7. desember 2014

Jellicoe Road av Melina Marchetta - godt språk og konsept, men lite handling

JEG SUSER AV GÅRDE på sykkelen. Jo større fart, desto mindre tankevirksomhet og det passer meg helt fint å være tankeløs. Jeg tråkker hardt, blir svett i ansiktet, og hendene knytter seg rundt håndtakene til jeg blir nummen av blodmangel i hendene. Jeg tråkker i vei med lukkede øyne, og vi fyker frem, sykkelen og jeg, som om den hadde sin egen vilje og jeg var uten kontroll. Plutselig sladder jeg brått til siden og oppdager at jeg er fremme ved stupet, bare centimeter fra å kjøre utfor kanten.
Jeg kommer nok til å ende opp på svartelista etter denne anmeldelsen, tenker jeg, for alle som har lest boka virker som de ble fullstendig forelsket i den, men det ble dessverre ikke jeg ....

Ingen andre steder er som Jellicoe Road. Taylor liker det stedet selv om hun blir fraktet dit på en måte hun ikke kommer til å glemme. Først blir hun etterlatt av sin mor da hun går inn på en kiosk for å gå på do. Moren hennes kjører i fra henne, og en kvinne som heter Hannah plukker Taylor opp og tar henne med til Jellicoe Road. Hannah blir hennes nåværende verge og Taylor begynner på internatskolen. Internatskolen består av interne "kriger" blant elevene hvor de "kriger" om hvem som får beholde hvilke områder ved Jellicoe Road. Taylor kommer over et manuskript som Hannah har skrevet, og Taylor er sikker på at det manuskriptet har noe med moren hennes å gjøre, og hun er desperat etter å finne ut hvorfor moren forlot henne. Og en dag da også hennes verge, Hannah forsvinner, blir Taylor mer rådvill enn noen gang, og er villig til å gjøre alt hun kan for å finne ut mer om sin egen fortid og morens. Det er noe som ikke stemmer, Hannah også kan ikke bare forsvinne uten grunn og Taylor har bestemt seg for å løse mysteriet om fortiden.

Hadde så vidt hørt om boka da jeg fikk den i postkassa. Jeg foretrekker å lese bøker på originalspråket, men bøkene jeg får fra forlag er oversatt, så jeg leser det jeg får. Så dermed ble det slik. Boka er både vakker og vemodig på mange måter. Vi blir kjent med en rekke sårbare mennesker som har opplevd det ene og det andre oppgjennom livet, og samme hvor gamle de er eller unge, prøver de å finne seg selv; prøver å finne ut hvem de er. Det er ikke alltid like lett å vite. Hvem er man egentlig? Og er man på et sted hvor man hører til? En bok som stiller vanlige menneskelige spørsmål mellom linjene. Vi blir kjent med Taylor som prøver å finne sin plass i ett nytt miljø, tilhørighet, og hennes søken etter fortiden. Vi blir også med på hennes noe keitete væremåte blant andre. Hun har sin egen måte å være på, og hun bryr seg om menneskene rundt seg. Vi blir vitne til hennes liv gjennom vennskap og kjæresteri.

Boka har godt språk. Det flyter og det virker muntlig. Det oppleves ikke som anstrengt eller tilgjort som jeg opplever med mange andre bøker når det gjelder språk. Historien begynner spennende, men den ødelegges desvverre av noen faktorer, i alle fall for min del. Det som irriterer meg mest er øyeblikk kjærlighet. Ungdommer som forelsker seg i hverandre og blir sammen med en gang. Det er så oppbrukt, spesielt i ungdomsbøker og er lite troverdig. I bøker, spesielt i ungdomsbøker tar ikke folk seg tid til å bli kjent med hverandre før de starter et dypere forhold og det er irriterende, men bortsett fra det hadde boka et lovende konsept og et godt utganspunkt. Jeg fikk en liten Home & Away - feel mens jeg leste boka. (Ja, jeg innrømmer at jeg ser på serier som Home & Away, Hotel Cæsar og I gode og onde dager. Noe må jo jeg også ha å gjøre ....) Men grunnen til at jeg fikk Home & Away - feel mens jeg leste boka er at den er skrevet av en australsk forfatter og hun beskriver ett lite samfunn der alle kjenner alle og tar vare på hverandre, i både gode og dårlige perioder, veldig typisk Home & Away.

Jellicoe Road er en fin, vakker, varm og tankevekkende bok med spennende karakterer. Selv om boka virket svært lovende i begynnelsen, ble jeg ikke helt overbevist. Mysterien er god, men for meg ble det dessverre for forutsigbart. Men karakterene er spennende i seg selv og det redder boka selv om mysterien for min del var forutsigbar. Mange har allerede og vil nok falle pladask for denne boka, men jeg ble dessverre ikke en av dem. En fin bok på mange måter, men syns boka manglet noe. Jeg vet bare ikke hva. Noen løsninger ble litt for lettvint. Men helt klart en fin bok å få med seg.
Bakpå:
SOM BARN BLIR TAYLOR forlatt på 7 - Eleven av moren sin. Seks år senere innhentes hun av fortiden, når enda en person forsvinner i Taylors nærhet, mens en annen vender tilbake. Samtidig pågår gjengkrigen på Jellicoes internatskole for fullt, og et manuskript viser seg å inneholde nøkkelen til Taylors fortid. Hvem var barna som var med på det fryktelige for nesten 22 år siden? Er deres skjebne sammenflettet med Taylors?

Jellicoe Road er ikke bare en spenningsladet roman som tar et godt tak om leseren fra første side. Det er også en vakker, rystende og intrikat skildring av to generasjoners vennskapsbånd som viser hjerteskjærende likheter med hverandre. Som leser dras du inn i et finmasket nett som spenner seg over tid og rom.
Original tittel: On the Jellicoe Road
Norsk tittel: Jellicoa Road
Forfatter(e): Melina Marchetta
Sjanger: roman, mysterie
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 293
Forlag: Penguin Australia
Norsk Forlag: Heinesen (virker ikke som de har hjemmeside som jeg kan linke til)
Utgitt: 2006
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 29.11. - 05.12. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
5 (Vakkert og småspennende).
Tittel
:
4 (Virker nesten litt poetisk).
Omslag:
5 (Fine fargekombinasjoner, og jeg får lyst til å gå inn i selve bokomslaget).
Baksidetekst:
4 (Forventer ikke helt det store, men får likevel lyst til å lese boka).
Persongalleri:
4 (Ikke alle karakterene skiller seg ut selv om noen er spennende. Skulle ønske jeg ble enda bedre kjent med noen av dem).
Skrivemåte:
5 (Godt språk og gode beskrivelser). 
Favorittkarakter: Jude. Vil ikke røpe hvorfor for da røper jeg altfor mye. 
Slutten: 4 (Litt som forventet og da blir jeg litt skuffet. Savner å bli overrasket).
Høydepunkt: Vakker og vemodig stemning, og sterke karakterer. 
Lavpunkt: Men for meg som har lest mange mysterier, så ble dette altfor lett for meg å løse. Som sagt, jeg savner virkelig å bli overrasket.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

6 kommentarer:

  1. Jeg er en av de som likte boka godt. Men mye av spenningen i å lese andres omtaler er jo hva de ikke er enige i. For meg var det ikke et savn etter mer handling og mysteriet var ikke viktig. Det var stemningen og skildringene av vennskapene som fanget meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg, delte meninger er mye mer interessant:) Jeg savnet det du ikke savnet i boka. Jeg savnet mer dybde i mysteriet og flere tråder. Skildring av vennskap osv ble for typisk for meg:/ En fin bok for all del, men savner noe nytt og sprekt:)

      Slett
  2. Jeg ble ikke helt forelsket jeg heller. Jeg likte boken og historien. Men det var som om noe manglet et eller annet sted uten at jeg kan klare å si noe mer fornuftig om det :-) Ønsker deg en fin adventssøndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å vite at jeg ikke er den eneste for det er så mange som har denne boka som en av sine favoritter. Og jeg hadde den samme følelsen som deg. Det var noe som manglet. Det lille ekstra. Savnet mer spenst og noe mer med mysteriet. Det ble for lettvint.
      Ha en fin adventssøndag du også:)

      Slett
  3. Nei nå altså! *Stormer ut herfra i sinne" Hi hi, neida, sånn er livet, noen bøker liker man bedre eller dårligere enn andre. Personlig likte jeg Jellicoe Road veldig godt da jeg leste den i 2009/2010. Jeg blir fortsatt varm innvendig av å tenke på innholdet og ikke minst forfatterens skrivestil som jeg liker veldig godt(jeg har lest to andre av hennes samtidsromaner for ungdom, superspent på fantasyromanene hennes for så langt har jeg ikke kommet enda). Ha en flott kveld frøken, og kos deg med en god bok hvis du kan :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff, sorry Mari. Ikke meningen å gjøre deg opprørt, altså:)
      Jeg likte skrivestilen hennes godt jeg også, men skulle ønske boka hadde mer innhold. Vakker bok på mange måter, men følte den var forutsigbar og det var noe som manglet. Et eller annet. Huff, føler meg slem og kritisk, men er alltid ærlig.
      Jeg klarte bare ikke å like boka like mye som mange andre gjør:/ Helt sikkert noe galt med meg haha.

      Og takk for det. Og ha en fin kved du også, og beklager for sent svar fra meg. Jeg koser meg alltid bøker, men ikke alle bøker faller i smak dessverre, men jeg gir meg ikke. Bøker har tatt meg med storm før og det må da kunne skje igjen:)

      Slett