BEN TRUMAN ER BARE 24 ÅR GAMMEL da han «arver» politisjefjobben på hjemstedet av sin far. Da Ben oppdager liket av en fremtredende aktor fra Boston – distriktet i en lokal hytte, forandrer livet seg dramatisk. Han har aldri etterforsket noe mer alvorlig enn et og annet tilfelle av hærverk, og gjør en rekke nybegynnerfeil. Saken overtas av Bostonpolitiet, mem Ben mener at siden drapet skjedde på hans hjemmebane, bør han være en del av etterforskningen. Det toleres så vidt, men spørsmålet er hvor lenge. Ben avdekker en hemmelig historie om mord og hevn som strekker seg tilbake tjue år. Det hele tar svært uventende og sjokkerende vendinger. «Svært overbevisende ... Markerer begynnelsen på et viktig nytt talent.» The Guardian

Originaltittel: Mission Flats 
Norsk tittel: Den ubehagelige sannheten
Forfatter(e): William Landay
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 430
Forlag: Dell Publishing Company
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2003
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 16.08. - 23.08. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (God plot med flere vinklinger).
Tittel: 5 (Boka er tross alt ubehagelig og kryper litt under huden, men bare litt).
Omslag: 5 (Vakkert og stemningsfullt. Ikke helt i stil med tittelen, men det gjør ikke noe).
Baksidetekst: 4 (Gir meg lyst til å lese).
Skrivemåte: 4 (Han skriver godt som vanlig, men jeg savnet mer driv og det sentimentale som han brukte i den forrige boka jeg leste av ham).
Favorittkarakter: Ben Truman, som har viktig jobb i ung alder, men likevel er han jordnær.
Slutten: 3 (Ikke helt det store, men mer som forventet).
Høydepunkt: Enda en bok av William Landay og likte at boka hadde flere ting å forholde seg til og ikke bare en sak. Samtidig fikk vi vite mye om bakgrunnen til Ben.
Lavpunkt: Savnet noe mer sjokkerende og boka gjorde ikke stort nok inntrykk.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---